Forsker vil ha mer svømmeopplæring i kaldt hav og innsjøer

Det sier forsker og førsteamanuensis Dagmar Dahl ved Nord universitet.

I forskningen sin har hun sett nærmere på to skoleprosjekter i Norge der ungene har fått svømmeopplæring utendørs, noe som for øvrig var veldig populært blant ungene.

Med bakgrunn i både egne erfaringer og forskning er hun tydelig på at mer av svømmeopplæringen må skje utendørs i kaldt hav, innsjøer og elver.

Annen forskning viser ifølge Dahl at bare to prosent av svømmeundervisningen i Norge foregår utendørs.

– Å svømme i en hall er ikke godt nok

– Det å svømme i en hall der vannet er mellom 26 og 30 grader, gjør ikke ungene i stand til å mestre situasjonen om de skulle havne i vannet utendørs, sier hun.

– Samtidig er det ganske kaldt i hav, elver og innsjøer i Norge det meste av året. Så kuldesjokk kan inntreffe også på sommeren, legger hun til.

Selv er hun en ivrig issvømmer. Kuldesjokket har hun lært seg å mestre.

Se video nederst i artikkelen. (Produsent: Adrian Svensen Bensvik.)

Den dagen vi møter Dagmar er hun på stranda i Kvalvika i Bodø, iført badehette, hansker og svømmedrakt. Havtemperaturen måler 3,5 grader, med andre ord: iskaldt. På land er det tre-fire minusgrader. Det frister ikke å bade akkurat.

– Isbading gir et kick av glede og energi

Men Dagmar gjør det gjerne, året rundt, sammen med venner i isbadegruppen Bodø Penguins.

Selv er hun den eneste svømmer i verden som har svømt over Saltstraumen hele to ganger, noe som er en riktig stor utfordring selv for en som henne.

– Det var kun mulig ved strømsnu. På det meste er det opp til tjue knops fart på vannmassene. Men selv under strømsnu holder strømmen god fart.

– Jeg måtte kjempe noen ganger for å svømme gjennom den, før jeg kom meg over og var velberget på land igjen.

Turen var godt forberedt med både trening og sikkerhetsteam sammen med henne.

Nå etter ti minutters svømmetur i Kvalvika, med snødekte fjell og holmer som naturlig ramme, har huden fått en rødlig hudtone. Men hun fryser ikke nevneverdig.

– Det er nærheten til naturen og endorfin-kicket som er den store opplevelsen. Det er bare helt deilig, sier hun.

– Men for dem som er uvant med å bade i iskaldt vann, kan det være ganske utfordrende ved første forsøk, poengterer hun.

Hva skjer med kroppen når du havner i iskaldt vann?

Noe av det mest sentrale både for unger og voksne som frivillig eller ufrivillig må takle det å havne i kaldt vann utendørs, er å mestre det forskeren kaller kuldesjokket.

Kuldesjokket og responsen på det er det som skjer med kroppen din der og da i det iskalde vannet.

– I Norge, med sin lange kyst, er det essensielt at mange har prøvd det på kroppen om en skulle være så uheldig å falle i vannet, enten fra båt eller ved å gå gjennom isen, mener hun.

Hyperventilering og økt blodtrykk

– Det skjer en del fysiologiske endringer med kroppen når den plutselig omsluttes av iskaldt vann. Blodtrykket øker. Noen blir andpustne eller hyperventilerer. Blodårene trekker seg sammen og hender og føtter blir kalde.

– Det er avgjørende å komme gjennom denne første reaksjonen. Det handler om å gjenvinne kontroll over pusten, sier forskeren.

– Mennesker med for eksempel hjerte- og karsykdommer bør være forsiktige og rådføre seg med legen sin før de hopper ut i vannet, sier hun.

Hun legger til at for friske mennesker er det ikke noe problem å svømme i kaldt vann i en begrenset tid, så lenge man etterpå har gode rutiner for å bli varm igjen.

