Ny opplæringsmodell skal gi flere unge en varig plass i arbeidslivet

I den videregående opplæringen i Norge legges grunnlaget for den enkelte ungdom mot videre studier eller arbeid. Videregående skole er i tillegg en av ungdommens viktigste sosiale arenaer. Måten skoleløpet er lagt opp på, har derfor vesentlig betydning for hvordan ungdommene kan få en god overgang til sitt voksenliv, og arbeidsliv (Gjertsen & Olsen, 2013). Med et økende press i arbeidslivet i retning effektivisering og automatisering er det en stadig større utfordring å finne plass til alle. I en slik situasjon vil gruppen arbeidstagere med nedsatt funksjonsevne stille stadig svakere. Også for dem som ikke kan yte 100 %, er det viktig å ha et arbeid å gå til for å oppleve god livskvalitet, mening og verdi. Mange unge med nedsatt funksjonsevne, som går ut av videregående skole med oppnådd grunnkompetanse, står i dag uten arbeidstilbud etter endt utdanning. Dette er et samfunnsproblem som fylker, kommuner, bedrifter og NAV må løse i samarbeid. I Vest-Agder fylkeskommune blir «Modell for opplæringsløp mot grunnkompetanse og fast tilrettelagt arbeid» nå implementert. Modellen er et ambisiøst prosjekt som har til hensikt å lage troverdige løp inn mot varig deltakelse i arbeidslivet for de ungdommene dette gjelder.

Videregående opplæring

I Norge har alle rett til tre års videregående opplæring, i henhold til opplæringsloven (1998). Ungdommene kan velge en treårig studiespesialiserende opplæring som forbereder dem til studier ved universitet og høgskoler. Eller de kan velge en yrkesfaglig opplæring, hvor hovedmodellen er organisert som to år i skole og deretter to år i lære ved en bedrift.

For elever som velger yrkesfaglig opplæring, blir opplæringsløpet fireårig, ved at læretiden regnes som ett år med opplæring og ett år med verdiskapning i bedriften (figur 1).

Elever som gjennomfører yrkesfaglig videregående opplæring mot full kompetanse, blir i overgangen mellom skole og lærebedrift ivaretatt av ulike opplæringskontorer (Vest-Agder, 2017). Hver bransje har sitt opplæringskontor som formidler lærlinger til lærebedrifter for toårig opplæring i bedrift. Elever som skal tilegne seg grunnkompetanse (det vil si opplæring med avvik fra nasjonale læreplanmål i større eller mindre grad), har i noen grad blitt formidlet gjennom de ordinære opplæringskontorene. Denne elevgruppen trenger ofte noe mer oppfølging i overgangen, noe som kan være utfordrende å ivareta. Det har i den sammenheng blitt opprettet et eget opplæringskontor, OK Kompetanse Agder AS, som retter seg spesielt mot formidling av denne elevgruppen.

Grunnkompetanse

Om lag tre til fire prosent av elevmassen følger av ulike grunner ikke det ordinære løpet mot full kompetanse i videregående opplæring. Dette kan være ungdommer med ulik grad av psykiske og fysiske utviklingshemminger, psykiske lidelser eller andre utfordringer. På bakgrunn av dette tas disse elevene inn til et programområde i videregående skole med mål om grunnkompetanse. Elevene har sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.

I Vest-Agder gjennomfører mange av disse elevene videregående opplæring organisert i tilrettelagte grupper med lavere elevtall og høyere voksentetthet. Noen gjennomfører sin videregående opplæring i ordinære klasser med tilrettelegging og spesialundervisning i enkelte fag. Elevene vil, i varierende grad, også ha behov for varig tilrettelegging i arbeidslivet. Disse elevene skal tilegne seg en planlagt grunnkompetanse. For å sikre elevene en varig plass i arbeidslivet behøves et planlagt og målrettet skoleløp bestående av opplæring i grunnleggende ferdigheter, samt konkrete kompetanser etterspurt i arbeidslivet. Målet er at alle skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger, og kvalifisere seg for et meningsfylt arbeidsliv (Strategisk notat Utdanning, 2015). Elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1 kan søke om inntil to års utvidet tid på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten (Utdanningsdirektoratet, 2016).

Økende effektivisering i arbeidslivet

Som i resten av verden er arbeidslivet i Norge i en kontinuerlig utvikling når det gjelder effektivisering og automatisering, både i offentlig og privat sektor. Dette er helt nødvendig for å kunne opprettholde konkurransekraften i et globalt marked. Det høye produktivitetsnivået setter store krav til den enkelte arbeidstaker både når det gjelder kompetanse og leveringsevne. Utfordringen med denne utviklingen vil sannsynligvis være at terskelen for å kunne konkurrere seg inn på dette arbeidsmarkedet blir høyere, og det vil heller ikke være realistisk å tenke at 100 % av hvert årskull vil ha forutsetningene for å klare dette nivået.

