Barns språkutvikling skjer ikke bare med ord

Barn lærer å forstå språk og å snakke stort sett uavhengig av kognitive funksjoner som romforståelse, arbeidsminne (korttidshukommelse) og persepsjon (tolkning og organisering av sanseinntrykk). Dette har vært en etablert teori og tradisjon innenfor språkvitenskap.

Professor Mila Vulchanova leder NTNUs språklaboratorium og forsker på språklæring. Hennes forskningsfunn gjennom flere år har utfordret tradisjonen innenfor språkvitenskapen. Vulchanovas forskning har påvist tydelige sammenhenger mellom språkutvikling og kognitive ferdigheter.

Fant nye sammenhenger

Den nyeste forskningen hennes er basert på data fra den største kohort-studien som er utført i Norge. Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i regi av Folkehelseinstituttet er en av verdens største helseundersøkelser, med data fra 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre.

Mila Vulchanova og forskerkolleger fra NTNU, Universitetet i Oslo, Statped og University of Melbourne har nå kartlagt nye sammenhenger mellom språkutvikling og kognitive ferdigheter.

Kognitive ferdigheter er en samlebetegnelse for vår evne til konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, sanseoppfattelse, logisk tekning og problemløsning.

Ikke-verbale tester kan fortelle mye om barns språkutvikling

For å undersøke om barn har utfordringer med språkutviklingen brukes naturlig nok tester i språkforståelse. Det Vulchanovas forskning viser, er at også ikke-verbale tester er svært viktige for å kartlegge språkvansker, hvilke typer språkutfordringer barnet har – og ikke minst alvorlighetsgraden av språkvanskene.

I forskningsprosjektet er data fra over 500 barn i alderen åtte år analysert.

– Vi har analysert ganske omfattende data om språk og kognitiv status fra barn med språkvansker – og sammenlignet med barn som har typisk språkutvikling. Analysene viser at alvorlighetsgrad av språkvanskene kan forutsies også ut fra kognitive markører. Dette er funn som baner nye veier for forskning på dette feltet, sier Vulchanova.

Kognitive markører kan for eksempel være logisk resonnering som å oppdage likheter mellom begreper og oppdage sammenhenger mellom grafiske mønstre. Kognitive markører kartlegges ut fra både verbale og ikke-verbale tester.

Hvordan balansen mellom verbale og ikke-verbale kognitive ferdigheter slår ut på språklige ferdigheter, er et felt som har vært lite undersøkt tidligere.

Det er også lite kjent hvilke kognitive målinger og metoder som best viser alvorlighetsgraden i språklidelser hos barn.

Dette bidrar de nye forskningsfunnene til å finne svar på.

Tidlig og riktig kartlegging er viktig

Tidlig kartlegging av språkvansker og riktig kartlegging av alvorlighetsgraden av språkvanskene, er viktig. Da kan riktig trening og hjelp hos for eksempel logoped settes inn og bidra til bedre språkutvikling.

– Våre funn støtter viktigheten av å måle både verbale og ikke-verbale
kognitive ferdigheter. Dermed kan man kartlegge hvilke dimensjoner som er påvirket og krever spesiell oppmerksomhet hos barn med språkvansker.

– Våre funn peker også på potensialet for å trene kognitive ferdigheter som en strategi for å støtte språkferdigheter, sier Vulchanova.

Ulike testmetoder

En av de seks testmetodene som 8-åringene gjennomførte, handlet om å gjenkjenne mønstre og se hvilke mønstre som passet inn i sammenhengen. Denne metoden kalles Block design på engelsk.

En annen av testene for å gjenkjenne likheter fungerte som en brobygger mellom verbale og ikke-verbale ferdigheter. Her kunne spørsmålene være «Hva er sammenhengen mellom sjø og elv?». Her må du både forstå hva ordene betyr og også koble sammen at de begge omhandler vann.

– Vi identifiserer spesifikke verbale og ikke-verbale kognitive tester som skiller mellom typiske barn og barn med språkvansker, samt alvorlighetsgraden av språkvansker, forklarer Vulchanova.

– Det som skilte gruppen med mild språkforstyrrelse fra gruppen med typisk språkutvikling, var både skårene på testen med mønstergjenkjenning (Block Design) og likhetstesten (likheten mellom f.eks sjø og elv), samt prestasjon på logisk resonnering, vokabular, forståelse av daglige sekvenser og gjøremål og non-ord repetisjon.

I non-ord-testen skal barna lese korte ord og sortere dem som ekte ord eller ikke-ord.

– Og alle verbale kognitive resultater kunne forutsi alvorlige språkproblemer mot typisk språkutvikling, sier Vulchanova.

Gir opplæring til andre

Inne på kontoret til Vulchanova er tre personer samlet til planlegging av opplæring i språktesting. De skal holde kurs for blant annet barnehagepersonell, folk i skolenes PPT-tjeneste, logopeder og barnehage pedagoger og lære dem metoder som de kan bruke for å kartlegge barnas språkferdigheter.

I tillegg til Vulchanova selv, er det Berit Sivertsen, pedagogisk leder ved Berg barnehage i Trondheim og Ellen Saxlund, lektor ved en ungdomsskole i Bærum som er kursholdere. Både Sivertsen og Saxlund har tatt master ved NTNUs Institutt for språk og litteratur og har hatt Vulchanova som veileder.

I kurset bruker de blant annet forskjellige objekter som en bildebok, kosedyr og andre leker. Blant annet en liten apekatt. Alle disse gjenstandene er med på den nye Reynell-testen som Vulchanova med kolleger har tilpasset og normert for norsk.

Kosedyr er en del av testene

– Vi utfører forskjellige handlinger med apekatten, for eksempel får vi den til å hoppe, og så ber vi barnet om å fortelle hva den gjør. Altså at barnet identifiser handlingen og bruker riktig verb, forklarer Ellen Saxlund.

Berit Sivertsen finner fram en kanin fra bagen med testutstyr.
– Vi tester også forståelsen av preposisjoner gjennom å be barna plassere kaninen oppå et annet objekt, ved siden og under, forklarer hun.

Mila Vulchanova tar fram en bildebok med bilder av figurer som utfører forskjellige handlinger, blant annet en kanin som børster en apekatt. Her skal barna peke ut riktige bilder ut fra spørsmål om hva figurene gjør og hvem som gjør hva. På denne testen er aktive og passive verb en nøkkel.

– Språkbeherskelse henger sammen med alle kognitive evner, understreker Mila Vulchanova.

I analysen oppsummerer forskerne:

• Våre funn støtter viktigheten av å måle både verbalt og ikke-verbalt kognitive ferdigheter for å kartlegge de mest sårbare dimensjoner hos barn med språkvansker, men også med hensyn til diagnose.
• Funnene peker også på potensial for å målrette underliggende kognitive ferdigheter som en strategi for å støtte språkferdigheter.
• Vi foreslår at fremtidige intervensjonsstudier fokuserer på effekten av ikke-verbale kognitive ferdigheter på språkutvikling hos barn med språkvansker.