Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?

Postdoktor Eli Tronsmo og tidligere skoleleder, nå seniorrådgiver i FIKS, Siv Jacobsen snakker om ulike kunnskapsformer og hvordan profesjonsfellesskapet kan jobbe sammen om å gjøre disse aktuelle for lærere og skoleledere. Foto: Shane Colvin/UiO

Mot til å prioritere

Dagens lærere er nysgjerrige og har kolleger som inspirerer og utfordrer dem til å være faglig oppdaterte, sier Eli Tronsmo og Siv Jacobsen i denne episoden av Læring.

Men i skolen er kampen om tiden prekær. Lærerne og skolelederne føler at de har en knapt med tid, og da krever det litt mot å prioritere og sette av tid til samarbeid og faglige diskusjoner.

Kunnskapsoppdatering i praksis

For kunnskapspåfyll blant lærere i en hektisk skolehverdag, er det å lese blogginnlegg og fagartikler, som er delt i sosiale medier eller å lytte til podkaster rettet mot lærere, løsningen for mange. Tall hentet inn fra FIKS i artikkelen "Fra faglitteratur til Facebook" gir en oversikt over hvor mange lyttere ulike podkaster har, og det er tydelig at podkast er en av kildene lærere støtter seg på.

– Men når lærere har planleggingstid på en skole, er jobben de gjør kollektivt på bakrommet sammen med kanskje skoleleder kjempeviktig, sier Tronsmo.

Det er nyttig at profesjonsfellesskapet navigerer rundt i de tilgjengelige kunnskapsressursene, om det være seg fysiske bøker eller digitale kilder, for så å plukke ut det som er av relevans, som er troverdig informasjon og virker å være av god kvalitet. Deretter kan stoffet bringes inn i førstelinjen til elevene i klasserommet.

– Å tilpasse og å være kritisk blir i seg selv en viktig kompetanse, sier Tronsmo.

Artikkelen det refereres til i teksten, er "Fra faglitteratur til Facebook - lærerprofesjonens kunnskapskilder i endring", skrevet av Risan, Tronsmo og Gilje, fra Bedre skole nr.3, 2022, utgitt av Utdanningsforbundet.

Gode strukturer for samarbeid gjør vanskelige temaer lettere å oversette til elevene

Siv løfter opp et konkret eksempel fra sin tid som skoleleder. Da krigen brøt ut i Ukraina, var det et stort behov for faglig oppdatering. Hun forteller at samfunnsfagslærere tok et særskilt ansvar for å opplyse sine kolleger. De laget undervisningsmateriell, som kollegene kunne ta med seg til sine timer, også i ulike fag.

– Elevoppfølgingsteamet på skolen var også sterkt inne, for å tydeliggjøre hvordan de kunne snakke om krigen uten å dømme hverandre, for eksempel, sier Jacobsen.

Når tilgjengeligheten øker, øker ressursene og tilbudene. Det er viktig at hver enkelt skole lager gode strukturer for profesjonsfellesskapet og tilrettelegger for kunnskapsoppdatering.

Vil du holde deg à jour på koblingen mellom forskningskunnskap og praksiskunnskap? Oppdater deg ved å lese Kunnskapsbasen til FIKS og lytt til podkasten Læring.

Gjester i denne episoden er Eli Tronsmo, postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og Siv Jacobsen, tidligere skoleleder og nå seniorrådgiver i enheten Forskning, innovasjon og kompetanseheving i skolen (FIKS), begge fra Universitetet i Oslo.

Programleder er Monica Bjermeland, produsent Shane Colvin og researcher Vilde Bjørnødegård.