Podkast: Er norske skoleledere i ferd med å flagge ut pedagogikken til teknogigantene?

– Plattformiseringen utfordrer skolens grunnverdier, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk, som har studert digitalisering og unges bruk av medier med både medieviter- og pedagogikkblikk i over førti år.

I denne episoden av Universitetsplassen snakker han med forfatter og Morgenbladet-kommentator Lena Lindgren om digitaliseringens skjulte krefter.

Utvanner pedagogisk frihet

Så hva er egentlig problemet? Ifølge Ola Erstad, som har sett mediepanikker komme og gå i en årrekke, er utfordringen alle de internasjonale, kommersielle aktørene som nå turer inn i skolen med sine digitale systemer og læringsressurser.

– De posisjonerer seg nå i mange land samtidig og prøver å utvikle systemer og ressurser som skal tilpasses skoler i ulike land. Lærerne i de ulike landene må forholde seg til og tilpasse pedagogikken til systemene, sier Erstad.

Samtidig må lærerne hanskes med en utfordring som får langt større oppmerksomhet: Elevene distraheres også av mobiltelefonene og nettbrettene sine.

Den digitale utfordringen i skolen er dermed todelt: lærerne må kjempe mot teknologien om elevenes oppmerksomhet og samtidig kjempe mot teknologien for sin egen pedagogiske faglighet og integritet.

Fra samarbeid til enevelde?

– I Norge har vi hatt såkalte learning management systems veldig lenge, og vi har hatt nasjonale aktører som har vært involvert i arbeidet med de pedagogiske systemene, for eksempel Classfronter, som senere ble til Fronter, og It’s learning, forteller Erstad.

Men det er kommersielle krefter som ligger bak og de er i ferd med å ta over kontrollen med å utvikle plattformene, noe som krever årvåkne brukere.

– Plattformen It’s learning så dagens lys allerede i 1999 og i starten hadde selskapet  et utstrakt samarbeid med skolene, der lærerne var med på å lage innhold og gi tilbakemeldinger på hvordan systemet fungerte. Selskapet tok så imot disse innspillene og brukte informasjonen til å forbedre læringsplattformen og selge den tilbake til skolemiljøer, forteller Erstad.

– Jeg bruker Ekko som en metafor på de kreftene som settes i sving på plattformene.

Men i 2013 kjøpte et svensk investeringsselskap seg opp It’s learning som majoritetsaksjonær. Dernest kjøpte selskapet opp sin største konkurrent Fronter i 2015.

– I 2019 kjøpte så et finsk selskap opp det hele, og nå har It’s learning en amerikansk direktør. Her til lands er de basert i Bergen og gjør mye bra, men selskapet posisjonerer seg i et globalt marked og prøver å tilpasse produktet til mange ulike undervisningssystemer, noe som utvanner den pedagogiske friheten, sier Erstad.

Mytologi rommer motsetninger

Forfatter Lena Lindgren bruker på sin side myten om den skravlete, og etter hvert hermete, Ekko og den selvforelskede Narcissus som et bilde på den nye digitale tilstanden vi er i. Hvorfor gikk hun til mytologien for å beskrive dette fenomenet?

– Fordi mytologi rommer motsetninger og gir oss et språk vi kan tenke og teste med. Selv opplevde jeg at disse to figurene, Narcissus og Ekko, dukket opp overalt – i politikken, i samfunnslivet og særlig i sosiale medier gjennom influenserskikkelsen, og ble interessert i å utforske tanken videre, sier hun.

For et par år siden befant hun seg dermed i den berømte gudenes dal, Silicon Valley, på leting etter blant andre Mark Zuckerberg og hans hovedinvestor Peter Thiel. Hun ville vite hvordan de så på ansvaret sitt for demokratiet.

Turen endte i varslingsboka Ekko – et essay om algoritmer og begjær som ble en braksuksess og blant annet sikret henne Brageprisen i 2021. Hun traff en nerve.

Det var en «virkelighetsutglidning» som førte henne til dalen utenfor San Fransisco i 2018, skriver hun. I episoden får du høre mer om hva Lindgren mener med dette.

Ekko større premissleverandør enn Narcissus

Lindgren synes speilingslogikken til Narcissus og kopilogikken til den mer anonyme Ekko gir et godt bilde på medieteknologien vi mennesker omgir oss med og nærmest er i ferd med å bli. Hun leser myten som en myte om medieteknologi.

– Ekko er viral; hun spres med eksponentiell kraft. Jeg bruker henne som en metafor på de kreftene som settes i sving på plattformene i dag, sier hun.

Den, i dagens kultur, overrepresenterte Narcissus spiller en rolle også i Lindgrens univers, men mer som et produkt av Ekkos forelskelse i ham enn en aktør i seg selv. Hos Lindgren er Ekko en større premissleverandør enn Narcissus.

Ola Erstad synes Lindgren er treffsikker i sin analyse og mener man kan se tendensen hun beskriver i skole-Norge også.

– Unge i dag lever nettopp i denne invaderende oppmerksomhetskulturen med likes og andre typer selvbekreftende responser fra plattformene de bruker, enten det er sosiale medier eller mer spillorienterte læringsapplikasjoner. Ofte bygger Ekko rom der andre mener det samme som de selv, en tendens som også preger skolen, sier han.

Les og lytt mer

GrunnDig – Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov

Podkast: Det digitale skiftet i klasserommet: – Aldri vært morsommere å være lærer

Bakmannen som beveger Trumps tropper

Freedom to Think by Susie Alegre – the big tech threat to free thought

Vi trenger ikke følge Mark Zuckerbergs drøm om metaverset

Kan fremtidens voksne nok om digital teknologi?

Dobbelt bokbad – Taina Bucher «Facebook» og Lena Lindgren «Ekko»