Ifølge NOU 2016: 17 «På lik linje» (2016) er manglende kvalifisering i skolen en av faktorene som er med på å redusere utviklingshemmedes muligheter til å delta i arbeidslivet. Denne mangelen har Vest-Agder fylkeskommune tatt på alvor ved å utvikle en opplæringsmodell som trekker inn næringslivet som læringsarena underveis i opplæringsløpet, også for elever som skal tilegne seg grunnkompetanse. Når fylkeskommunen planlegger denne opplæringen, er det viktigere enn noen gang å samarbeide systematisk med næringslivet, NAV og kommuner for å lage troverdige løp inn mot varig deltakelse i arbeidslivet.

Betydningen av arbeid

En aktiv deltakelse i arbeidslivet tilfredsstiller en rekke menneskelige basisbehov, slik som behov for å strukturere tiden, å være i aktivitet, å tilhøre et fellesskap, sosial kontakt, status og å opprettholde god mental helse. Mennesker som lever med funksjonshemminger, kan ofte bli sosialt isolert. Dette kan motvirkes ved å være del av en arbeidsplass (Vornholt, Uitdewilligen & Nijhuis, 2013). En arbeidsplass kan være med på å redusere denne isolasjonen, såfremt arbeidsplassen har en inkluderende holdning til alle sine arbeidstakere.

En studie fra USA på en gruppe mennesker med lettere funksjonshemminger viser en klar sammenheng mellom god selvfølelse og tilfredshet på arbeidsplassen (Griffin mfl., 1996). De som var med i et «Supported Employment»-program, viste spesielt stor glede med arbeidet, noe som igjen ga god selvfølelse. Supported Employment-metodikken har i Norge vært brukt av NAV under navnet «Arbeid med bistand». Dette er et verktøy for å få mennesker med bistandsbehov ut i jobb (Spjelkavik & Evans, 2007). De senere år har metodikken også vært utprøvd i videregående skole for å få elever som står i fare for å droppe ut, til å fullføre skolegangen og komme ut i arbeid (Collett & Bragdø, 2016). Vi vet at for mennesker med bistandsbehov er overganger spesielt sårbare. Det er derfor svært viktig å ha gode systemer for å ivareta grunnkompetanse-elevene i overgangen mellom jobb og skole (Cameron & Thygesen, 2015).

Dagens situasjon

Hovedmodellen for gjennomføring av yrkesrettet videregående opplæring er to år i skole og to år i bedrift (figur 1). For elever der skolen tidlig planlegger et løp med mål om grunnkompetanse, er det svært få som får tilbud om deler av opplæringen i bedrift. Mange gjennomfører, ifølge Vest-Agder fylkeskommunes utdanningsavdeling, i stedet inntil fem år i videregående skole, uten noen plan for, eller tilbud om, videre arbeid etter endt skolegang. Skolene opplyser om store utfordringer knyttet til å utarbeide meningsfulle langsiktige mål i de individuelle opplæringsplanene. Det er også vanskelig å skaffe lærekandidatplasser. I tillegg er tilgangen til VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid i vernede bedrifter) og VTO-plasser (varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter) knapp, og den vil ikke bli utvidet i årene som kommer.

Vest-Agder fylkeslag av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) består av foresatte til ungdom med utviklingshemming. De har spilt inn et sterkt ønske om at den videregående opplæringen må starte med at det planlegges for et livslangt arbeid for ungdommene, og at det arbeides etter et system for arbeidspraksis mens ungdommene går i skole. Foresatte til ungdom med psykisk og fysisk utviklingshemming ser situasjonen på nært hold, hvor ungdommen deres har fem gode år i skolen med omsorgsfull ivaretakelse og god faglig utvikling, for deretter å stå uten tilbud etter endt skolegang. De er opptatt av å få til en god og trygg overgang fra den videregående opplæringen til et meningsfylt arbeidsliv, noe som i mange tilfeller mangler i dag.

Arbeidsmuligheter for ungdom med grunnkompetanse

Det er vårt felles samfunnsansvar å sørge for at alle som ønsker det, blir inkludert, både i skole og i arbeid. Når fylkeskommunen planlegger opplæringen av grunnkompetansen for å lage troverdige løp inn mot varig deltakelse i arbeidslivet, er det viktigere enn noen gang å samarbeide systematisk med næringslivet, NAV og kommuner. Mange bedrifter har et ønske om å være med og ta dette viktige ansvaret, og skisserer mulige oppgaver som kan fylles av elever med grunnkompetanse. Det kan nevnes at Meny-kjeden allerede har ansatt en del mennesker som fyller spesifikke funksjoner i butikkene – slik som varepåfylling, rydding i hyllene og arbeid på lageret. Meny rapporterer at de har plass til flere og ønsker å lage varige ordninger, slik at ungdommene kan oppleve verdighet og mestring.

