Å bruke egen kunnskap om språk som redskap for ny læring

Aktuell forskning på språklæring og utdanning for flerspråklighet har påvist at elever som lærer et nytt språk, trekker på de språkene de allerede kan.

Elevene er bedre rustet til å gjøre dette når de har en høy grad av det som kalles «metaspråklig bevissthet», det vil si at de kan bruke sine kunnskaper om språk generelt, som et redskap for å forstå det de prøver å lære.

– Selv om forskere er enige i at metaspråklig bevissthet er viktig, har fenomenet hittil ikke vært gjenstand for utstrakt forskning og er ikke i tilstrekkelig grad forstått, spesielt i forhold til språklæring i skolekonteksten, sier prosjektkoordinator og førsteamanuensis Christine Möller-Omrani.

Målet for MetaLearn har derfor vært å undersøke elevers metaspråklige bevissthet og finne ut hvordan man kan fremme slik utvikling i klasserommet.

Har utviklet ny test for metaspråklig bevissthet

I løpet av det første året, har forskningsprosjektet utviklet en test for å måle metaspråklig bevissthet i norsk sammenheng. Denne testen ble først prøvd ut på 350 elever fra norske barneskoler i mai 2021.

I 2021 og 2022 ble første og andre runde av datainnsamlingen gjennomført. Siden oktober 2021 har MetaLearn fulgt utviklingen til 175 elever på fem ulike skoler, fra starten av tredje trinn og frem til slutten av fjerde trinn.

Alle elevene har gjennomført the MetaLearn metalinguistic awareness test, i tillegg til standardiserte tester for norsk og engelsk, logisk tenkning, og leseflyt i norsk. I tillegg har forskningsprosjektet samlet inn relevant bakgrunnsinformasjon fra foreldrene, slik som deltakernes språk hjemme.

Lydopptak og oversettelsesoppgaver

– I prosjektet har vi også undersøkt lærernes tanker og meninger om metaspråklig bevissthet. Dette har foregått gjennom spørreskjema, intervjuer og klasseromsobservasjoner, sier Möller Omrani.

I tillegg har elevene løst oversettelsesoppgaver. Ved noen av skolene har elevene blitt tatt opp på lydbånd mens de jobbet med å løse oversettelsesoppgaver i grupper.

– De oversatte tekstene og lydopptakene vil samlet kunne gi oss innsikt i elevers metalingvistiske tenkning og man vil forhåpentligvis kunne si noe om hvilket potensial slike aktiviteter har til å promotere metaspråklig bevissthet, påpeker førsteamanuensis Monika Bader, som er ansvarlig for utvikling og utprøving av oversettelsesoppgavene i prosjektet, sammen med Sandra Halverson fra Universitetet i Agder.

Metoder til videre arbeid med språk i alle fag

17. mars hadde MetaLearn et midtveismøte med lærerne som er involvert i prosjektet. Her fikk lærerne litt «faglig påfyll» ved at de fikk høre mer om bakgrunnen til arbeidet som har blitt gjort i prosjektet og fikk muligheten til å stille spørsmål.

Debra Myhill, professor II ved HVL, bidro også med et foredrag om hennes forskning på metaspråklig samtale. Møtet markerer starten på prosjektets siste runde med kartlegging.

– Det har vært utrolig spennende! Jeg har selv blitt en mye mer språkbevisst lærer. Jeg vil ta med meg metoder og tankesett i mitt arbeid videre med språk i alle fag, forteller en av lærerne som deltar i MetaLearn.

For Norge vil MetaLearn møte et akutt behov for å fremme flerspråklighet hos alle elevene – både elever med norsk som førstespråk og elever med andre språkbakgrunner.

– Dette kan hjelpe skoler og lærere med å styrke alle elevenes muligheter til å utnytte sitt fulle språklige potensial og gi dem en solid basis for å utvikle seg som flerspråklige borgere, sier Möller-Omrani.

Om prosjektteamet og tilknyttede masteroppgaver

• Christine Möller-Omrani (koordinator) Monika Bader, Simon Borg og Cecilie Hamnes Carlsen fra HVL og Sandra Halverson fra UiA. Prosjektet har også en ph.d.-kandidat, Kaja Haugen.
• I tillegg har teamet en vitenskapelig assistent, Karna Klausen Herland og fire studentmedarbeidere, Anna Helena Sundt, Daniel Corbett Sumpton Ramsli, Emma Svendal og Sunniva Sanne.
• Så langt har seks masterstudenter ved HVL benyttet seg av muligheten til å skrive masteroppgaven deres knyttet opp mot MetaLearn.
• MetaLearn har fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom FINNUT.