Fornorsking av samer, kvener og skogfinner: - De færreste forstår hvor langt norske myndigheter gikk

- De fleste har hørt om fornorskingspolitikken som blei ført mot samer, kvener og skogfinner, men de færreste forstår hvor langt norske myndigheter gikk, hvilke virkemidler som faktisk blei tatt i bruk, sier Anne Julie Semb, professor i statsvitenskap og dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Om kort tid legger Semb og de andre medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport for Stortinget. Siden 2018 har kommisjonen undersøkt uretten begått mot samer, kvener og skogfinner i Norge.

- Vi veit at kunnskapen om disse gruppene, og hva de har gjennomgått, er mangelfull og prega av stereotypier. Vi håper at rapporten vil føre til et nasjonalt kunnskapsløft om samer, kvener og skogfinner, og en mer djuptgående innsikt i omkostningene av fornorskningspolitikken.

Frarøva hjertespråket

Samers og kveners språk og kultur blei motarbeida på målretta vis av den norske stat fra 1850-tallet og fram til 1960-tallet. En viktig del av mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, har vært å samle inn personlige historier, både fra grupper og enkeltpersoner som har ønska å fortelle om hvordan fornorskingspolitikken har satt spor.

Anne Julie Semb forteller om mange sterke inntrykk.

- Det har gått inn på meg å høre beretninger fra godt voksne samer om hvordan de blei tvunget inn i en strengt norskspråklig skole, når de sjøl ikke forsto et ord norsk. De måtte sitte på skolebenken uten forutsetning for å skjønne hva som foregikk i undervisninga, og fikk dermed ikke det minste utbytte av skolegangen sin, sier hun.

- Det har åpenbart preget disse menneskenes livsvilkår i ettertid.

Semb har vært i kontakt med flere samer som opplevde at egne foreldre begynte å snakke norsk til dem, etter innstendige oppfordringer fra norske myndigheter og skole.

- Problemet var at også foreldrene snakka et mangelfullt norsk. De kunne nok beskrive konkrete ting, men hadde ikke et begrepsapparat som skulle til for å formidle eksempelvis følelseslivet. I disse familiene var det ting man simpelthen ikke hadde et språk for.

Massegraver ved internatskolene

Den norske forsoningsprosessen er inspirert av den kanadiske sannhets- og forsoningskommisjonen, nedsatt i 2007. Kommisjonens rapport slo ned som ei bombe i den kanadiske offentligheten i 2015, med avdekkinga av blant annet massegraver ved skoler hvor landets urfolk hadde vært internert.

I sin sluttrapport kom kommisjonen med 94 anbefalinger om hvordan liknende grufullheter kunne unngås i framtida. Nå er liknende sjølransakelser i gang parallelt i flere land, som i Norge, Sverige og Finland.

- Det er viktig å ta et oppgjør med den fortida, sier Semb.

Som statsviter har hun vært opptatt av de institusjonelle og politiske sidene ved urfolks historie og rettigheter. Semb påpeker hvordan internasjonale konvensjoner knytta til nasjonale minoriteter og urfolk har slått inn i den norske politiske virkeligheten.

- Jeg har vært spesielt interessert i hvordan minoriteter har gått fra å være et nasjonalt politikkområde til å bli gradvis internasjonalisert, i takt med den internasjonale rettsutviklinga har skutt fart, spesielt etter andre verdenskrig, sier hun.

Eksempelvis ratifiserte Norge, som første land i verden, ILO-konvensjon nr 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990: Urfolks skal ha rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetene har en plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

- Det nasjonale, politiske handlingsrommet for hvordan man behandler urfolk har blitt snevra inn av slike internasjonale konvensjoner.

Et stort arbeid snart i mål

Rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen skal presenteres for Stortinget 1. juni 2023, etter en ni måneders pandemibegrunna utsettelse.

Det har vært et krevende arbeid på flere måter, ifølge Semb. Kommisjonen er en såkalt arbeidende fagkommisjon. Alle medlemmene har bidratt med perspektiver og tekst ut fra sine spesifikke ekspertisefelt.

- Som dekan har jeg ikke en jobb som i utgangspunktet er ni til fire. Jeg ser fram til å levere rapporten for å få en litt mindre tøff arbeidssituasjon, sier Semb.

Kunnskapsheving er en sentral målsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonen.

- Vi tror og håper rapporten vil skape debatt om vår felles fortid. Fornorskningspolitikken er en viktig del av norsk historie. En ordentlig debatt om disse tingene vil kunne føre til et kunnskapsløft.