Lærerrommet: Hva er utenforskap?

Episode 94: Hva er utenforskap?

Å oppleve utenforskap over tid er både sårt og komplekst for den som står midt i det, og utenforskap handler også om folkehelse og framtidsutsikter. Dette er også sentrale søkelys i episode 94 av Lærerrommet. For hvilke konsekvenser har det for barn og elever som i hverdagen ikke er eller får bli med på fellesskapet de andre deler på skolen og i fritiden?

Gjestene i episoden er Oslos mobbeombud Kjerstin Owren og forsker Selma Lyng ved OsloMet, som blant annet har forsket på skolemiljø og mobbing.

Uro og skam

Owren har mye kontakt med både elever og foresatte. De som opplever utenforskap i sin skolehverdag, har en uro knyttet til en usikkerhet om hvorvidt de er gode nok. De er usikre på hva de skal gjøre, eller ikke gjøre, for å få innpass, forteller Owren.

– For mange elever handler det ikke nødvendigvis om utskyvning, at noen setter øynene i deg og sier «gå bort», men mer om usikkerheten knyttet til «kan jeg gå bort? Hva skjer da?» Eller usikkerhet knyttet til om det kanskje er enklere å bare stå alene noen ganger, enn å være sammen med andre, sier Owren.

Hun beskriver dette som erfaringer som bygger seg opp, og som for noen barn og elever blir en totalitet slik at de ender med å ekskludere seg selv fra fellesskapet.

– For foresattes del vil dette være en ekstremt vanskelig situasjon å stå i, det er ikke så lett å peke ut hvem som har skyld. Det å fremme barnas opplevelse ovenfor skolen kan være vanskelig fordi det er vanskelig å sette ord på, sier mobbeombudet.

Owren sier det er knyttet mye skam og stigma til utenforskap, og elever som opplever dette daglig kan gå inn i en tro på at det er slik det skal være. Mobbeombudet sier også at det er store forskjeller mellom ulike skoler, og også mellom klasser, i hvordan utenforskapsproblematikk håndteres.

Hun understreker at mange lærere som jobber med denne problematikken har gode intensjoner, og oppfordrer til at man ved skolene ser på strukturene som ligger bak - og på lederansvaret inn i dette.

Felles aktiviteter og et "vi"

Både Owren og Lyng sier at det ofte er vanskelig å følge opp og avdekke det som ikke er så synlig, og at lærerne trenger «verktøy» for å få det til. Direkte spørsmål som «føler du deg utenfor?» vil sjelden føre fram.

– Å jobbe forebyggende med fellesskapet, i gruppa og å følge med, er ikke egne faser i et forløp. Gode aktivitetstilbud i friminuttene, er også en måte å følge med på, sier Lyng.

Både hun og Lyng mener det handler om å jobbe med å lage gode fellesskap som har en god regi, og å velge aktiviteter som er inkluderende og lett å koble seg på. Klasserommet og undervisningen trekkes fram som den beste arenaen, både for forebyggingen og for å iverksette tiltak. Det handler om å skape et «vi», et «lim» - og å anerkjenne mangfold der elevene kan vise seg fram som hele mennesker.

Lyng mener det ikke er nødvendig å trekke grenser mellom «de som skal hjelpes inn» og «miljøet som skal styrkes til å ta dem imot» fordi det ofte handler om det samme.

– Grep som gjør at hele gruppa blir tryggere, senker garden og kan vise seg fram som hele personer kan også være de samme grepene som man kan bruke for å hjelpe elever som synes det er vanskelig å delta, sier Lyng.

Å oppleve fellesskap og få tilbakemeldinger fra andre er helt grunnleggende for alle mennesker. Å stå utenfor og å ikke oppleve at man tilhører et fellesskap på skolen, har mye å si her og nå - for motivasjon og læring.

– Elever som er sosialt isolerte har en høyere risiko for å bli utsatt for mobbing. Innenfor skolevegringsforskningen har man sett mer fokus på sosial tilhørighet, og på sosialt utenforskap som en faktor for skolevegring, opplyser Lyng.

På sikt vil utenforskap kunne svekke elevens mulighet til å inngå på sosiale arenaer senere i livet, sier forskeren.