Småbarns utvikling av generelle motstandsressurser

Denne artikkelen bygger på en bacheloroppgave om generelle motstandsressurser (GMR) hos barn mellom ett og to år og hvordan GMR fremmer livsmestring og psykisk helse gjennom lek og relasjoner.

Regjeringens strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet (HOD, 2017), og Rammeplan for barnehagene (KD, 2017) viser forventninger om å forebygge og fremme god psykisk helse og livsmestring i barnehagen. GMR kan være en del av et forebyggende arbeid i barnehagen. Denne studien omfatter observasjoner av fire barn mellom ett og to år. Barna ble observert i barnehagens inne- eller uteområde. Målet var å se hvordan barns selvbestemmelse ble ivaretatt og støttet av de ansatte. For opplever barnet selvbestemmelse, vil det utvikle generelle motstandsressurser (GMR).

Livsmestring

Livsmestring i barnehagen er erfaringer og kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse i et fremtidig perspektiv (KD, 2017). Barna tilegner seg kunnskap om å få og ta vare på sunne helsevaner (Drugli & Lekhal, 2018). God psykisk helse handler om god sosioemosjonell holdning og selvutvikling. Det omfatter trygghet, omsorg, glede, trivsel og tilhørighet som fremmer egenverd og gir positive erfaringer for å mestre hverdagen.

Hva er GMR?

GMR omfatter person(er) eller miljø som fremmer mestring av spenning (Melvold, 2019), som del av å utvikle selvregulering. Barnehagene kan bidra til å gi barna helsefremmende kompetanse gjennom tanker, følelser, relasjoner og meningsfulle aktiviteter. Barns opplevelse av selvbestemmelse og medvirkning styrkes i barnehagen og bidrar til en balanse mellom egne og kollektive tilgjengelige ressurser for å mestre. Mestring utvikles når individet, barnet, håndterer stressende opplevelser på gode måter (Drugli & Lekhal, 2018).

Har barnet betydningsfulle relasjoner i barnehagen, er det med på å styrke barnet. Støttende relasjoner er avgjørende for å utvikle GMR (Drugli & Lekhal, 2018). Helse- og omsorgsdepartement sier at helsefremmende barnehager legger til rette for å utvikle vennskap, sosial støtte og relasjoner, mestring, positiv selvutvikling og identitetsdanning og engasjement til å påvirke egen hverdag og omgivelser (HOD, 2017). GMR styrker barnets emosjonelle utvikling og barnets identitet (Melvold, 2019), der barnet selv aktivt påvirker interaksjoner (Mastergeorge & Paschall, 2018).

Barn tolker kroppsspråk

Sosial referanse betyr at barnet tilpasser atferd ut fra tolkningen av kroppsspråk og mimikk hos omsorgsgiver (Williamson mfl., 2018). Smiler omsorgspersonen, tolkes situasjonen som trygg, og barnet fortsetter å utforske.

Omsorgspersonen brukes som sosial referanse for barnets atferd. Gjennom samspill og kommunikasjon utvikler barnet sosiale ferdigheter og selvinnsikt. Barn er avhengige av nære relasjoner for å utvikle god selvregulering og emosjonell kompetanse (Drugli & Lekhal, 2018).

Lek

Sanse-, funksjons- og sosial tumlelek beskriver leken til ett- og toåringer. Leken kjennetegnes av glede og utforskning ved kroppslige handlinger og sanselige erfaringer (Öhman, 2020). Intensiteten varierer fra rolig til overdrivelse, og barnet leker alene eller med andre (Röthle, 2013). Gjensidige samspill og kroppslig lekemåte utforsker mulighetene som leken tilbyr. Barn viser preferanse for andre barn og inviterer til samspill ved kroppslige handlinger (Finstadsveen & Flaten, 2020). Lek gir følelse av fellesskap, tilhørighet og samspill, intensjoner kommuniseres gjennom gestikulasjon, øyekontakt, lyder og kroppslige handlinger.

