Lærerspesialister motiveres av nye utfordringer
Spennende oppgaver, ønske om påfyll og faglig utvikling, og nye utfordringer, er grunner ni av ti oppgir for å ville bli lærerspesialister.
Det viser sluttrapporten fra NIFUs evaluering av piloteringen av lærerspesialistordningen.
Ordningen retter seg mot hele grunnopplæringen og har et todelt formål. Den skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. Den skal også bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon.
For syv av ti lærerspesialister ligger motivasjonen i å bidra til andres faglige utvikling, styrke lærersamarbeidet og bidra til å løse skolens utfordringer samt jobbe med skoleutvikling.
– Dette kan tyde på en genuin interesse for bredden av oppgavene som inngår i rollen, altså både de individuelle og de kollektive aspektene ved funksjonen, forteller forsker ved NIFU, Berit Lødding.
Ytrestyrte motiver, som redusert undervisningstid eller økt anseelse blant kolleger, har i liten eller svært liten grad vært grunner til å søke. Økt lønn og utsikter til en ny karrierevei er imidlertid motiver hvor respondentene er mer delt.
Andre hovedfunn fra evalueringen:
- Faglig oppdatering er kjerneaktivitet for lærerspesialistene. Lærerspesialistene oppgir at det de oftest gjør innenfor funksjonen som lærerspesialist, er å oppdatere seg på fagdidaktiske temaer, på skoleutvikling og skolefaglig forskning og på alternative undervisningsformer.
- Ulike vurderinger av tidsressursen. I snitt bruker lærerspesialistene 3,6 timer på funksjonen per uke, hvilket er en økning fra 2017. Angitt tid varierer, men ni av ti har en tidsbruk som ligger mellom en halv og fem timer. Lærerspesialister i begynneropplæring 1.–4. trinn ligger betydelig høyere enn resten med et snitt på 5,8 timer. En del av kollegene har ytret i egne kommentarer at tiden som er avsatt til ordningen, er for knapp eller at det er vanskelig å se hvordan lærerspesialisten skal klare å utføre alle tenkte arbeidsoppgaver innenfor den tiden som er avsatt. Disse etterlyser større klarhet i hva man kan forvente av ordningen.
- Blandet syn på ordningen som en karrierevei. De kvalitative intervjuene tyder på at det finnes delte meninger om hvorvidt lærerspesialistfunksjonen er en karrierevei. Gitt at den frigjorte tiden er knapp hevder enkelte at det er mer aktuelt å snakke om litt nye oppgaver heller enn en ny karrierevei. Det finnes imidlertid skoleeiere, skoleledere og lærerspesialister som tenker at det å ha hatt funksjonen signaliserer interesse for skoleutvikling, hvilket vil telle positivt ved rekruttering til lederstillinger i skolen.
Evalueringen har vært gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Delrapporten fra evalueringen som ble offentliggjort i april 2021, handlet om lærerspesialistutdanningene, mens denne rapporten i første rekke tar for seg lærerspesialistfunksjonen.