Hvordan beholde læreren i jobben?

Norske skoler sliter med å få tak i kvalifiserte lærere. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde lærere uten lærerutdanning 17,5 prosent av alle årsverk for grunnskolelærerne i 2020. Manglende lærerutdanning er særlig utbredt blant lærere med lave stillingsprosenter og er noe høyere i videregående skole enn i grunnskolen. Samtidig viser en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet at to av fem lærere tror de kommer til å søke jobb et annet sted i løpet av de neste to årene.

Utskiftinger i lærerstaben har store personlige, profesjonelle og økonomiske omkostninger for den individuelle eleven, læreren, lærerkollegiet og skolen. Derfor bruker regjeringer verden over store ressurser på å rekruttere, videreutdanne og beholde utdannede lærere i yrket. Men hva skal til for å få lærere til å bli i jobben?

Lønn og skolemiljø viktigst

I kunnskapsoversikten The correlates of teacher turnover: An updated and expanded Meta-analysis of the literature har amerikanske forskere samlet og oppsummert 120 studier som alle undersøker årsaker til hvorfor lærere slutter (enten for å begynne ved en ny skole eller for å skifte yrke). Resultatene viser at både lønn, skolemiljø og administrativ støtte har betydning for om lærerne velger å bli.

Karakteristikker ved den enkelte skolen betyr en hel del for å beholde lærere. Lærere som er fornøyde med skolemiljøet og den administrative støtten, slutter sjeldnere. Mye utfordrende elevatferd og en svak ledelse øker sjansen for at lærere slutter, mens et tydelig og felles syn på disiplin, samt muligheter for etter- og videreutdanning for lærere, styrker sjansen for å beholde lærerne.

Lønnsnivået ser ut til å henge sammen med frafall i lærerstyrken, men effekten av økonomiske virkemidler på læreres avgjørelse om å forbli ved skolen/i yrket eller ei, er mer komplisert enn det kan se ut ved første øyekast. Lærere som er fornøyde med lønnen, blir oftere værende der de er. En generell lønnsøkning ser ut til å ha en positiv, men liten effekt når det gjelder å beholde lærere i yrket, men er også et svært kostbart tiltak. To andre økonomiske stimuleringsordninger, bonus for fartstid og prestasjonslønn, trekkes i kunnskapsoversikten frem som mer virkningsfulle tiltak for å beholde lærere ved skolen/i yrket.

Ulike svar fra forskningen

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har også utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt om emnet, «Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole – et kunnskapsgrunnlag», (med vedlegg).

Resultatene fra denne viser til noen av de samme årsakene som den amerikanske kunnskapsoversikten, men med noen viktige forskjeller: Når det gjaldt frafall av lærere, er konklusjonen fra KSUs kunnskapsoversikt at lærere ikke slutter i yrket på grunn av lønn - de slutter på grunn av arbeidsplassbetingelser. Opplevelse av manglende støtte fra ledelse, manglende muligheter til å gjøre en god jobb, utilfredsstillende kollegaskap, manglende ressurser og opplevelse av å ikke kunne makte eller mestre arbeidsoppgaver eller elever, er faktorer som har betydning. Rapporten viser til et ganske enstemmig forskningsgrunnlag, som sier at arbeidsmiljø og opplevelse av muligheter til å mestre og til å gjøre en god jobb er alfa og omega når det gjelder å beholde lærere.

• Les hele den systematiske kunnskapsoppsummeringen om lærerrekruttering her
• Her finner du vedlegget/appendix-et til den systematiske kunnskapsoppsummeringen
• Debatt «Hvordan kan vi rekruttere og beholde flere lærere?» (Arendalsuka 2022)

Hvem slutter?

Hvilke lærere slutter i jobben? Ifølge den amerikanske kunnskapsoversikten finner man ingen forskjell mellom kjønnene. Videre ser man at nyutdannede og yngre lærere slutter oftere enn mer erfarne lærere, sannsynligvis fordi de ennå ikke føler seg forpliktet til yrket på lik linje med deres eldre kollegaer. Lærere som har kompetanser som gjør dem attraktive i andre deler av arbeidslivet, for eksempel spesialpedagoger og realfagslærere, slutter oftere enn lærere med annen faglig bakgrunn. På den annen side slutter lærere med en annen etnisk bakgrunn enn hvit sjeldnere enn deres hvite kollegaer.

KSU har sammenfattet og oversatt kunnskapsoversikten til norsk i et forskningsnotat som du kan lese her.