Bekymring over økt fravær i norsk skole
En undersøkelse gjennomført av forskere ved NIFU viser en generell oppfattelse blant skoleledere og skoleeiere av økt fravær i norsk grunnskole og videregående skole. De forklarer den opplevde økningen med brede samfunnstendenser, som økning i barn og unges psykiske helseplager og økt digitalisering, men mener samtidig at skolen kan bidra til å redusere fraværet.
Undersøkelsen, som har blitt gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, omhandler skolelederes og skoleeieres erfaringer med, og oppfatninger av, utviklingen i bekymringsfullt fravær. Rapporten fokuserer på å kartlegge og forstå problemforståelsene som skoleeiere og skoleledere legger til grunn i sitt arbeid, og hvilke rutiner og tiltak de på denne bakgrunn har utviklet for å håndtere dette.
Hovedfunn i rapporten:
- Fire av ti skoleledere i ungdomsskolen er i stor eller svært stor grad bekymret for fraværssituasjonen på egen skole.
- Skoleeiere og skoleledere opplever elevers fravær som mer komplekst og årsakene mer alvorlige enn tidligere.
- De fleste skoleledere og skoleeiere rapporterer at de har rutiner eller planer for å forebygge bekymringsfullt fravær.
- Mange gir uttrykk for et behov for mer ressurser til psykososiale stillinger i skolen, slik som miljøarbeidere og et behov for tett tverrfaglig samarbeid med eksterne aktører.
Et flertall av skoleeiere og skoleledere, særlig på ungdomstrinnet, forteller at de opplever at fraværet har økt de senere årene, spesielt i kjølvannet av koronapandemien. Mange mener også at det er flere komplekse, ressurskrevende fraværssaker enn tidligere. På nåværende tidspunkt finnes det ingen tall som kan brukes til å si noe definitivt om omfanget av fravær eller endringer i fraværstallene i perioden for alle målgruppene denne rapporten undersøker. Spesielt i grunnskolen og hos kommunen som skoleeier er tallgrunnlaget mangelfullt.
Det har den senere tiden vært mye oppmerksomhet i den norske offentligheten rettet mot fravær i skolen, spesielt i kjølvannet av koronapandemien. Videregående skole skiller seg ut, trolig delvis på grunn av fraværsgrensen. I videregående er andelen skoleledere som er uenige i at det har vært en økning i fraværet like stor som andelen som er enig i dette. De innsamlede dataene tyder på at fraværsproblematikken kjennes mest utfordrende på ungdomstrinnet.
Et av hovedfunnene i rapporten er at skoleledere og skoleeiere i hovedsak legger en individuell elev- og foreldrefokusert problemforståelse til grunn. De forklarer den opplevde økningen i bekymringsfullt fravær med henvisning til en rekke bredere samfunnstendenser, især en økning i barn og unges psykiske helseplager, økt digitalisering og koronapandemiens påvirkning på terskelen for å være hjemme. På den andre siden, retter informantene fokus mot skolens rolle i diskusjonen av nødvendige tiltak for økt nærvær og redusert fravær, nærmere bestemt tverrfaglig samarbeid i laget rundt eleven og et godt samarbeid med foreldrene.
NIFU har siden 2009 gjennomført halvårlige spørreundersøkelser blant skoleledere og skoleeiere på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Årets undersøkelse er nummer 32 i rekken, og denne rapporten er del av en ekstra spørring om temaet bekymringsfullt fravær. Datamaterialet er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeier på kommunenivå, telefonintervjuer med skoleeiere på fylkesnivå, og fokusgruppeintervjuer med både skoleledere og skoleeiere.