Forskningsinnsatsen om digitalisering i skolen er lite samkjørt. Det kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, ifølge forsker.

– Disse kunnskapshullene skaper usikkerhet blant lærere, skoleledere og foreldre om de mulighetene og utfordringene som digitaliseringen representerer, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.

Gir myndighetene kunnskap for framtidig politikk

Erstad er medprosjektleder for GrunnDig-prosjektet som ble satt i gang for å gi regjeringen et godt kunnskapsgrunnlag for politikken om digitalisering i grunnskolen.

Regjeringen har tidligere varslet at en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole vil komme denne vinteren.

Professor Ola Erstad. Foto: UiO

GrunnDig-prosjektets sluttrapport ble lansert 14. desember. Forskerne har blant annet gått gjennom over 200 internasjonale kunnskapsoversikter om digitale ressurser, mobil teknologi og digital kompetanse.

Basert på dette, peker Ola Erstad på noen områder som det er særlig viktig å undersøke for å sikre en forskningsbasert bruk av digital teknologi i utdanning framover.

– Vi vet for lite om effekter av forskjellig teknologibruk i ulike faglige sammenhenger. Vi har også for liten innsikt i teknologiens rolle i den pedagogiske praksisen og i vurdering, sier han.

Digitaliseringen er også i stadig utvikling, noe som reiser nye spørsmål.

– Vi trenger for eksempel å vite mer om hva som skjer når kunstig intelligens blir mer vanlig i digitale læremidler og læringsressurser. Vi må finne en god balanse mellom det menneskelige og det teknologiske ved læring, sier Erstad.

Én av tre lærere synes de har god digital kompetanse

Prosjektet har vært ledet av professor Elaine Munthe ved Kunnskapssenteret for utdanning (Universitetet i Stavanger). Flere kolleger fra samme sted har bidratt. Det samme har forskere fra Høgskolen i Volda. Foruten Ola Erstad fra Universitetet i Oslo (UiO), har også professor Øystein Gilje ved UiO-enheten Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS) deltatt.

Gilje har vært sentral i arbeidet med en spørreundersøkelse blant nærmere 2500 lærere. Den viser, ifølge FIKS, at lærerne er positive til digitalisering, og at én av tre synes de har god digital kompetanse.

Åtte av ti lærere mener dessuten at undervisningen deres blir både mer variert, dagsaktuell og tilpasset hver enkelt elev når de kan bruke digitale ressurser og verktøy.

Men lærerne forteller også hvor skoen trykker.

– Undersøkelsen viser tydelig at lærere etterspør god, teknologisk infrastruktur og solide rammer. I tillegg må vi ha kunnskap om hvordan man legger til rette for kompetanseutvikling og system, samt løsninger man kan samles om, sier Øystein Gilje i nyhetssaken hos FIKS.

Les mer om rapporten

Nyhetssak: Slik er det digitale skole-Norge (Det utdanningsvitenskapelige universitet, UiO)

Nyhetssak: Digital skole gir variert, dagsaktuell og tilpasset undervisning (FIKS, UiO)

Nyhetssak: Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen (Kunnskapssenteret for utdanning i Stavanger)

Hele rapporten (Utdanningsdirektoratet)