Podkast: Hvordan står det til med tilbudet om spesialundervisning i Norge?
I 2018 kom Nordahl-rapporten som vurderte tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En rekke forslag ble lansert i rapporten, men hva har egentlig skjedd i ettertid? Har forslagene blitt fulgt opp, og i så fall hvordan?
Utgangspunktet var at det eksisterende tilbudet om spesialundervisning ikke var godt nok, derfor ønsket Kunnskapsdepartementet, som var oppdragsgiver, en slik rapport. Nordahl-rapporten ble i ettertid mye omtalt.
Var ikke godt nok
Mari Vaage Wang er i dag forsker ved Folkehelseinstituttet og var en av forfatterne av rapporten. Hun forteller at de i rapporten konkluderte med at tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke er godt nok.
– Vi fant at det ofte ventes lenge med å iverksette tiltak som kunne ha vært iverksatt tidligere, at det var for lite kompetanse i flere ledd og mangelfull kommunikasjon mellom de ulike leddene, forteller Wang.
Hun sier at de som stod bak rapporten så at «det var stort rom for forbedring».
Ville fjerne retten til opplæring
Et av forslagene som ble lansert i rapporten var å fjerne retten til spesialundervisning. Dette forslaget skapte stor debatt.
– Vi var klar over at det ville bli debatt, og det var kanskje noe av tanken vår. Det å fjerne retten i seg selv vil ikke løse noen ting. Derimot ville det å fokusere på et godt individuelt tilrettelagt tilbud vært en løsning, sier Wang.
I rapporten kom forskerne med forslag som skulle flytte kompetansen tettere på eleven.
– Det krever selvsagt mer utredning, men slik veien er i dag – er den altfor lang. Det er uheldig, sier Wang
Det aller viktigste forslaget vårt var at de som har behov for tilrettelagt undervisning skal få det av noen som har kompetanse, understreker Wang.
– Jeg er og var svært uenig i at å fjerne rettigheten var veien og gå.
Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for spesialpedagogikk.
– Jeg forstår godt hvorfor utvalget foreslo å fjerne retten, sier hun. – Det er ressurskrevende å utrede alle. Ved å fjerne retten kan ressursene flyttes over til å hjelpe barna ved å gi dem undervisning der de er av kompetente fagfolk.
– Men, jeg er og var svært uenig i at å fjerne rettigheten var veien og gå. Det er en stor risiko å fjerne den rettigheten. Dersom barnet ikke får et godt tilbud har foreldrene ikke noen klagemulighet, og det fratar både barn og foreldre rettssikkerhet, understreker Melby-Lervåg.
Viktig å snakke åpent om spesialundervisning
Daniel Lie er en tidligere elev som har erfaring med mange ulike former for tilpasset opplæring, noen mer heldige enn andre.
– Det som ofte blir gjort feil i spesialundervisning er at eleven blir tatt ut av undervisningen uten at de andre elevene får en forklaring på hvorfor. Det er veldig uheldig.
– Jeg har selv opplevd å bli tatt ut uten at noen fikk en forklaring på hvorfor, forteller Lie.
– Det som ofte blir gjort feil i spesialundervisning er at eleven blir tatt ut av undervisningen uten at de andre elevene får en forklaring på hvorfor.
Melby-Lervåg poengterer at barnet sjelden blir hørt. Det er situasjoner der barnet blir ekskludert fra klassen, uten at barnet blir hørt – slik Daniel også har erfart.
– Det er viktig å finne ut av hvordan vi kan organisere støttesystemet slik at barna også blir hørt, sier Melby -Lervåg.
Gjester i denne episoden er Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk her ved Universitetet i Oslo, og leder av det nyopprettede senteret SpedAims, Mari Vaage Wang, som i dag er forsker ved Folkehelseinstituttet og var en av forfatterne av Nordahl-rapporten, og Daniel Lie, tidligere elev som har erfaring med mange ulike former for tilpasset opplæring, noen mer heldige enn andre. Lie sitter i styret for Dysleksi Ungdom.
Programleder er Elise Koppang Frøjd, produsent var Shane Colvin og research ble gjort av Koppang Frøjd og Fredrik Solli Wandem.