Lærerrommet: Barn og elever fra krig, hva er best i skole og barnehage?

Hør Lærerrommets episode direkte her:

Episode 95: Barn og elever fra krig, hva er best i skole og barnehage?

Krigen i Ukraina har siden februar drevet millioner på flukt, og barn og elever fra landet skal inn i norske skoler og barnehager.

Episodens gjester er Jon-Håkon Schultz, professor ved UiT Norges Arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Christine Schaanning, teamleder for Spør oss-tjenesten til Statped, og Nils Røkkum, rektor ved Flå skole i Hallingdal.

Flå skole har allerede tatt imot ukrainske elever, og har også erfaring fra tidligere mottak fra andre kriser. Nå måtte de handle raskt fordi alt skjedde hurtig, og skolen som fra før hadde 105 elever tok imot et 30-talls elever rett fra krigen.

Informasjon og trivsel

Rektor Røkkum forteller i episoden om hvordan skolen rakst snudde seg rundt, og om organiseringen da de nye elevene kom. En del kunne ikke engelsk, bare morsmålet sitt. Skolen fikk engelskkyndige foreldre til å stille opp i tillegg til lærerne som var der, forteller rektoren i episoden. Skolen hentet også inn tre pensjonerte lærere.

Planlegging og anskaffelse av utstyr, skjedde samtidig med informasjon til elevene, foresatte og lærere.

– Vi snakket om krigen. Det var veldig viktig så elevene var klar over hvilke forhold de nye elevene fra Ukraina kom fra, sier Røkkum.

Det er langt fra første gang skoler og barnehager her i landet tar imot barn fra kriser og krig i andre land. Forskning peker på at de som møter kunnskapsrike pedagoger og lærere fra starten av klarer å etablere vennskap og få et normalisert liv raskes. Men mye skal på plass.

Professor Schultz, som blant annet forsker på krisepedagogikk, sier det beste vi kan gjøre for denne gruppa barn og elever er at de raskt kommer inn i barnehage eller skole.

– Hvis vi skal si noen kjappe mål så er det at disse elevene skal trives: De skal leke, de skal være sammen med venner og de skal lære, sier Schultz.

– Først og fremst så må man ha et godt foreldresamarbeid. Mange kommer hit med mødre. Snakk med både elevene med tolk, og med mor. Prøv å få en oversikt: Hvordan har du det nå?

Det kan ta tid at den nye hverdagen faller på plass for barnet og eleven, sier Schultz, og understreker også at han i situasjoner som denne pleier å si til lærere: «Du er lærer, du er ikke psykolog, du har ansvar for læring».Om barnet eller eleven trenger oppfølging skolen ikke kan gi, så kan kontakt med hjelpeapparatet være en løsning, sier han i episoden.

– Finn balansen

Statped-tjenesten der Schaanning er avdelingsleder, hjelper skoler, barnehager og også foresatte med barn og elever som trenger ulik tilrettelegging. De som kommer hit har med seg sin egen barnehage- eller skolehistorie fra hjemlandet, og ofte er verken informasjon eller eventuell dokumentasjon tilgjengelig.

Schaanning minner om at det er viktig å skille mellom barn og elever som allerede har en kjent diagnose, og de lærere kan lure på om trenger noe ekstra. Dessuten understreker også hun at det er viktig å gi tid til barn og elever som kommer fra kriser.

– Det gjelder å finne balansegangen mellom tidlig innsats og å unngå «vent og se»- holdningen, men samtidig ikke sette for høye krav for fort og tidlig, sier Schaanning.

– Ut fra vår erfaring er interesser ofte en nøkkel inn til å bli kjent med barn og unge. Det er en arena for mestring for dem hvor de kan fortelle deg hvordan ting fungerer.