Skolen trenger et system for å ta imot nyankomne elever

Det vanligste på landsbasis er at nyankomne elever får opplæring i ordinære klasser. Kommuner og fylkeskommuner kan også velge å gi elevene helt eller delvis opplæring i egne grupper, klasser eller skoler, såkalte innføringstilbud eller mottaksklasser.

Lærere i noen av innføringstilbudene benytter en rekke strategier for å tilpasse opplæringen både språklig og faglig for nyankomne elever. De ser det også som viktig at elevene tilegner seg læringsstrategier og samarbeidsformer som er relevante i norsk skole. Ettersom nyankomne elever er svært forskjellige med hensyn til tidligere skole- og migrasjonserfaringer, trenger lærerne ulike teknikker og tilnærminger for å møte elevenes individuelle behov.

Uavhengig av type opplæringstilbud trekker flere lærere frem tilgang på morsmålsstøtte i form av flerspråklige lærere eller assistenter som en suksessfaktor. For skoleeiere kan slik bemanning være en utfordring med tanke på fast ansettelse, gitt at det vil variere over tid hvilke språk det er behov for.

Trygghet er en forutsetning for læring, og det synes å være relativt bred enighet om – både blant lærere og elever – at det er lettere å skape trygghet for nyankomne elever i egne klasser. Direkte innplassering av nyankomne elever i ordinære klasser gjøres gjerne i tro på at de lettere vil lære norsk og få en raskere faglig progresjon enn i egne innføringstilbud. Flere elever opplever imidlertid at de ikke tør å ta ordet i ordinære klasser, og de savner en anerkjennelse av at de har andre behov enn majoritetselevene.

Både i innføringstilbud og i ordinære klasser opplever nyankomne elever som er intervjuet, at det er vanskelig å bli kjent med det de kaller «norske elever». De etterlyser større initiativ fra skolen for å legge til rette for dette.

Noen argumenterer for at nyankomne elever lettere vil få norskspråklige venner hvis de blir plassert direkte inn i ordinære klasser. Andre mener at dette stemmer bare for de mest utadvendte blant de nyankomne elevene.

Utfordringer knyttet til sosial inkludering synes ofte å bli sett i sammenheng med elevene selv, som for eksempel personlighet og språkkompetanse, altså at utfordringene knyttes til elevene fremfor til skolens beredskap. Det finnes likevel skoler som ser ut til å lykkes med å ivareta elevers språklige, faglige og sosiale behov samtidig.

Forskerne finner at en gjennomtenkt plan for hvordan opplæringen best skal ivareta og balansere språklig, faglig og sosial integrering synes viktigere enn tilbudstype. Alle elever, uavhengig av om de går i egne eller ordinære klasser, trenger tilbud som gir forutsigbare rutiner, god nok tid, faglig utfordrende oppgaver og tilstrekkelig støtte.

Delrapporten er den første publikasjonen fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever. Prosjektet gjennomføres av NIFU med samarbeidspartnere på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Datamaterialet er skolebesøk ved ti grunn- og videregående skoler med observasjoner av undervisning, intervjuer med elever, lærere, skoleledere og skoleeiere samt spørreundersøkelse til skolenes psykososiale team. Også landsdekkende spørreskjemadata og registerdata er analysert.