Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006-19.

<Hovedfunn

  • Antall studier øker, og kvaliteten blir bedre.
  • Det er flest studier som omhandler undervisning og læring.
  • Det publiseres mer på engelsk.

Økning i antall studier og bedre kvalitet

Fra 2010 har det vært en stor økning i antall studier om barnehageforsking. I 2018 og 2019 ble til sammen 399 studier vurdert relevante for inkludering i databasen. Dette er det høyeste antallet noensinne.

Det er flere mulige forklaringer på hvorfor det publiseres mer barnehageforsking. En av årsakene er økt finansiering gjennom blant annet EU-midler og nasjonale forskingsråd. Videre er det både i Sverige og Norge vært større oppmerksomhet på barnehageforskning i forskerskoler. En siste årsak kan være at flere publikasjoner er identifisert og inkludert de siste årene fordi man har søkt i flere internasjonale databaser.

Kvaliteten på forskningen som publiseres er også bedre. Det er fortsatt slik at den største andelen studier vurderes å være av middels kvalitet. Imidlertid synker andelen studier av lav kvalitet.

Flest studier som omhandler undervisning og læring

Blant de temaene som øker mest i omfang, er

  • undervisning og læring
  • pedagogiske praksiser
  • læreplaner
  • like muligheter
  • kvalitet i barnehagen
  • barnets perspektiv

Undervisning og læring, samt pedagogiske praksiser, topper statistikken for hvilke temaer det ble forsket på i 2018–19.

Beskrivende studier, etterfulgt av studier som utforsker relasjoner, dominerer som formål gjennom hele perioden. Færre studier oppgir å ha utvikling av metoder eller studier av effekt eller intervensjoner («hva virker») som formål. Det samme gjelder forskningskartlegginger.

Det publiseres mer på engelsk

I perioden 2006 til 2016 er en økende andel av studiene publisert på engelsk. Fra 2016 er andelen stabil på rundt 50 %. Årsaken er blant annet at flere forskere er internasjonalt orientert og ønsker å nå ut til et internasjonalt publikum. Innføring av resultatbaserte finansieringsordninger kan også ha bidratt til at flere publiserer i internasjonale tidsskrifter.

Om denne rapporten

Denne rapporten redegjør for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen for årene 2018 og 2019, samt utviklingen over tid fra 2006–2019. Den baserer seg på forskning som er registrert i databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care. Hvert år siden 2006 har empirisk og kvalitetsvurdert skandinavisk barnehageforsking blitt inkludert i databasen. Databasen er resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet.

Litteraturhenvisninger

May Irene Furenes, Elin Reikerås, Thomas Moser og Elaine Munthe (2021): Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006–2019 – en forskningskartlegging. Kunnskapssenter for utdanning. ISBN: 978-82-8439-033-8 (Nettutgave)