Lærerutdanning i Norden - Hva forskes det på?

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er i gang med å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt over forskning som er gjort på lærerutdanning i de fem nordiske landene. Denne uka presenterte førsteamanuensis Sanna Forsström ved KSU foreløpige funn på den nordiske utdanningskonferansen NERA i Reykjavik.

- Målet vårt er å få en oversikt over forskningen som er gjort på lærerutdanning i Norden det siste tiåret, og identifisere likheter og forskjeller i forskningen mellom de nordiske landene. Er forskerne opptatt av ulike tema, bruker de forskjellige metoder? og så videre, forklarer Forsström.

Nyttig for mange

Oversikten består av 830 artikler publisert i fagfellevurderte tidsskrifter mellom 2010 og 2020. Artiklene er kodet blant annet etter type lærerutdanning, forskningstema, land, forskningsmetode og informanter. Oversikten over alle artiklene vil bli gjort tilgjengelig i et "evidence gap map" - et visuelt og interaktivt kart som gir en oversikt over hva det er forsket på innenfor et tema og hvor det finnes "hull" i forskningen.

Forsström mener oversikten og det levende kartet vil bli nyttig for mange.

- Det kan fungere som et verktøy for å finne aktuell forskning, både for andre forskere og lærerutdannere. I tillegg viser kartet hvor det er forskningshull, altså hvilke områder der vi trenger mer forskning.

Lite forskning på yrkesfag

Selv om det levende kartet ennå ikke er ferdig, kunne Forsström presentere noen foreløpige resultater under NERA-konferansen: Oversikten viser blant annet at det er forsket mest på finsk lærerutdannning, etterfulgt av Norge, Sverige, Danmark og Island. I løpet av tiårsperioden har antall studier økt i de tre førstnevnte landene, men holdt seg stabilt i Danmark og Island. I Norge og Sverige er lærerstudenter som underviser i grunnskolen mest studert, mens man i Danmark har hatt større fokus på barnehagelærerstudenter.

- Derimot finnes det få studier på lærerutdanning for yrkesfag. Dette gjelder i alle de nordiske landene. Her trenger vi mer forskning, understreker Forsström.

Kompetanse for framtiden

Når det gjelder undervisningsfag, ble realfag oftest studert, etterfulgt av pedagogikk og språkfag. Realfag ble oftest forsket på både i Finland, Sverige og Danmark, mens man i en norsk kontekst var like opptatt av pedagogikk. Språkfag ble mest studert i Norge. Studier på finsk lærerutdanning fokuserte på kunstfag. På Island ble det mest forsket på språkfag, kunstfag og spesialpedagogikk.

Et forskningstema som gikk igjen i flere av studiene var "21st century comptence" - kompetanse lærerstudentene trenger for å undervise i framtidens skole. Digital kompetanse var et spesielt framtredende tema her. Bærekraftig utvikling ble tatt opp i stadig flere artikler fra 2013-2020.

Oversikten over forskning på nordisk lærerutdanning blir publisert i lærerutdanningsportalen i løpet 2022.