Unge vet ikke hva de skal gjøre når venner radikaliseres

Rapporten er utarbeidet av Senter for ekstremismeforskning - C-Rex - og ble lansert tirsdag 23. august 2022.

– En stor majoritet av norske ungdommer vet ikke hvor de skal henvende seg om de blir bekymret for at en de kjenner er i ferd med å utvikle støtte til ideologier som fremmer hat eller vold, påpeker rapportens førsteforfatter, forsker Håvard Haugstvedt.

Sier de vil hjelpe

Ungdommene sier at de vil søke på internett etter informasjon og råd eller snakke med familie og venner om hvordan de skal håndtere bekymringen, da de ble bedt om å vurdere villighet til å gjøre noe med bekymringen.

Men noen sier også at vil trekke seg unna personen de er bekymret for.

– Det er bekymringsfullt, fordi vi vet at de nære personene potensielt kan være med på å påvirke en sånn utvikling.

Frykter høyreekstreme mest

– Funnene våre viser også at høyreekstremisme er den ideologiske retningen flest unge mener er et alvorlig samfunnsproblem nå. Dertil vurderer de at alvorlig vold mot muslimer, homofile og transpersoner, er de mest sannsynlige truslene i Norge.

Bare en liten andel er villige til å forsvare bruk av vold, for å skape oppmerksomhet om en sak eller oppnå samfunnsendring i Norge. 3,7 prosent sier de i «stor grad» er villige til å forsvare bruk av vold, mens 1,8 prosent er villige i «svært stor grad».

Andelen som kategorisk avviser vold er denne gangen lavere enn tidligere undersøkelser.

Kritisk tenkning forebygger

– Da vi la inn ulike faktorer som tillit til andre, kjønn, alder, trosretning, familiebakgrunn, rusbruk, var det kun undervisning om demokratiske verdier og kritisk tenkning, eller mangelen på det, som skilte de som er villige eller ikke villige til å forsvare bruk av vold.

De som ikke har erfart denne typen tematisering eller undervisning ser ut til å ha høyere sannsynlighet for å forsvare bruk av vold.

Det betyr at kunnskap og undervisning om kritisk tenkning i demokratier forebygger ekstremisme.

Haugstvedt understreker imidlertid at dette funnet må undersøkes i studier som både kontrollerer for flere faktorer enn de ha gjort, og som gjør undersøkelser på flere tidspunkter.

Hva skal vi gjøre med ekstremisme?

– Ungdommer som merker at en venn blir mer ekstrem bør lage en god plan for hvordan de skal ta det opp med vedkommende. Det kan være lurt å snakke med venner eller familie som de er trygge på, eller ansatte i skole eller hjelpetilbud, og så ta det opp med den personen det gjelder, men med omsorg for vedkommende og med tydelig hensikt om at de vil vennen vel, råder Haugstvedt.

– Vi oppfordrer ellers kommunale og statlige tjenester, deriblant politiet, om å etablere samarbeidsstrukturer om dette og andre temaer, for å bli godt kjent med hverandre og lage gode rutiner for samarbeid.

Ekstremisme er ikke problemstillinger som kan løses av en aktør alene, og det henger sammen med internasjonale spørsmål og konfliktlinjer, ifølge forskeren.

– Når radikaliseringen først oppstår er det derfor viktig at ansatte i ulike tjenester ikke blir sittende alene med disse problemstillingene, fordi de er kompliserte og krevende å jobbe med, avslutter han.

Forsker Håvard Haugstvedt og C-Rex' senterleder, Tore Bjørgo, presenterte rapporten under et seminar i regi av NUPI i dag. Det ble strømmet og kan gjenses her.