LK20: Eksterne aktører bidrar til styring av skolene på «armlengdes avstand»

Dette er en av konklusjonene i den femte delrapporten til Universitetet i Oslos store evaluering av fagfornyelsen, LK20, et oppdrag gitt av Utdanningsdirektoratet.

– De eksterne kompetansemiljøene bidrar med viktige strukturer og kunnskapsbasert tilnærming, men denne involveringen bidrar samtidig til at styring og ledelse tar ulike former og spilles ut på ulike arenaer av ulike aktører, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, om har ledet arbeidet med rapporten «Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser».

– Dette kan påvirke skolenes eierskap til prosessene i læreplanarbeidet, sier hun.

Ny styringsstruktur kan bremse prosesser

– De nye styringsmekanismene og den horisontale «innblandingen» kan forstyrre og i verste fall forhindre prosesser der skolens ledelse sammen med lærerne forhandler frem en felles forståelse for realisering av det nye læreplanverket som er tilpasset den enkelte skoles historie, kultur og kontekst, sier Gunnulfsen.

Forskerne bak rapporten foreslår at støtteressursene bør fremme dialoger og diskusjoner om skolens strategiske arbeid der den enkelte skoles kontekst gis stor betydning.

Gunnulfsen understreker også at det må sikres at samarbeidet på tvers av skoler og kommuner og eksterne institusjoner blir produktivt og tar innover seg at skolen som organisasjon er kompleks.

Hvordan fortolker skolelederne LK20?

Målet med delstudien, som er en del av prosjektet Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (2019-2025), har vært å undersøke hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere fortolker og legitimerer fagfornyelsens intensjoner.

Forskerne har også sett på hvordan læreplanverket fungerer som styrings- og arbeidsredskap i profesjonsfellesskapet.

– Handlingsrommet har bidratt til variasjon i hvilke strukturer som er lagt for å realisere LK20.

De gjorde dybdeintervjuer med ledelsen ved fire skoler, der de tok utgangspunkt i disse spørsmålene:

• Hva karakteriserer styring og ledelse i arbeidet med realiseringen av fagfornyelsen, LK20?
• Hvilken rolle spiller støtteressursene og eksterne kompetansemiljøer i realiseringsarbeidet hos skoleeier og på skolenivået?
• Hvilke utfordringer og dilemmaer kan identifiseres, og hvordan håndteres de i praksis?

På god vei, men er kommunene på «rett» vei?

Ledelse av LK20 synes altså delvis å være «outsourcet» til andre fagmiljøer, og digitale ressurser som Teams og onlineressurser er sentrale verktøy for å koordinere og kontrollere arbeidet.

Et annet hovedfunn er at skolene stadig befinner seg i en utforskningsfase. De er ikke helt i mål med læreplanfornyelsen, men på god vei.

Blant skoleeierne råder det en viss tvil om kommunen er «på rett vei».

– Våre funn tyder på at det eksisterer en usikkerhet hos skoleeier knyttet til om kommunen er «på rett vei»; om intensjonene i LK20 er forstått riktig og om kommunen har valgt gode og relevante strategier for å nå oppnå intensjonene.

Mer innflytelse til mellomledere

Forskerne ser også at nye roller og funksjoner ser ut til rokke ved eksisterende dynamikker og maktforhold i og på tvers av nivåer.

Profesjonsfellesskapet er en arena for utvikling av felles forståelse for begreper og prinsipper i læreplanverket, og mellomledere og lærere ser ut til å ha fått en mer fremtredende rolle.

Rektorene opplever stor grad av autonomi og handlingsrom i arbeidet med å realisere det nye læreplanverket og handlingsrommet erfares som stort.

– Funnene tyder på at det gitte handlingsrommet har bidratt til variasjon i hvilke strukturer som er lagt for å realisere LK20. I den ene tilnærmingen er strukturene delvis lagt utenfra gjennom samarbeid med eksterne kompetansemiljøer, mens i den andre tilnærmingen bygges strukturene innenfra basert på skolenes behov, sier Gunnulfsen.