Hvordan mestrer elevene livet i 8. klasse?

Skolen har alltid handlet om å ruste elevene for livet her og nå, men også for livet utenfor skolen og i fremtiden. Dette er gjort mer eksplisitt i det nye læreplanverket ved at livsmestring har blitt løftet opp som et tema i den gjeldende læreplanen, LK20.

Hvordan står det egentlig til med pandemibarna?

Dette spørsmålet har en gruppe forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo fordypet seg i gjennom prosjektet EDUCATE – Evaluering av fagfornyelsen i fag (se faktaboks om prosjektet lenger ned).

Forskerne har filmet og observert helt vanlig undervisning i klasserom i sju fag, og de har stilt både lærere og elever en rekke spørsmål som er relevante for livsmestring. Til sammen har de vært inne i 58 klasserom og samlet data i hvert klasserom i to uker.

Elevene de møter er det første 8. klassekullet etter pandemien.

Hør også: Intervju om EDUCATE i Nrk Ekko i P2

Viktig tidspunkt å dokumentere livsmestring i klasserommet

– Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning.

Det forteller prosjektleder og professor ved ILS, Lisbeth M. Brevik.

− Livsmestring kunne ikke ha vært mer aktuelt, fortsetter hun.

Rapporten skal bidra til økt kunnskap om hva forskere, lærere og elever mener livsmestring er i 8. klasse. Den skal i tillegg evaluere om inkludering av livsmestring i klasserommet fører til praksisendringer i tråd med den nye læreplanen i sju fag.

Lærerne skaper gode forutsetninger for elevenes livsmestring og psykiske helse

Forskerne finner at livsmestring er inkludert i alle fag og de fleste klasserom i 8. klasse, noe som er svært viktig sett i lys av at det fortelles om en voldsom økning i henvendelser til barne- og ungdomspsykiatrien.

− Vi vet at mange av pandemibarna sliter med ulike psykiske lidelser. Resultatene i EDUCATE viser likevel at lærerne skaper gode forutsetninger for elevenes livsmestring og psykiske helse i de sju fagene vi har undersøkt, sier Greta B. Gudmundsdottir, prosjektnestleder og professor ved ILS.

Elevene jobber med livsmestring som en del av fagene

Forskerne ser at livsmestring ikke kun er undervist som et tverrfaglig tema, men i høyeste grad som fagspesifikk livsmestring også, der elevene jevnlig og over tid jobber med temaet som en del av den faglige kompetansen. Og ikke minst, underviser lærerne i livsmestring på fagenes premisser.

– Lærerne underviser i livsmestring på fagenes premisser.

Livsmestring kommer opp som en del av temaene som oppstår spontant i klasserommet på ungdomsskolen. For eksempel når det dreier seg om kjærlighet. Det å slå opp. Det å løse problemer. Unngå krenkende språkbruk. Tørre å kommunisere på ulike språk. Mellommenneskelige relasjoner. Rasisme. Kropp og kroppspress. Etikk, rett og galt. Det å grue seg til en prøve. Det å bli kjent med seg selv.

"Vi må tørre å snakke om temaer som rasisme og krenkende språkbruk", sa en lærer i en engelsktime. I en annen time fortalte en elev at hen ikke hadde sovet den natten fordi hen var så bekymret for en prøve. Det utviklet seg til en samtale der læreren ga eleven strategier for å kunne ta egne valg.

På denne måten blir samtaler om livsmestring en helt naturlig del av fagene. Denne måten å undervise i livsmestring på, viser at lærerne anerkjenner betydningen av fagspesifikk livsmestring.

Begrepet oppleves som vagt

Forskerne har identifisert fem temaer som lærerne knytter livsmestring til hvor av to av dem er direkte knyttet til pandemibarnas psykiske helse og relasjoner til lærer og medelever. Livsmestring er komplekst og det favner bredt, og lærerne opplever begrepet som vagt.

I tillegg har forskerne identifisert det de kaller digital livsmestring som de knytter spesielt til elevenes psykiske helse og relasjoner på digitale flater. Denne tematikken skal følges opp blant 10. klasser og klasser på videregående skole senere i prosjektet.

Når det oppstår situasjoner og livsmestringsrelevante temaer i klasserommet identifiserer forskerne tre ulike måter lærerne inkluderer livsmestring på:

1. Livsmestring som tematisering av faglig innhold,
2. Livsmestring som elevenes egen mestring i fagene,
3. Arbeid med et inkluderende læringsmiljø som forutsetning for elevenes livsmestring.

Elevene opplever at lærerne bryr seg om dem og gir dem støtte

Forskerne ser at lærerne knytter livsmestringstemaer til faglig innhold i timene, men at livsmestring også handler om elevenes mestring i fagene. Lærernes arbeid med et inkluderende læringsmiljø er en forutsetning for å jobbe med elevenes livsmestring.

Forskerne har innhentet over 1000 elevsvar på 8. trinn. De fleste elevene opplever at faglærerne bryr seg om dem ofte eller alltid, at de respekterer deres ideer og gir dem personlig støtte på skolen. Guttene opplever dette noe oftere enn jentene.

Et klassemiljø der elevene føler seg sett og kan uttrykke sine meninger og følelser er viktig i forbindelse med psykisk helse og elevenes mestring av eget liv.

Tidligere forskning har vist at mange av pandemibarna har ulike utfordringer etter pandemien.

Lærerne som EDUCATE-forskerne har intervjuet på 8. trinn bekrefter dette. De merker at mange av ungdommene sliter med ettervirkningene av hjemmeskole og nedstenging, og de ser samtidig at psykisk helse har blitt mer akseptert å snakke åpent om.

Lærerne er fornøyde med at psykisk helse er blitt inkludert i læreplanen som en del av livsmestring.

− Det er gledelig å erfare at elevene har det bra i klasserommet på tross av utfordringer etter pandemien, forteller Brevik.

Livsmestring kan hjelpe elevene nå og gjennom livet

− Så langt har forskningen i EDUCATE vist at når livsmestring tematiseres i fagene kan det bidra til at elevene mestrer egne liv – både her og nå og på den videre veien gjennom livet, sier Gudmundsdottir.

− Vi må se fag og liv i sammenheng, oppsummerer Brevik i et webinar i regi av Utdanningsforbundet samme dag som rapporten ble sluppet.