Ledere i skolen fungerer som entreprenører for å få innført nye læreplaner

– Skolene gis stor tillit til å iverksette læreplanene fra Fagfornyelsen. Samtidig varierer det hvordan skolelederne forstår dette handlingsrommet, og her oppstår det spenninger.

Det sier førsteamanuensis Jeffrey Hall. Han har sammen med førsteamanuensis Ann Elisabeth Gunnulfsen og professor Ruth Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning studert hvordan dette arbeidet gjøres ute på skolene.

Norske skoleledere har stor frihet i jobben

Læreplanene er en forskrift som gjennomføres av skoleledere rundt om i landet, men det er fortsatt usikkert om skolene vil få flere føringer på hvordan dette arbeidet skal gjøres. For eksempel hvor raskt læreplanene skal innføres.

Læreplanreformen fra 2020 er i skrivende stund fortsatt ikke fullt ut innført, blant annet på grunn av pandemien.

Tidligere forskning har vist at skolelederne har mye frihet til å velge om de vil bruke de hjelperessursene som blir tilbudt dem.

– Kreative skoleentreprenører

For å forstå mer av hvordan arbeidet med å ta i bruk læreplanene foregår, beskriver forskerne skolelederne som entreprenører.

– Entreprenøren skal sette opp et bygg, men hvordan vil det se ut i forskjellige landskap som fjellene i Nord-Norge og i urbane strøk? På lignende måte vil skolelederne måtte tilpasse læreplanene til å passe inn på helt forskjellige skoler og med ulike elevsammensetninger, forteller Gunnulfsen.

Mange av skolelederne i studien kan beskrives som kreative i hvordan de utfører jobbene sine.

– De bryter ut av de fastlagte rammene og bruker aktivt posisjonen sin når de tilpasser organisering av reformarbeidet videre. Ulempen er at vi ikke vet hvordan disse tilpasningene kan følges opp og om det de gjør er bedre enn tidligere, sier Jensen.

– Vi kan se på det som at skolene og de ansatte «rigger til» forskjellig for hvordan de skal jobbe sammen om å innføre de nye læreplanene, fortsetter Jensen.

For eksempel var det flere som supplerte tradisjonelle rektormøter med nye grupper der de involverte mange andre ansatte ved skolen. Noen rektorer lente seg også tilbake og lot lærerne styre møter og videre arbeid på skolene.

– Mange av skolelederne i studien kan beskrives som kreative i hvordan de utfører jobbene sine.

– Krever et analytisk blikk

Gunnulfsen og kollegaene påpeker at læreplanene har ført til en mer komplisert hverdag for lærerne.

– Vi ser at de skolene som lyktes best med å innføre de nye læreplanene er de skolene med ansatte som har det vi kan kalle det analytiske blikket, sier Gunnulfsen. De spør seg selv «hva får vi ut av dette på vår skole?».

Utdanningsdirektoratet tilbyr veiledning i form av såkalte online «læringsmoduler» som skolene kan benytte seg av, men det er frivillig hvilke av disse som skal prioriteres.

I tillegg blir det vanligere å samarbeide med såkalte desentraliserte kompetansemiljøer, for eksempel universiteter og høyskoler.

Forskerne skriver at denne måten å drive læreplanarbeid på ikke alltid er egnet for den aktuelle skolen, enten den er liten eller stor- eller noe midt imellom.

– Skolene med ansatte som har det vi kan kalle det analytiske blikket lyktes best med innføringen av læreplanene.

Makten forskyves

Det blir vanligere at det ansettes egne rådgivere på tvers av skolene som skal sikre at prosessene går som tiltenkt fra skoleeiernes side.

– Skoleeierne bestiller inn ekspertene, og hvis en skal lykkes med læreplanarbeid, må en samarbeide med andre, sier Hall.

– Denne typen samarbeidsavtaler inngås delvis over hodet på skolelederne og ofte basert på tidligere avtaler mellom skoler og kommuner, sier Hall.

Forskerne fremhever at det ligger det en maktforskyvning i at det er kompetansemiljøene og ikke skolene selv som styrer prosessene i bestemte retninger.

En versjon av saken er publisert på forskning.no