Unge voksne med lett utviklingshemming forteller hvordan de har lyktes med å få en jobb

En versjon av saken er publisert ble først publisert på forskning.no

Under tre prosent av alle personer med lett utviklingshemming i Norge er i ordinær jobb. Vanligvis er personer med lett utviklingshemming i stand til å utføre praktisk arbeid hvis de får noe tilrettelegging.

– Uten tilrettelegging går dermed mange glipp av de fordeler som en jobb kan medføre, som muligheten til større økonomisk uavhengighet, opplevelse av mening og økt sosialt nettverk, forklarer førsteamanuensis Hanne Marie Høybråten Sigstad.

Sigstad jobber ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og leder et forskningsprosjektet «Enklere overganger fra skole til arbeid for elever med lett utviklingshemming», finansiert av Forskningsrådet. Med seg har hun førsteamanuensis Veerle Garrels ved OsloMet og forsker Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning.

En delstudie handler om hva som kjennetegner overgangen fra skole til arbeid for unge voksne med lett utviklingshemming som har lyktes med å få en jobb. Hensikten er å finne ut hva som skal til for å få til enklere overganger fra skole til arbeidsliv for flere unge voksne med utviklingshemming.

De unge voksne forteller selve hvordan de har lyktes

Sigstad og Garrels intervjuet ti unge voksne med lett utviklingshemming om hvordan de lyktes å få et ordinært arbeid etter videregående skole. Deltakerne var mellom 18 og 25 år og var for tiden i jobb, de fleste på deltid.

Mange uttrykte at det å kunne å følge egne interesser og få mulighet til å ta egne valg, var en viktig suksessfaktor.

En deltaker sa det slik:

“Jeg kunne velge mellom flere jobber. Jeg jobbet en stund i barnehage. Men jeg foretrekker å jobbe med eldre mennesker. Det er roligere. Da trenger jeg ikke løpe etter alle. Jeg velger å jobbe med eldre mennesker. Jeg ville ha en slik jobb.”

Flere beskrev seg selv som målbevisste. En deltaker sa det på denne måten:

«Jeg har alltid villet jobbe i barnehage. Når vi søkte om praksisplasser, sa jeg at jeg bare ville jobbe i barnehage».

Å være presis, var også viktig for å få en jobb, mente mange:

«Jeg kommer på jobb i tide. Jeg er bra på å informere min sjef om noe skjer, eller om det er forsinkelser i trafikken.»

Et nært samarbeid mellom skolen og arbeidsplassen hadde også vært vesentlig for å lykkes:

«Skolen hjalp meg. Skolen tok kontakt med arbeids- og inkluderingsbedriften, og det var de som fant en praksisplass i en barnehage.»

På bakgrunn av intervjuene identifiserte forskerne disse suksessfaktorer:

1) Høy grad av selvbestemmelse, det vil si å være en aktør i eget liv, og ikke en brikke som styres av andre:

• Å være robust og kunne mestre livets ulike utfordringer
• Å kunne uttrykke egne ønsker og å kunne ta egne valg
• Å kunne sette opp egne mål
• Å kunne løse problemer når de oppstår
• Å kunne stå opp for seg selv

2) Gode mellommenneskelige ferdigheter:

• Være punktlig
• Være utholdende
• Være god på mellommenneskelige relasjoner
• Være en som man kan stole på
• Ha god arbeidsmoral

3) Miljøfaktorer:

• God støtte fra familie og venner
• Bred støtte i nettverket ved behov
• Nært samarbeid mellom skole og arbeidsplass
• Inkluderende arbeidsmiljø på arbeidsplassen
• Individuell tilrettelegging på arbeidsplassen

Hvorfor er resultatene så viktige?

Dette er en av de første studiene i Norge som retter søkelyset mot hva som kjennetegner gode overganger fra skole til arbeidsliv for unge voksne med lett utviklingshemming. Det vi lærer av denne studien, kan bidra til at instanser som skole, PPT, arbeidsplasser, NAV og eventuelt foresatte får vite mer om hva som skal til for å gi nødvendig støtte til unge med utviklingshemming, slik at de lykkes med å skaffe seg jobb.

– Alle har rett til arbeid, men de aller fleste unge voksne med utviklingshemming blir ekskludert fra det ordinære arbeidsliv. Dette er diskriminerende mot de det gjelder, og krever en samfunnsinnsats for å motvirke, understreker Sigstad.

Selvbestemmelse og mellommenneskelige ferdigheter er kompetanser som ser ut å være særskilt relevant for arbeidslivet. Men, dette er ferdigheter som må øves opp og praktiseres.

– Selvbestemmelse er ikke en pakke som vi kan gi til noen, presiserer Garrels.

Forskerne ser derfor viktigheten av å trene på disse ferdighetene i skolen, slik at elevene på den måten rustes for senere arbeidsliv.

Et skritt er å involvere de i sin egen læring, kartlegge deres interesser, gi opplæring i å sette egne mål, utvikle nødvendige arbeidslivsferdigheter, og gi elevene praktisk øvelse i denne type ferdigheter.

– For å bli en aktør i eget liv, og ikke en brikke som styres av andre, må man inkluderes i viktige valg om eget liv, og det må starte tidlig, konkluderer Sigstad.

Les også:

Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid