PP-tjenesten har for lite ressurser og for lite bemanning. Får barn og elever som strever med læring hjelpen de trenger rundt i kommunene når den lovpålagte tjenesten er så presset?

Hør episode 100 av Lærerrommet direkte her:

Episode 100: Hva er feil med PP-tjenesten?

En fersk rapport fra Nordlandsforskning viser at PP-tjenesten allerede ikke får utført lovpålagte oppgaver, og lederne er redd for at det ikke er mulig for den lovpålagte tjenesten å påta seg nye oppgaver. I tillegg gjør en stram kommuneøkonomi at også PP-tjenesten opplever budsjettkutt. Dette danner bakteppet i episode 100 av Lærerrommet.

Episoden har tre gjester: Spesialpedagogisk rådgiver/fagleder Rita Lie i Dysleksi Norge, PPT-rådgiver Karoline Viken i Asker kommune og Utdanningsforbundets Ida Næss Hjetland, som også er PP-rådgiver.

For liten bemanning=mindre kapasitet

– Flere rapporter har tidligere dokumentert det det samme og det har kommet mange forslag til hvordan det skal løses, men det vi ser som ikke blir tatt nok tak i er bemanningens betydning for den kapasiteten tjenesten har - og den hjelpen og støtten PP-tjenesten kan gi til skoler og barnehager, sier Hjetland i episoden.

– Dette krever ressurser, kommunebudsjettene er veldig presset - og vi ser også at resursene skolene og barnehager har til å sette inn tiltak og til å ha den kompetansen barn og elever trenger det påvirker også den jobben ansatte i PP-tjenesten får gjort. Vi er avhengige av hverandre og har et felles mål og en felles kamp for å synligjøre hvor stor betydning både kompetansen og bemanningen har for kapasiteten og tjenestene man faktisk kan utføre, påpeker Hjetland.

Ventelister og konsekvenser

Lie fra Dysleksi Norge beskriver i episoden hvordan situasjonen i PP-tjenesten kan påvirke hverdagen for barna og elevene hun representerer:

– Mange av foreldrene og foresatte opplever å måte vente lenger for å få hjelp og komme gjennom til PP-tjenesten, noe som er svært uheldig for de barna det gjelder. De blir sittende lenger å vente for å finne ut av hva de har behov for, sier Lie.

I episoden forteller hun at mange foresatte tar kontakt gjennom uka og er fortvilet på grunn av lang ventetid. Også lærere som er bekymret ringer. Nylig hadde Lie kontakt med en mor med to barn som i grunnskolen som hadde holdt på i flere år med å få på plass nødvendig utredning og sakkyndig vurdering.

Konsekvensene for disse barna av å vente på nødvendig tilrettelegging for læring er blant annet utvikling av mye magevondt, hodepine, et ønske om å ikke gå på skolen, lav selvfølelse.

Det store arbeidspresset i PP-tjenesten, ønsket om en bemanningsnorm, lange ventelister, trang økonomi, organisering, konsekvenser for barn og elever, omleggingen av Statped og forskjeller rundt i kommunene er blant spørsmålene som diskuteres i episoden.

– Krysspress

– Jeg kan ofte stå i et krysspress mellom det jeg tenker er barnets beste og det skolen har ressurser til å tilrettelegge for, forteller PP-rådgiver Viken fra sin arbeidshverdag.

Hennes kommune Asker er blant dem som opplever budsjettkutt, og tøffe økonomiske tider vil påvirke økonomien framover for flere framover.

– Vi står i en situasjon nå der det har vært innstramninger i oppvekstsektoren som vi er en del av, og vi har blitt kuttet med en million. Selv om vi er en stor tjeneste i PTT-sammenheng, så har det store konsekvenser.

– Vi opplever det som vanskelig og at det blir satt lite fokus på og det er blant annet med bakgrunn i at vi ikke har en bemanningsnorm. Det er en ting å problematisere at vi ikke får flere folk, men en bemanningsnorm vil også kunne føre til at vi i hvert fall får beholde de folka vi har, sier Viken.

Som det også kommer fram i episoden har mange i skole og barnehage har kjent til ressursutfordringene i PP-tjenesten lenge, og har også meldt fra om det til kommunene. Les mer her.