– Vi burde av og til ha koblet på politiet, men det tør vi ikke
- Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt, forteller en ansatt ved voksenopplæringen i en ny NIBR-rapport om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Sitatet er fra en ansatt ved en kommunal voksenopplæring våren 2022, og viser hvor alvorlig tematikk som kan møte ansatte i opplærings- og integreringstjenestene, altså tjenestene som møter nyankomne flyktninger og innvandrere de første fem årene de bor i Norge.
Da snakker vi for eksempel om ansatte i introduksjonsprogrammet, karrieresentre eller kommunal voksenopplæring.
64 prosent av de ansatte mener det er vanskelig å vite hvor alvorlige tilfeller av negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold faktisk er.
Mer enn sju av ti ønsker seg mer kunnskap om temaet, hvordan de kan avdekke tilfeller og ikke minst hvordan de skal snakke med personer de mistenker kan være utsatt.
38 prosent synes det er utfordrende at en henvisning kan gjøre situasjonen verre for den de skal hjelpe, slik sitatet over beskriver.
Vanskelige saker
Tallene er hentet fra en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. På oppdrag fra IMDi har NIBR-forskerne undersøkt hva ansatte i opplærings- og integreringstjenestene kan – og ikke kan – om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og hvordan de håndterer problematikken.
– Hele prosessen, fra å observere og avdekke, forstå og tolke situasjoner, til å vite hvordan du skal handle og hvem du skal henvise videre til, oppleves av mange som vanskelig. Mer kompetanse vil gi aktørene større trygghet i situasjonene de står i, sier prosjektleder Arne Holm.
Han står bak rapporten sammen med forskerne Mariann S. Leirvik, Aadne Aasland og Åsne Danielsen fra NIBR.
Det kan for eksempel dreie seg om å avdekke kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, ufrivillige utenlandsopphold eller å se hvorvidt personer blir utsatt for press, tvang eller kontroll som begrenser deres personlige frihet. Myndighetene anser slike praksiser som lite ønskelige, og NIBR-rapporten er et ledd i arbeidet med en ny strategi for økt kompetanse i tjenestene.
Forskerne har i tillegg undersøkt hvor mange tilfeller de ansatte oppdager, og hva de gjør når de avdekker et tilfelle. De har også kartlagt hvilken kunnskap de ansatte har om resten av hjelpeapparatet og regelverket, som taushetsplikt og opplysningsplikt.
Oppdager få tilfeller
– De aller fleste svarer at de har avdekket «noen tilfeller», gjerne ett eller to, sier Holm.
Forskerne mener det kan bety en av tre ting: Enten så er det ikke flere tilfeller å avdekke. Eller så mangler de ansatte en forståelse for hva det dreier seg om. Eller så er det for utfordrende å avdekke tilfeller, selv om man har kunnskapen.
– En av de viktigste grunnene til at ikke flere tilfeller avdekkes, er at de som blir utsatt ikke ønsker å snakke om det selv, sier Holm.
Nyankomne flyktninger opplever tematikken som «privat» og noe man ikke snakker med utenforstående om.
De har ofte svake norskkunnskaper, frykter for egen sikkerhet, er redde for at familien skal bli splittet, eller de frykter at det å fortelle vil føre til ytterligere kontroll eller vold.
– Når personene selv ikke ønsker å snakke om situasjonen, blir det svært vanskelig å avdekke tilfellene, sier Holm.
Til tross for at få tilfeller avdekkes i snitt, opplever stort sett alle de ansatte i tjenestene et eget ansvar for å forebygge, avdekke og henvise tilfeller videre, ifølge rapporten.
Studien viser også at de som har fått opplæring i tematikken har et stort utbytte av det. De er mer tilbøyelige til å bruke veiledere som finnes, og de gir i større grad uttrykk for at de vet hvordan de skal handle om de avdekker tilfeller av negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
Ønsker mer kunnskap
De ansatte sier selv de har et stort behov for mer kompetanse:
- 76 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan man prater med dem man mistenker er utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold
- 73 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan de skal avdekke tilfeller
- 71 prosent ønsker mer kunnskap om fenomenet
- 70 prosent ønsker mer kunnskap om hvordan forebygge at personer blir utsatt
- 56 prosent ønsker mer kunnskap om hvem i hjelpeapparatet de skal henvise til
– Det er en betydelig andel av de ansatte som opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på de ulike områdene. Omtrent halvparten opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på noen av områdene, sier Leirvik.
De ansatte mener selv de har minst kompetanse på kjønnslemlestelse, tett etterfulgt av tvangsekteskap og ufrivillige utenlandsopphold.
– Våre analyser viser at det er behov for kunnskap om disse problemområdene, men også på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og vold i nære relasjoner. De fleste vi har intervjuet, skiller for eksempel ikke mellom æresrelatert vold og vold i nære relasjoner, sier Leirvik.
Hun mener det er behov for mer kunnskap om hva æresrelatert vold faktisk er, og hvordan det skiller seg fra vold i nære relasjoner. For eksempel kan det være snakk om flere utøvere i æresrelatert vold, i motsetning til vold i nære relasjoner, der det typisk er én voldsutøver.
– Det kan spille en rolle for hvordan man som tjenesteansatt håndterer denne typen vold, sier Leirvik.
Ikke bare kvinner
I de aller fleste tilfellene de ansatte har avdekket, forteller de om kvinner som har blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
– Det kan bety at tjenestene faktisk møter flest kvinner som opplever problematikken. Men det kan også bety at det er behov for mer kompetanse om andre grupper som kan være utsatt for negativ sosial kontroll, som for eksempel gutter og LHBTIQ+-personer, sier Leirvik.
Anbefaler årlige kurs og bedre fagplaner
Basert på studien, har forskerne flere anbefalinger til myndighetene:
- Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør mer inn i fagplanene på alle relevante utdanninger, særlig lærerutdanningene
- Økt kunnskap om andre tjenester, og deres ansvar og rolle, gjerne kurs sammen med andre tjenester
- Mer fokus på hva negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er
- Mer fokus på bredden i de som kan utsettes for dette, også gutter og LHBTIQ+
- Kultursensitivitet er et viktig kompetanseområde som bør få oppmerksomhet
– De ansatte ønsker seg årlige kurs, gjerne med praktiske case-oppgaver, for å lære både hvordan de avdekker tilfeller og hvordan de skal håndtere dem, sier Holm, og legger til:
– Mange av dem vi snakket med, hadde et uklart forhold til hva de andre tjenestene kunne bidra med, og hvordan de ville reagere om de henviste tilfeller til dem. Derfor mener vi det vil være en fordel å holde kurs på tvers av tjenestene, for å bli kjent med hvordan andre tenker og hvordan de ville handlet i et gitt case.