Skoleeksempel på praksisnær forskning

Det er anslått at sirka 40.000 lærere med lærerutdanning i dag har valgt bort skolen. Og undersøkelser viser at over 50 prosent av yrkesaktive lærere i grunnopplæringen har søkt eller har vurdert å søke jobb et annet sted enn i skolen i løpet av de to siste årene.

Derfor var det med stor interesse jeg, sammen med rektor ved UiT Norges arktiske universitet, deltok på det digitale avsparket for forskningsprosjektet Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke (STEP) 23. august.

Prosjektet ledes av professor Eva Bjerkholt ved USN og gjennomføres i samarbeid med UiT, KS, Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd og skal gi kunnskap om hva som kan bidra til at nyutdannede lærere forblir i yrket. Forskerne følger den første generasjonen lærere med femårig masterutdanning gjennom deres siste studieår og de to første årene deres som lærere.

STEP-prosjektet griper inn i helt sentrale utfordringer i utdanningssektoren. Forskerne har som ambisjon å bringe til torgs kunnskap som skal stimulere til debatt og bidra til politikkutvikling og tiltak som gjør at nyutdannede lærere får brukt sin kompetanse i yrkeslivet, og at de finner seg til rette i arbeidsfellesskapet i grunnopplæringen,

Forskning det er behov for

Prosjektet er også et eksempel på anvendt, praksisnær, profesjonsrettet og behovsindentifisert forskning, som vi ved USN ønsker å gå i bresjen for å styrke, innenfor utdanningsområdet så vel som innenfor andre samfunnssektorer.

STEP-prosjektets utgangspunkt, innretning og ambisjoner bygger opp under det som skal være vårt universitets hovedprofil. Vi skal være et samfunnsorientert og arbeidslivsintegrert universitet. Vår forskning skal ha høy kvalitet, samtidig skal det også være behov for den. Mye av vår forskning springer derfor ut av dialog og partnerskap med brukerne av kunnskapen som vi frembringer gjennom forskningen.

Dette var tema i viserektor for forskning Heidi Ormstads blogginnlegg 27. april i år. I all forskning er det forskernes ansvar å være informert om tidligere relevant forskning og identifisere kunnskapshull. Forskning springer ut av vitenskapens behov gjennom systematiske undersøkelser av tilgjengelig forskning innenfor et felt, som viser hva vi vet og hva vi ikke vet.

Kunnskapsbrukernes perspektiv

Ved et samfunnsorientert og arbeidslivsintegrert universitet som prioriterer anvendt, praksisnær og profesjonsrettet forskning, skal vi samtidig også spørre hvilke av kunnskapshullene det er mest behov for å belyse, sett fra brukernes side.

Dermed bør samfunnets behov være retningsgivende for hvilke temaer forskningen omhandler og hvilke forskningsspørsmål som anses som viktige å besvare. Vår profil innebærer med andre ord at vi ikke bare skal identifisere og fylle vitenskapenes kunnskapshull. Vi skal også rette blikket mot kunnskapsbrukernes behov.

Brukerne av forskningskunnskapen som frambringes kan, som i STEP-prosjektet, være lærerutdannere, studenter, lærere, arbeidstakerorganisasjoner, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter (policymakere og beslutningstakere).

Forskningspartnere fra arbeidslivet

STEP-prosjektet er et godt eksempel på anvendt, praksisnær og profesjonsrettet forskning. Jeg er glad for at Forskningsrådet, så vel som EU, i økende grad har rettet oppmerksomheten mot behovsidentifisert forskning, både i sin strategi og sine utlysninger.

Alle som har søkt om midler de seneste årene fra Forskningsrådet (eller EU) vet at det må redegjøres godt for impact og brukermedvirkning. Men Forskningsrådet har også i stigende grad lagt vekt på brukermedvirkning i prioritering av forskning.

STEP-prosjektet er et eksempel på at partnere i samfunns- og arbeidsliv trekkes inn i den anvendte, praksisnære forskningen. Også behovsinitiert forskning skal selvsagt ha høy vitenskapelig kvalitet. STEP-prosjektet blir gjennomført av en solid forskergruppe og har knyttet til seg en meget kompetent internasjonal ekspertgruppe, som vil bidra til å sikre en internasjonal kvalitetsnormering av prosjektet.

Samarbeid i øyenhøyde

Jeg er opptatt av hvordan vi skal skru sammen universitetet og våre relasjoner til omverdenen for å fremme den samfunns- og arbeidslivsintegrerte profilen. I den sammenheng lærer jeg mye fra et stort forskningsprosjekt som jeg gjennomfører sammen med kolleger ved USN og OsloMet. Her følger vi et pågående utviklingsprosjekt i Sverige initiert av den svenske regjeringen. Universitetene i Uppsala, Gøteborg, Karlstad og Umeå sitter i førersetet i et nasjonalt forsøksprosjekt som ser på hvordan man best strukturerer interne og eksterne relasjoner for å fremme praksisnær utdanningforskning.

Utviklingsprosjektet griper inn i hvordan både myndigheter og universitetene prioriterer, initierer og organiserer forskningen i «samverkan» med skoleeiere, skoler, barnehager og lærere. «Samarbeid i øyenhøyde», er stikkord i denne sammenheng. Forsøksprosjektet ser også på hvordan forskning- og erfaringsbasert kunnskap kan knyttes til og brynes mot hverandre i lærerutdanningene. STEP-prosjektet gir inspirasjon til å ta lærdom fra dette store, svenske forsøksprosjektet, slik at vi som universitet kan støtte bedre opp om den type forskning som prosjektet representerer.

Underlag for utvikling

Frafall fra læreryrket de første årene etter endt utdanning fordi nyutdannede lærere føler at de ikke får brukt sin kompetanse eller ikke finner seg til rette i profesjonsfellesskapet, er ikke et nytt fenomen. Jeg ble selv oppmerksom på denne utfordringen da det danske profesjonsnettverket Unge Pædagoger ga ut en bok med tittelen Praksischok i 1980. Og siden har praksissjokk blitt et begrep som stadig anvendes for å beskrive nyutdannede læreres inntredenen i yrkeslivet.

Jeg kommer derfor til å følge STEP-prosjektet med stor interesse for å se hva slags kunnskap det frambringer som underlag for politikkutvikling på nasjonalt nivå, videre utvikling av lærerutdanningene og veiledningen av nyutdannede lærere og for veiledning av skoleeiere, slik at de blir satt bedre i stand til å ivareta sitt arbeidsgiveransvar.