NIFU-forskerne Frida Vennerød-Diesen og Cathrine Pedersen har undersøkt situasjonen for læremidler i grunnskolen og videregående skole. Funnene viser en tydelig trend mot nedprioritering av trykte ressurser ved innkjøp av nye læremidler i skolen. Rapporten er basert på data fra «Spørsmål til Skole-Norge», samlet inn i perioden 2014-2022, og er en analyse av tilgang på, balanse mellom og valg av trykte og digitale læremidler.

Både i 2013 og 2021 svarte skolelederne på spørsmål om hva slags læremidler det var tilgang på ved skolene. I 2021 var det ved 7 % av grunnskolene og 6 % av de videregående skolene ikke tilgang på trykte læremidler, som tilsvarer en ikke uvesentlig økning fra 2013. Det er en større økning ved grunnskolen (fra 0 % til 7 %) enn ved videregående (fra 3 % til 6 %). Det er ikke nødvendigvis slik at lærerne som svarte i 2013 jobber på de samme skolene som skolelederne gjorde i 2021, men trenden peker mot en nedprioritering av trykte ressurser. Tatt i betraktning at den vanligste grunnen til å ikke kjøpe inn nye læremidler er skolenes økonomi, er det naturlig å anta at denne trenden ikke vil snu med det første. Totalt sett vitner dette om en endring i Skole-Norge de siste ti årene.

Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Norsk faglitterær forfatter og over-setterforening (NFFO), viser et skifte bort fra at de fleste skoler hovedsakelig var basert på innslag av digitale læremidler, til at det nå er større forskjeller mellom skoler i balansen mellom trykte og digitale læremidler.

Samtidig ser vi av undersøkelsene noen fordeler med digitale læremidler for skoleledere. Skolelederne, som er svært presset på tid når de skal bidra i valg av læremidler, oppgir at rundt 1 av 5 ikke har tid til å bruke Utdanningsdirektoratets ressurser for innkjøp av læremidler. De forteller at det derfor er enklere å velge digitale læremidler, ettersom disse kan prøves ut før de blir kjøpt, og ofte er rimeligere. Innkjøp av trykte læremidler er derimot en betydelig engangskostnad som man ikke kan angre på.

Satsningen på 1:1-dekning i norske skoler har bundet opp en betydelig andel ressurser. Dette er ikke en engangsinvestering, men krever en andel av budsjettet hvert år i teknisk support, reparasjon og innkjøp av nye digitale enheter. I 2015 oppga 64 % av skoleeierne at de i stor grad prioriterte bærbare datamaskiner for elevene i sine budsjetter. Denne rapporten ser nærmere på hvordan læremiddel-situasjonen er i dag, men også hvordan den har utviklet seg over tid.

Trykte læremidler til bruk i opplæringen oppgis å være tilgjengelig av de aller fleste skoleledere i både grunnskolen (93 %) og videregående skole (94 %). Samtidig betyr det at man i 7 % av grunnskolene og 6 % av de videregående skolene ikke har tilgang på trykte læremidler. Det er derimot bare 2 % av grunnskolene som ikke har tilgang på digitale læremidler, og ingen av de videregående skolene som ikke har tilgang på digitale læremidler.

Analysen finner i tillegg noen geografiske forskjeller. I sammenligning av Agder, Oslo og landet som helhet ser vi at det er regionale forskjeller på blant annet ønske om å bruke digitale læremidler, og tid til å ta valg om læremidler. Totalt sett understreker dette bildet vi også ser på landsbasis: det er store forskjeller mellom offentlige skoler i Norge i hva som finnes tilgjengelig av læremidler. Noen elever går på heldigitale skoler hvor det ikke er tilgang på lærebøker, mens andre elever igjen går på skoler uten tilgang på digitale læremidler.

Les rapporten her:

NIFU-rapport;2023:13 Læremidler i grunnskole og videregående skole: En analyse av tilgang på, balanse mellom og valg av trykte og digitale læremidler i grunnskole og videregående skole.