Mer svømmeopplæring i skolen utendørs

Dagmar ivrer for at antall timer med svømmeopplæring i skolen generelt må økes. Noen av disse timene bør ifølge henne skje utendørs, der man trener vannkompetanse under reelle forhold i norsk natur.

Hun mener bestemt at lærerutdanningen ved universitetene må ta styringen og øke omfanget og kvaliteten av svømme- og livredningsopplæringen i sine studieløp.

– Dette kan ikke bli overlatt til frivillige organisasjoner. Framtidas svømmelærere må kunne mer om dette, og de må settes i stand til å lære det videre.

Forskning på utendørs svømmeopplæring i Norge

Forskeren har fulgt to svømmeprosjekter i Norge der unger fra første til niende klasse har fått utfolde seg med å bade utendørs både sommerstid og på vinteren, og hun har intervjuet lærerne som har drevet disse to prosjektene. Det ene i Sørøst-Norge og det andre et svømmeprosjekt i skolen i Nord-Norge.

Det hun fant var at ungene som deltok ble tryggere i vann og at de syntes det var artig å holde på med svømming utendørs.

– Det var som ventet fordi de fikk svømme mer enn to timer i uka i en svømmehall, sier hun.

Ungene i begge prosjektene hadde fått betydelig bedre vannkompetanse og svømmeferdigheter gjennom forsøkene.

– En av initiativtakerne til utendørs svømmeopplæring fortalte at han fikk ideen etter at han observerte at barn som hadde vært på ferie kom hjem som mye bedre svømmere, fordi de fikk badet mye i Syden, forteller Dagmar.

Blant øvelsene de deltok i på svømmeprosjektene, var å krysse ei elv med strøm. Når det var is på vannet gravde de hull i isen, badet og praktiserte livberging utendørs.

I forskningen sin gir Dagmar Dahl gode råd til hvordan skoler kan drive svømmeopplæring utendørs. Hun oppfordrer til at dette også blir en større del av en utvidet utdanning med økt vannkompetanse for lærere.

– I dag er tiden som universitetene setter av for svømmeopplæring altfor knapt, slik at mesteparten av utdanningen foregår innendørs. Da lærer elevene kun basisferdigheter, til tross for at de fleste drukningsulykker skjer utendørs, mener forskeren.

Ikke gjør dette alene

Dagmar Dahl svømte selv mye som barn. Hun vokste opp i Berlin, og familien var ofte på turer til Wannsee eller om sommeren i Alpene i noen kalde fjellvann.

– Det finnes mange bilder av meg som liten jente på badestranda. Jeg smiler fra øre til øre.

Issvømming året rundt startet hun med i voksen alder som gjesteforeleser på Island.

– Issvømming er litt kronedisiplinen innenfor svømming, ler hun. Lykkerusen en opplever er ubeskrivelig.

Hun har tatt spesialutdanning innenfor svømming og livredning, og mener at Norge med sin lange kystlinje, tallrike elver og innsjøer og nordmenn med sterk sans for friluftsliv, bør bli bedre forberedt på å kunne nyte og oppleve disse.

– De andre positive gledene med isbading er åpenbare: velvære, naturopplevelsen og det sosiale ved aktiviteten, sier hun.

For den som vil prøve isbading anbefaler hun å aldri gjør dette alene, ha avklart egen helsestatus og ha med litt praktisk utstyr utover badedrakten.

For eksempel varme ullklær, ull-lue, noe isolerende å stå på ved stranden, noe søtt å spise etterpå og en liten varmeflaske.

– I tillegg bør en ikke være for lenge uti vannet av gangen. Øk tidslengden forsiktig, for hypotermien kan komme veldig plutselig. Men har du først kommet i gang med isbadingen, venner kroppen seg til dette kalde elementet, og da kan det fort bli noe du ikke vil være foruten, sier hun.

Når Bodø Penguins møtes til bading i Bodø, er det både kvinner og menn fra forskjellige land. Noen svømmer, mens andre bader og dypper seg litt. Her er det plass til alle varianter.

– Men jeg liker best å svømme, føle bølgene mot kroppen og kjenne at jeg lever og er ett med naturen, avslutter forskeren.