Tett på Astrid M. J. Sandsør: Hvorfor klarer ikke skolen å utjevne forskjeller mellom barn?

36-åringen Astrid Marie Jorde Sandsør hadde knapt levert fra seg én kontroversiell utredning til regjeringen før hun ble invitert inn i enda en ekspertgruppe.

I den avleverte foreslår hun hvordan vi kan skape et mer treffsikkert opptakssystem for høyere utdanning. I den pågående skal hun og gruppen foreslå hvordan samfunnet kan få ned sosiale forskjeller mellom norske barn.

For flere barn vokser opp i fattige familier, flere unge blir uføre, og for mange faller fortsatt fra i videregående. Sandsør mener det er på tide å se hva som har effekt i kampen for utjevning.

– Det er mye forskning der ute, og mye av forskningen viser at ting henger sammen, for eksempel at barn av foreldre med lavere utdanning og med lavere inntekt også gjør det dårligere på skolen. Forskjellene oppstår tidlig, gjerne før de når skolealder, forteller hun.

– Men vi trenger å grave mer i årsakssammenhengen for å finne ut hva det er som faktisk gjør at det går dårligere på skolen for noen, sier Sandsør.

Når vi forstår dette, vil vi nemlig også forstå bedre når vi skal sette inn tiltak og hvilke typer tiltak vi skal sette inn.

– Kort sagt hvordan vi kan hjelpe disse barna slik at de får den starten de fortjener, både på skolen og senere i livet, sier hun.

Kritisk til «vent og se-holdning»

Fokuset for Sandsørs forskning spenner vidt og inkluderer sosial ulikhet i utdanning, evaluering av utdanningsreformer, tiltak for å styrke opplæringen i grunnskolen og skolevalg i videregående skole.

Hun er i dag ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk og er per nå instituttets eneste økonom.

– Kostnaden ved at eleven som sliter ikke blir sett og ikke får den hjelpen de trenger helt fra starten av, kan bli veldig høy og vare lenge. En «vent og se-holdning» kan føre til dårlige karakterer på ungdomskolen som igjen fører til negative konsekvenser for fullføringen i videregående og til utfordringer i arbeidslivet, sier hun.

Med andre ord langvarige negative konsekvenser. Sandsør arbeider iherdig for å bidra med kunnskap om hvordan skolen kan spille en rolle i å forebygge slike nedadgående spiraler.

– Forskning er jo lagt opp til at du skal sitte med det samme veldig lenge, men selv må jeg si at jeg sliter litt med det.

I podkasten er hun nølende til å slå fast hvilke tiltak som virker, selv om en av hennes siste studier viser at ekstra lærere brukt til å gi smågruppeundervisning i matematikk kan ha god læringseffekt – uavhengig av hvor gode elevene var i matematikk før.

– Men vi kan ikke bare fylle klasserommene med flere lærere og tro at det løser alt. Det har noe å si hvordan de brukes også, sier hun.

Elsker å formidle …

Norskamerikaneren er nesten like glad i å formidle – både til yngre forskere og allmennheten – som i å forske, og hun har allerede vunnet pris for formidlingen sin.

En Sandsør-Tweet kan fort se slik ut:

«Being fortunate enough to work in a Nordic country, work-life balance is not only possible, it's pretty much a necessity (dual careers and set day care hours). I find it much harder to navigate work-work balance. What do you prioritize when adding more hours is not an option?»

Kanskje ikke så rart at en personlig favorittpodkast, i tillegg til Universitetsplassen, er Mamma jobber. Hva prioriterer Sandsør selv når flere arbeidstimer ikke er en mulighet?

– Jeg har ikke funnet en perfekt balanse, innrømmer hun. – Det er fantastisk å bo i Norge og ha de mulighetene det gir oss, men når barnehagen stenger, må jeg eller mannen min være der og hente. Som forsker må jeg være bevisst på hva jeg gjør og ikke gjør, og når. Jeg får ikke gjort alt samtidig.

Men hva gjør hun når dagens dont endelig er unnagjort?

– Ser på dårlige TV-serier, ler hun.

… og å arbeide tverrfaglig

Forskeren Sandsør er opptatt av å bringe økonomisk teori og metode inn i utdanningsforskningen, ikke bare gjennom utdanningsøkonomi, men også gjennom tverrfaglig nasjonale og internasjonale samarbeid med forskere fra utdanning, sosiologi, psykologi og kvantitativ genetikk.

Faktisk er det lite som inspirerer henne mer enn tverrfaglig arbeid.

– Forskning er jo lagt opp til at du skal sitte med det samme veldig lenge, men selv må jeg si at jeg sliter litt med det. Jeg liker rett og slett å lære nye ting, sier hun.

En kollega er mindre beskjeden på hennes vegne:

«Lokalt kommer hun til å sementere økonomers plass på UV-fakultetet og viktigheten av registerdata for utdanningsforskning. Utover det kommer hun til å produsere viktige og banebrytende funn innen både barnehagefeltet og knyttet til valg av videregående utdannelser.»

Blant de som vil redde verden litt

Tiden får vise om kollegaen har profetiske evner, men dette medgir hun selv:

– Jeg har alltid hatt et ønske om å bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Da jeg startet på samfunnsøkonomi på Økonomisk institutt var det for å redde verden ved hjelp av tall og analyse, ler hun.

Etter hvert ble verden mer grå, men hun gir ikke opp. I dag er hun er en av fem forskere ved Institutt for spesialpedagogikk som skal arbeide i det nyetablerte CREATE Senter for likhet i utdanning.

– Senteret skal se på hvordan skolen og utdanningssystemet kan bidra til å redusere sosiale forskjeller, og vurdere hvilke tiltak som virker, altså gjøre mye av det vi snakker om i ekspertgruppen, sier hun.

Men også opptakssystemer til videregående og høyere utdanning er gråsoner som interesserer henne. Sandsør satt i Opptaksutvalget som leverte sin rapport i vinter. De foreslo blant annet å ta bort friheten til å ta opp videregåendefag i det uendelige. Hvorfor det?

– Vi synes ikke at alderspoeng er en logisk del av et omfattende opptakssystem, det skaper en del uheldige følgefeil, sier hun.

Mer om dette hører du i intervjuet. God lytting!