Mange unge muslimer og kristne er redde for å ytre seg om religion i sosiale medier
De muslimske guttene opplever dette verst. De utsettes for et dobbelt stigma. Det er knyttet både til sosial ekskludering og stempling som ekstremist, skriver kronikkforfatterne.
Denne teksten er en kronikk. Innholdet i teksten uttrykker forfatternes egen mening.
«Jeg har gjort det, men gjør det i mye mindre grad nå. Men det er rett og slett på grunn av min yrkessituasjon. Jeg jobber i et miljø som er veldig lite i Norge, og det er på en måte karriereselvmord. I hvert fall i det klimaet vi har nå.
Så jeg er veldig bevisst på det. Dessverre. Det skal ikke være sånn, for i et demokrati skal vi alle kunne engasjere oss og ha et meningsmangfold, men sånn er det nå.»
Sitatet over er fra en ung muslimsk mann. Det er en del av vår nylig utgitte studie om sosiale medier og religion. Informanten vegrer seg for å dele religiøst innhold i sosiale medier.
Forskningsartikkelen vår er basert på intervjuer med minoritetsungdommer med kristen og muslimsk bakgrunn i Norge om denne tematikken.
Hvordan presenterer unge muslimer og kristne med minoritetsbakgrunn seg og sin religiøsitet i sosiale medier? Hva slags innhold deler de? Hva unngår de å dele? Og hvorfor?
Ressurs og risiko
Sosiale medier spiller en viktig rolle for mange ungdommer i dag. Ungdom med minoritetsbakgrunn skiller seg ikke fra andre ungdommer på dette punktet.
I 2021 brukte 76 prosent av norske ungdommer mer enn tre timer daglig på skjerm utenom skoletid. Mye av denne tidsbruken går med til å presentere seg selv og holde seg oppdatert på sosiale medier.
Ungdommene unngår også å blande seg inn i diskusjoner på sosiale medier hvor religion er tema.
Flere studier tyder på at ungdommer med minoritetsbakgrunn benytter sosiale medier hyppig, og at det er en viktig arena for læring og diskusjon for denne gruppen. Samtidig ser vi også at hatefulle ytringer i sosiale medier kan føre til sosial begrensning av ytringsfriheten.
Når det gjelder religion, er sosiale medier også blitt beskrevet som en ressurs. De kan bidra til nye former for religiøs selvpresentasjon blant ungdom, motvirke negative bilder og åpne opp for en plass til nye, alternative stemmer i det offentlige ordskiftet. For eksempel at unge muslimer engasjerer seg i sosiale medier for å motvirke det de opplever som negative bilder av islam i det offentlige rom i Norge.
Vår studie viser imidlertid at dette bildet er noe mer sammensatt.
Frykt for å bli stigmatisert
De fleste ungdommene i vår studie lar være å publisere religiøst innhold på sosiale medier. Grunnen er at de frykter å bli stigmatisert.
Ungdommene unngår også å blande seg inn i diskusjoner på sosiale medier hvor religion er tema. Både fordi de har en frykt for å bli stemplet som ekstrem, og fordi de er redde for ikke å passe inn og miste venner. Dette gjelder spesielt norske venner med majoritetsbakgrunn, som oppfattes som svært sekulære med lite kjennskap til for eksempel islam.
En av våre informanter sier: «Jeg har mange norske venner på Facebook. Jeg har lyst til at de skal lese og forstå noe fra den tiden med islam og sånt. Men problemet i dag er jo at hvis du for eksempel skal søke jobb, så går de inn på din profil og ser. Hvem er han, hva slags person er han. Og da er det veldig vanskelig å få jobb.»
Både denne og flere andre ungdommer ønsker å dele religiøst innhold med vennene sine. De ønsker å spre mer kunnskap om islam, men av hensyn til karriere velger de bevisst bort religiøse budskap. De som likevel velger å publisere religiøst innhold, vurderer nøye hva de deler for å unngå sosial ekskludering, konflikter og religiøse diskusjoner.
Motivasjoner og årsaker til å poste
I materialet vårt fant vi at kristne og muslimske ungdommer hadde ulike motivasjoner for å dele religiøst innhold på sosiale medier.
For de kristne handlet det mest om å vise sin religiøse identitet til vennene sine.
For muslimene derimot handlet det mer om å konfrontere og endre et negativt bilde av islam i det norske samfunnet.
De muslimske jentene som bar hijab, var de som var mest aktive i å dele religiøst innhold.
Videre presenterte de muslimske og kristne informantene ulike årsaker til at de valgte ikke å publisere religiøst innhold på sosiale medier.
De kristne informantene viste til risikoen for å føle seg ekskludert av sine ikke-religiøse venner. De så ut til å oppfatte at ikke-troende ville være lite tolerante.
Religiøse ytringer og kjønnsforskjeller
Vi fant også at kjønn spilte en rolle når det kom til ungdommenes religiøse selvpresentasjon i sosiale medier.
De muslimske jentene som bar hijab, var de som var mest aktive i å dele religiøst innhold. Disse var også de mest ivrige forsvarerne av religiøse verdier i diskusjoner. De mannlige muslimske informantene fremsto mer forsiktige enn jentene.
Tilbake til sitatet fra informanten som vi startet med: Dersom demokratiet skal fungere, må alle kunne ytre seg og delta i debatter uten å frykte sterke sanksjoner. Men intervjuene med minoritetsungdommene viser at mye står på spill dersom de velger å dele religiøst innhold.
De muslimske guttene opplever dette verst. De utsettes for et dobbelt stigma. Det er knyttet både til sosial ekskludering og stempling som ekstremist. Religiøse debatter i sosiale medier vil også fremstå som ensidige dersom unge stemmer knebles av frykt.