Språk og utdanningssystem i Ukraina

Ukraina er det nest største landet i Europa, målt i areal, og har befolkning på nesten 43,5 millioner mennesker (2021). Ukraina ligger i Øst-Europa og var tidligere en av statene i Sovjetunionen. I dag er Ukraina rammet av krig, og det anslås at opptil 4 millioner mennesker vil flykte fra landet. En del av dem vil komme til Norge. Du kan forberede deg til å ta imot ukrainske barn og unge ved blant annet å få nødvendig informasjon om landet. NAFO jobber fortløpende med å samle læringsressurser som kan bli brukt i opplæringen av nyankomne ukrainske barn, unge og voksne. Disse publiseres på NAFOs nettsteder morsmal.no og skolekassa.no.

Befolkningen og språkene i Ukraina

Befolkningen i Ukraina er satt sammen av flere befolkningsgrupper. De største av disse er ukrainere (77,8 %) og russere (17,3 %). Det offisielle språket i Ukraina er ukrainsk, og det er oppgitt som førstespråket til om lag to tredeler av befolkningen. Omtrent en tredjedel av befolkningen oppgir russisk som sitt førstespråk, uavhengig av om de identifiserer seg som ukrainere, russere eller andre. Det er også en stor andel ukrainere som kan russisk som et av fremmedspråkene sine.

En urbefolkningsgruppe som skiller seg ut i Ukrainas befolkningssammensetning, er krimtatarene. Krim-tatarene snakker et eget språk, krimtatarisk, som tilhører den tyrkiske språkgruppen. Ellers i landet finnes det hviterussisk, moldovsk, rumensk, bulgarsk, ungarsk og jødisk minoritet. Disse bruker daglig sine respektive morsmål, ukrainsk og russisk.

Ukrainsk språk

Ukrainsk språk tilhører den østslaviske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien og er nært beslektet med russisk og hviterussisk. Ukrainsk bruker kyrillisk skrift, og alfabetet består av 33 bokstaver. Ukrainsk språk har et rikt dialektlandskap. Gjennom tidene har de ukrainske og russiske språkviterne studert og klartlagt de ukrainske talemålene, og de har vært klassifisert noe ulikt. Dagens dialektologi deler dem inn i tre dialektområder etter den geografiske spredningen: de sør-vestlige talemålene, de sør-østlige og de nordlige. De ukrainske dialektene skiller seg fra hverandre både i ordforråd, grammatikk og uttale, men er i prinsippet gjensidig forståelige.

Ukrainsk har også et felles normert standardspråk. Standardspråket har en sterk posisjon og blir brukt i de fleste offentlige sammenhenger, muntlig og skriftlig. Det ukrainske skriftlige standardspråket baserer seg hovedsakelig på lingvistiske trekk fra de sør-østlige talemålene.

Les mer om ukrainsk språk (snl.no)

Religion

Ukraina er et religiøst sammensatt land. De fleste tilhører den ortodokse kristendom, men det finnes også folkegrupper som tilhører protestantismen, katolisismen, jødedommen, islam og flere andre religioner og trossamfunn.

Utdanningssystemet i Ukraina

Grunnopplæring

Alle ukrainske barn har mulighet til å gå i barnehage før de kommer i skolealder (6–7 år). Det finnes ulike typer barnehager og institusjoner for førskoleutdanning tilpasset barns behov og livssituasjon og foresattes ønsker.

Alle borgere i Ukraina har en lovfestet rett til gratis skolegang i statlige skoler til og med videregående nivå. I Ukraina kan over 99% av befolkningen lese og skrive (CIA World Factbook).

Skolegangen i Ukraina varer som regel i 12 år og deles inn i tre hovedtrinn, eller nivåer:

1. Begynneropplæring 1.–4. trinn (tilsvarende norsk barneskole)
2. Grunnopplæring basisnivå 5.–9. trinn (tilsvarende norsk ungdomsskole)
3. Grunnopplæring videregående nivå 10.–12. trinn (tilsvarende norsk videregående skole)

I gjennomsnittet er ukrainske elever ferdige med skoleopplæringen ved 17–18 års alder. Ofte har man mulighet til å velge fordypning i noen av fagene på videregående nivå.

Karaktersystemet i ukrainsk skole er et 12-poengs system. Karakterene fra 10 til 12 indikerer høy måloppnåelse, og karakterene fra 1 til 3 står for lav måloppnåelse.

Videregående opplæring

Et viktig element i videregående opplæring i ukrainske skoler er forberedelser til opptak til høyere utdanning og til ZNO-eksamener (ukr. ЗНО). ZNO er et sett eksamener i skolefag som tester elevenes prestasjonsnivå før påbegynt høyere utdanning. Det er nødvendig å avlegge slike eksamener for å kunne delta i studiepoengkonkurransen ved opptak til høyere utdanningsprogrammer. Eksamenene er regulert eksternt og sentralisert av Senter for evaluering av kvalitet i utdanning (en del av Utdannings- og vitenskapsdepartementet). Formålet med en slik vurdering er å sikre søkere en rettferdig og uavhengig tilgang til høyere utdanning.

Man kan ta opptil 5 ZNO-eksamener i fag som er relevante for de høyere utdanningsprogrammene man søker på. Noen av ZNO-eksamenene er obligatoriske for alle som ønsker å ta høyere utdanning. Disse er i fagene ukrainsk språk (eller fordypning i ukrainsk språk og litteratur), matematikk, og engelsk språk eller Ukrainas historie. Den fjerde og eventuelt femte eksamenen er i et valgfritt, relevant fag.

Yrkesfaglig utdanning

I det ukrainske utdanningssystemet finnes det muligheter for å velge et utdanningsløp for elever som ønsker å få en yrkesfaglig kompetanse. Slike utdanningsløp tilbys av visse typer utdanningsinstitusjoner, godkjent av Det ukrainske departementet for utdanning og vitenskap.

Man kan begynne på yrkesfaglig utdanning etter å ha fullført enten en 9-årig eller en 12-årig grunnopplæring. Yrkesfaglig utdanning varer fra 1 til 3 år. Mange av programmene praktiserer en kombinert opplæring i teori og praksis i bedrift. Etter endt utdanningsløp får man tittelen «kvalifisert arbeider» eller «junior spesialist» innen et visst yrkesfag.

Høyere utdanning

Fullendt 12-årig grunnopplæring eller en gjennomført yrkesfaglig utdanning gir i kombinasjon med en eller flere avlagte statseksamener (ZNO) et grunnlag for å søke på høyere utdanning.

Høyere utdanning i Ukraina deles inn i bachelorgrad (første nivå av høyere utdanning) og mastergrad (andre nivå). Man har også muligheter til å fortsette på forskerutdanning, tilsvarende gradene Doktor i filosofi eller Doktor i kunst (tredje nivå av høyere utdanning og tilsvarer norsk PhD) og Doktor i vitenskap (øverste nivå i høyere utdanning).