Lærerrommet: Hvordan se guttene som sliter psykisk?

Episode 82: Hvordan se guttene som sliter psykisk?

Gjestene i denne episoden av Lærerrommet er førstelektor Monica Holm Larsen ved fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, psykolog Peder Kjøs og manusforfatter Linn-Jeanethe Kyed som blant annet står bak TV-suksessen Rådebank - der tematikken blant annet dreier seg rundt psykisk helse i et guttemiljø.

Psykisk uhelse har mange sider og utfall, selvmordstanker kan være et ytterpunkt. Gutter og menn begår flest selvmord i Norge. I episoden dreier samtalen seg rundt flere aspekter ved psykisk helse. 

Snakke om følelser

Tradisjonelt sett har jenters psykiske helse fått mest oppmerksomhet. Psykolog Peder Kjøs sier i episoden at i det å være kvinne så ligger det en oppfattelse om at man skal være følsom og klar over sine egne følelser.

– Det er et stort rom i kvinnerollen for å føle, mye større enn det er for menn. Det har med de tradisjonelle kjønnsrollene å gjøre at kvinner oftere er ivaretakere av relasjoner og den mer mykere verden, men menn skal stå der når det stormer. Dette er i forandring, men de forandringene er seige og går mye saktere enn vi tror, sier Kjøs.

I research til Rådebank snakket Kyed med elever på videregående skoler i Bø. De tok så kontakt med rånere på stedet.

– Gradvis begynte vi å snakke med flere og flere gutter, først mest om bil og slike ting. Etter hvert forsøkte vi å gå litt dypere inn. I samtalene vi hadde sa de at de var gode på å håndtere følelser, men de viste oss noe helt annet, forteller Kyed.

En av karakterene i Rådebank ender med å ta sitt eget liv på slutten av skolegangen. Ingen av vennene, familien eller skolen har sett alvoret i slitet hans forkant. Dette kan overføres til andre guttemiljøer.

– Det ble viktig å få det budskapet så tydelig inn at vi viste unge menn viktigheten av å snakke om følelser, og vise dem hvor galt det kan gå hvis de ikke tør, sier Kyed, som også var svært opptatt av å ta hensyn til etikken rundt tematikken.

Holm Larsen har forsket på hva lærere og helsesykepleiere kan gjøre for å fremme elevers psykiske helse. Om lærerne sier hun i episoden at de har en stor mulighet til å påvirke, og at mye handler om tilstedeværelse.

Skape gode relasjoner

– I studien jeg gjorde handler det mye om å en relasjon til eleven, om å være en trygg voksen når ting skjer i klasserommet. En voksen som har en anerkjennende holdning, en som tør å engasjere seg inn i disse ytringene som kommer og også i det rundt, sier Holm Larsen.

– Vi vet også at lærere har en voldsom arbeidsmengde, så det er noe med det å være til stede i de korte øyeblikkene som også kan ha en god virkning.

Førstelektoren understreker at det ikke er å forvente at lærere har kompetanse om psykiske lidelser, men at de skal kunne observere endringer: Som å kunne se at en elev endrer atferd, blir stadig mer borte fra undervisningen, virker anspent eller nervøs, gruer seg for gruppeoppgaver, trekker seg unna eller reagerer med mye sinne.

Kjøs mener det handler om å bygge en relasjon som er til å snakke i, om å være ekte interessert i de unge: For når du faktisk kjenner noen, ser du også når noe er dårlig.

– Som lærer kan du jo vanskelig være helt under huden på alle i klassen, men vi husker vel alle de lærerne som likevel fikk det til og som vi opplevde som interesserte medmennesker - og ikke som symptom-tellere, sier psykologen.

Om du eller noen rundt deg har behov for å snakke med noen etter å ha hørt på episode 82, så kan du/dere ringe Mental helse på telefon: 116 123, barn og ungdom opp til 18 år kan kontakte Kors på halsen på 800 33 321.