Kristiansand kommune ser et potensial i å tilby varig tilrettelagt arbeid til denne gruppen ungdom. På sykehjem og omsorgssentre finnes det som kalles «hotellfunksjoner», som kan dreie seg om å rydde før og etter måltider, vaske tøy, hente varer, håndtere søppel osv. Dette er funksjoner som kan fylles av ungdom med grunnkompetanse fra videregående skole, og som vil skape gode synergier ved at det frigjør fagarbeiderne til å kunne utføre de omsorgstjenester de er utdannet til.

En ny vei å gå?

Utfordringen med å skape et skoleløp som gir elever med grunnkompetanse mulighet for et varig arbeidsforhold, er høyst reell. For å nå målet om at alle elever skal kvalifisere seg for et meningsfylt arbeidsliv, behøves en endring i utdanningsløpet. Ved Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra fagopplæringen og avdeling for inntak og gjennomføring, jobbet frem en ny modell for grunnkompetanseløp i videregående opplæring. «Modell for opplæringsløp mot grunnkompetanse og fast tilrettelagt arbeid» bygger på at et skoleløp for disse ungdommene må inneholde opplæring i grunnleggende ferdigheter, samt elementer som kvalifiserer dem til et varig arbeid. Det må etableres et systematisk arbeid inn mot ulike bransjer for å finne de oppgavene som elevene kan skreddersy sin opplæring mot. En hovedmodell vil bestå av det som kalles et 2+2-løp, med to år i skole og to år i bedrift, med mulighet for å søke om utvidet rett i skoledelen (Utdanningsdirektoratet, 2016). Modellen bygger på den ordinære 2+2 modellen (figur 1.), men legger inn viktige punkter for å imøtekomme elevenes behov for oppfølging mot tydelige, langsiktige mål.

Vi ønsker med denne modellen å starte opp arbeidet med å sette det langsiktige målet om varig arbeid allerede i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Ved å hospitere ved ulike arbeidsplasser skal eleven allerede i løpet av første semester stake ut en kurs, og en intensjonsavtale kan inngås mellom elev og bedrift. Dette vil gi skolen et klart langsiktig mål å jobbe mot sammen med elev og foresatte. Det andre opplæringsåret vil inneholde klare mål om den konkrete kompetansen eleven skal tilegne seg, rettet inn mot den arbeidsplassen han/hun har intensjonsavtale med. Overgangen fra skole til arbeid inn mot tredje og fjerde opplæringsår vil bli ivaretatt av aktører med arbeidsinkluderingskompetanse, enten fra skolens side eller i form av et opplæringskontor.

Den nye modellen vil gi skolen klare mål å jobbe mot når det skal utarbeides individuelle opplæringsplaner. Ved å tydeliggjøre det langsiktige målet kan man legge grunnlaget for et godt skole-hjem-samarbeid, samt bidra til å øke elevens motivasjon. For næringslivet vil dette bety arbeidskraft som er godt trenet til spesifikke arbeidsoppgaver, og for den enkelte vil dette bety økt verdighet og livskvalitet gjennom å kunne stå i et varig arbeid. For samfunnet vil dette kunne bety en bedre inkludering av mennesker som ellers vil falle utenfor i et effektivisert og automatisert arbeidsmarked.

Den beskrevne modellen for grunnkompetanse ble godt mottatt i politiske kretser og ble vedtatt i Hovedutvalget for kultur og utdanning (HKU) i november 2017. Implementering av modellen i skolen er i full gang, og noen elever har allerede fått tildelt en lærekandidatplass gjennom opplæringskontoret OK Kompetanse AS. Modellen er fylkeskommunens og pedagogenes bidrag til å løse denne gruppas utfordringer. Målet er å skape gode overganger og gi håp og muligheter for en varig plass i arbeidslivet. En slik modell vil imidlertid kun fungere etter hensikten dersom alle involverte aktører deltar og påtar seg sin del av dette viktige samfunnsoppdraget. Fra januar 2020 er Aust- og Vest-Agder slått sammen til et Agder. I nye Agder fylkeskommune vil alle elever som får sin videregående opplæring rettet mot grunnkompetanse og varig tilrettelagt arbeid, bli inkludert i modellen.

Fylkeskommunen har med dette vitalisert et felt i skolens utvikling som har behov for en ny tilnærming. Foreløpig tyder alt på at modellen har stor positiv verdi for alle aktører, både eleven, foresatte, skolen og næringslivet.