Lærerrommet: Leker barn mindre enn før?
Slutter barn å leke i tidligere alder enn før? Hvorfor er det viktig å leke?
Hør episode 72 av podkasten Lærerrommet direkte her:
Episode 72: Leker barn mindre enn før?
Gjestene i episode 72 av Lærerrommet er professor Knut Løndal ved OsloMet og barnebokforfatter/seniorrådgiver Morten Solheim i Utdanningsforbundet.
Nye former og overganger
Kommer ungdomstid og alvor tidligere inn i livet til barna i dag? Dette blir fra tid til annen pekt på i ulike fora, og i denne episoden av Lærerrommet tar vi en samtale rundt dette, og rundt lekens vilkår.
– Leken tar nok helt andre former enn den har gjort i andre tidsperioder. Men jeg håper virkelig ikke den forsvinner. Leken er til stede, men så handler det om hvor mye tid og rom vi får til den slags i vårt travle liv, sier Løndal som blant annet har forsket på AKS/SFO og leken der.
Han mener ikke at organiserte aktiviteter nødvendigvis gjør at leken blir borte.
– Barn faller inn i lek både i organisert aktivitet og i skoletimer. Hvordan leken uttrykker seg er viktig å ha i tankene for oss som jobber med pedagogisk problemstillinger, sier Løndal.
Solheim ga i fjor ut barneboka «Sykt barnslig» og har også skrevet mye om lek for voksne. I boka møter vi Trine som fortsatt er opptatt av lek, mens de andre jentene har fått andre fokus.
– I overgangene som vi er så opptatt av for unger, altså overgangen til neste steg i livet, kan man ha lett for å glemme hva som glipper på veien for barn, hva de må oppleve å miste. Anerkjennelsen av at «nå er jeg i utakt med mine venner», å være litt våken for det som voksene rundt unger - det tror jeg er helt vesentlig. Og vel så mye som å forberede dem på det vi mener er viktig i neste steg, påpeker Solheim, som også er barnehagelærer.
– Det å miste kodeksen blant dine egne venner, det er klart det er dramatisk i et liv, sier Solheim.
Ønsker debatt om lek
Han savner den brede debatten om hva skolen skal være for barn og hvilken plass vil vi gi leken.
– Det er interessant at leken er en del av barnehagens formålsparagraf, men ikke av skolens formålsparagraf. Det kunne vært interessant å diskutere skole og SFO/AKS med utgangspunkt i hva som gir verdi og mening for unger, heller enn hva vi som voksengenerasjon skal få ut av disse institusjonene, mener Solheim.
Løndal er enig i at et slikt barneperspektiv er interessant, og trekker fram viktigheten av å ha lov å være barn.
– Lek blir ofte satt i opposisjon til læring, og der kommer spørsmålet: Hvordan skal voksne i skolen forholde seg til barna? sier han.
– Lek blir da ofte ikke sett som en lærende aktivitet eller uttrykksform. Man blir mer opptatt av det spesifikt målrettede i det som skal læres i skolen. Da kan man miste synet på det som er barnets væremåte. Det er også sentralt for hvordan de tilnærmer seg et videre liv. Det er helt forskjellige uttrykksformer til forskjellige barn, og i forskjellige aldersgrupper, understreker Løndal.