Har barnet betydningsfulle relasjoner i barnehagen, er det med på å styrke barnet.

Resultater fra studien

Observasjonene i denne studien viste at barna uttrykte behov og ble påvirket gjennom handling og intensjon. Dette styrker synet på barn som medskapende aktører. Et barn som lekte med vann og spade, ble avbrutt, og barnet trengte trøst. Da trøsten sluttet, ga barnet uttrykk for behov for mer nærhet, som førte til at personen økte affektiv inntoning gjennom å bli svært bevisst på barnets kommunikasjon, og barnet fikk dekket nærhetsbehovet. Drugli (2018) beskriver barns behov for sensitive omsorgsgivere som støtter barnets følelsesregulering. Barna ble møtt med anerkjennelse og respekt, noe som bidrar til utvikling av egenverd. Når barn møtes slik gjentatte ganger, internaliseres opplevelsene som indre arbeidsmodeller.

Barnehagedagen handler om interaksjon med omsorgspersoner og jevnaldrende, og gode erfaringer har en sentral verdi i barns utvikling (Mastergeorg & Pascall, 2018). Observasjon viste at barna benyttet sosial referanse ved usikkerhet, og at øyekontakt var viktig.

Trøstet av en venn

Observasjoner i studien viste barns interesse for interaksjon, og barna inviterer til sosial samhandling. Miljøet la til rette for at barna fikk utvikle egne intensjoner og samspill. Barna visste sosial kompetanse, som gjensidighet, turtaking, imitasjon, tolkning av andres atferd og metakommunikasjon i leken. Gjensidighet i interaksjon fremmer hjerneutvikling hos småbarn (Mastergeorge & Paschall, 2018).

I en observasjon lekte et barn sammen med et eldre barn. Barnet slo seg og formidlet ønske om trøst fra vennen framfor en voksen, noe personalet viste at de forsto. At barnet valgte et barn framfor en voksen, kan tolkes som at barnet tidligere har erfart støtte fra en venn. Barna erfarte å være betydningsfulle for hverandre, noe som fremmer egenverd og selvfølelse, empati, prososial atferd og selvhevdelse og utvikling av GMR.

Observasjonene av ett- og toåringer viser at lek, relasjoner og sensitive omsorgspersoner er viktig for barna.

Utforskende lek utvikler GMR

Observasjoner i studien viste at barn uttrykker glede og interesse ved kroppsspråk og metakommunikasjon. En forutsetning var at lekemiljøet la til rette for utforskende atferd, og at lek utviklet seg fritt og på barns premisser (Drugli & Lekhal, 2018). Barn utvikler gode relasjoner gjennom glede og humør i lek og samspill, og lek avsluttes når indre glede avtar. Når lek ble avbrutt, støttet omsorgspersonene barnet til medvirkning. Dette bidro til at barnet opplevde selvbestemmelse og autonomi. Melvold (2019) sier at sosial interaksjon fremmer barnets psykiske helse og livsmestring. Observasjonene viste at barnehageansattes støttende relasjoner ga barn erfaring med å være betydningsfulle for andre. Dette er et helsefremmende psykososialt miljø. Livsmestring betyr å se på mulighetsrom i hverdagen. Barna viste interesse for og glede over å være del av interaksjoner der de kunne utvikle gode relasjoner og oppleve omsorg. Barn som trøster og deler glede, opplever å være betydningsfulle for andre.

GMR et nytt og viktig begrep

Observasjonene av ett- og toåringer viser at lek, relasjoner og sensitive omsorgspersoner er viktig for barna. Det bidrar både til en god emosjonell utvikling og legger grunnlag for utvikling av god GMR hos barn. GMR kan bidra til å møte regjeringens forventninger om å forebygge og fremme god psykisk helse og livsmestring i barnehagen, slik det er beskrevet i regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022). Pedagoger som deltok i denne studien, mente at begrepet GMR var nytt, men at det er et godt bidrag for å fremme psykisk helse og livsmestring.