Hva gjør man med elever som slår?
Kunnskapsdepartementet vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk når elever skader seg selv eller andre, samtidig som det skal jobbes for å forebygge slike situasjoner. Forskning viser at tiltak der elever med utfordrende adferd øves opp i å regulere seg selv, har god effekt.
Mange lærere er usikre når de kan og bør gripe inn overfor elever som er utagerende på skolen, og det finnes heller ingen bestemmelser eller regler for dette i dagens opplæringslov. Det er bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet nå foreslår "å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom".
I tillegg foreslår departementet et krav om at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen "driver et kontinuerlig og systematisk arbeid med mål om at slike situasjoner ikke skal oppstå". Dette arbeidet kanblant annet være mer tilpasset og tilrettelagt opplæring og/eller tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø eller en kombinasjon.
Hva sier forskningen?
Straff og lignende autoritære reaksjoner er en måte for skolen å reagere på uønsket adferd på. Samtidig viser forskning at tiltak hvor elevene trenes opp i å regulere sin egen oppførsel, har god effekt. Slike tiltak går blant annet ut på å styrke elevenes autonomi styrket gjennom kontinuerlig trening på sosiale, emosjonelle og atferdsmessige ferdigheter.
En amerikansk forskergruppe ved Forskingssenter for førebygging ved Universitetet i Missouri har i en kunnskapsoversikt samlet inn og sammenfattet 79 studier som har undersøkt hvor effektive slike ulike selvledingstiltak (self-management) faktisk er. Resultatene er oppløftende.
Les KSUs sammendrag på norsk av kunnskapsoversikten i dette forskningsnotatet.
Resultatene fra kunnskapsoversikten indikerer at effekten av ulike typer selvregulerende tiltak på forskjellige typer adferdsproblem blant elever i grunnskolen er svært god. Tiltakene hadde blant annet en spesiell positiv effekt på elever si evne til å følge instrukser. I tillegg reduserte tiltakene forstyrrende adferd og styrket elevenes prososiale evner (empati, omsorg, respekt, hensyn og inkludering). Tiltakene hadde også en moderat, men tydelig positiv innvirkning på elevenes akademiske resultat.
Konsekvenser av utfordrende adferd
Adferdsproblem blant elever i grunnskolen kan romme mye, men blir i kunnskapsoversikten definert som direkte og indirekte former for aggressiv adferd (for eksempel vold, ugrei språkbruk og ryktespredning), åpen og skjult antisosial adferd (for eksempel stjeling, mobbing, løgnaktighet og juksing) og manglende vilje til å innordne seg (for eksempel det å vike unna oppgaver, motsette seg samarbeid, regelbrudd og manglende fullføring av oppgaver). Adferden blir definert som problematisk når den avviker fra det normale funksjonsnivået i aldersgruppa, hindrer elevens akademiske eller sosiale utvikling og truer med å skade eleven eller medelever.
Elevar med utfordrende adferd skaper problem ikke bare for seg selv, men også for medelever og lærere. Både eleven med problemene og resten av klassen mister undervisningstid og læringsmuligheter. I tillegg belaster slik adferd læreren og kan føre til både stressreaksjoner og utbrenthet. I en undersøkelse utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt oppgir 26 prosent av norske grunnskolelærere at de har vært utsatt for vold eller trusler. Ifølge undersøkelsen er fysiske skader ved vold utøvd av barn er vanligvis begrenset, men håndtering av utagerende barn kan være svært mentalt belastende.
Forebygging funker
Norske skoler har i dag allerede en plikt til å jobbe forebyggende med skolemiljøet, men fordi det å gripe inn fysisk mot elever er inngripende mener Kunnskapsdepartementet nå at det også bør innføres en egen regel om forebygging.
Forskerne bak kunnskapsoversikten mener tiltak som retter seg mot autonomitrening med selvledingsferdigheter som endelig mål, bør kombinere opplæring i å gjøre valg, problemløsning, målsetting, selvbevissthet, selvobservasjon, selvevaluering og selvledelse. For yngre elever kan opplegget for eksempel involvere verktøy som smilefjesskjemaet for grad av måloppnåing (for eksempel «rakk opp hånden», «satt på stolen»). For eldre elever kan man bruke mer detaljerte skjema, for eksempel «fullførte arbeidsoppgaven jeg fikk i 4. skoletime» («ja/nei»). Videre er det ulike måter å bekrefte eller belønne eleven for mestring på.
Dersom regler om fysisk makt blir vedtatt av Stortinget, kan de tre i kraft samtidig med forslaget til ny opplæringslov, etter planen 1. august 2024.