Barnehageforskning er et satsingsområde i mange land. Den nyopprettede forskerskolen NORBARN skal utvikle feltet og samtidig tjene barnehagesektoren, sier prosjektleder Elin Eriksen Ødegaard ved HVL.

– En forskerskole for barnehageforskere er en nasjonal milepæl, sier prosjektleder Elin Eriksen Ødegaard ved BARNkunne - Senter for barnehageforskning (HVL). Foto: Terje Rudi/HVL

Norges Forskningsråd deler i disse dager ut millioner av kroner til opprettelsen av 12 nye nasjonale forskerskoler. Målet er å gi doktorgradsstudenter en mer arbeidslivsrettet forskerutdanning, og forskerskolene skal fungere som supplement til selve doktorgradsprogrammene rundt omkring i landet.

En av forskerskolene som nå får midler til oppstart er NORBARN som Høgskulen på Vestlandet (HVL) blir vertskap for. Bak søknaden står Elin Eriksen Ødegaard og BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved HVL, i lag med Filiorum (UiS), OsloMet, HiNN, UiA, DMMH, NTNU, Barnehagestiftelsen Kanvas og Kommunesektorens Organisasjon (KS).

– Det at barnehageforskningen nå har fått sin egen forskerskole er en nasjonal milepæl for feltet, slår Elin Eriksen Ødegaard fast. Hun er professor, senterleder og nå også prosjektleder for NORBARN.

– Sektoren har sine egne problemstillinger

Doktorgradsstudenter som forsker på barnehagefeltet er i dag tilknyttet forskjellige doktorgradsprogrammer, hvor ingen av dem er spesielt innrettet mot barnehageforskning.

Ifølge Ødegaard blir de gjerne trent i metoder som er utprøvd på voksne eller større barn, men metodene vil ikke fungere på mindre barnehagebarn. Sektoren har sine egne problemstillinger og metodeutfordringer.

Forskerskolen NORBARN åpner for at barnehageforskere kan ta opp problematikk som er spesielt relevante for sin sektor, påpeker Ødegaard:

– Derfor er denne forskerskolen helt unik, for det er første gang at vi kan samle stipendiater som driver med barnehageforskning på sektorens og arbeidslivets premisser. Forskerskolen vil dessuten styrke samarbeidet mellom sentrale institusjoner som utdanner barnehagelærere, og stimulere barnehageeiere til å bidra til kunnskapsbyggingen.

Stadig større forskningsfelt

Ifølge professoren og senterlederen er barnehagefeltet et stadig større forskningsfelt, både nasjonalt og på verdensbasis. Den nordiske barnehagemodellen har også vært interessant for barnehageforskere i mange land. Derfor mener prosjektlederen at forskerskolen vil rekruttere også internasjonalt.

– Vi skal utdanne framtidens ledere i barnehagesektoren, og har høye ambisjoner på forskerskolens vegne. Framtidens ledere må være innovative. Derfor skal de være med og utvikle nye kurs for forskerskolen underveis, mens nye behov eller problemstillinger i barnehager blir aktuelle.

Kursene vil være digitale eller gjennomføres i lokalene hos HVL eller noen av partnerne.

– Vi kan nå føre et utviklingsarbeid der vi både fremmer, kritiserer og utvikler den nordiske barnehagemodellen. Resultatene vil komme blant annet doktorgradsprogrammene i landet til gode.

Første gang HVL er vertskap

Med den nye forskerskolen markerer HVL seg som en sterk aktør i Norge innen barnehageforskning. Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, gratulerer BARNkunne-senteret med strålende arbeid.

– Det å få en forskerskole tilknyttet vårt doktorgradsprogram Danning og didaktiske praksiser er både en milepæl for oss og en anerkjennelse av fag- og forskningsmiljøet i Norge. Forskerskolen, som er den første HVL er vertskap for, vil være med og styrke forskningsfeltet ytterligere, sier Fonnes Flaten.

Prorektoren er tydelig på at forskerskolen vil bidra til å gjøre både HVLs og andre institusjoners doktorgradsprogram mer arbeidslivsrelevante, helt i tråd med HVL sin arbeidslivsrettede profil. I tillegg er det en styrke for høgskolens arbeid mot universitetsakkreditering.

– En stor milepæl, og det er ikke overraskende at BARNkunne er et av miljøene som står bak. De har jobbet strategisk godt over mange år, og det gir resultater, sier prorektor for forskning.

Gro Anita Fonnes Flaten, prorektor for forskning. Foto: Eivind Senneset