Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Elevundersøkelsen 2021 viser at 1,2 prosent av norske elever blir mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

Nå viser ny forskning at svært mange av de elevene som opplever mobbing fra lærere eller andre voksne på skolen, også blir utsatt for mobbing fra sine medelever.

– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre, sier Kari Gusfre ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Hun er aktuell med en publisert vitenskapelig artikkel om temaet.

Et problem over hele verden

Sammen med kolleger har Gusfre gjennomgått tidligere forskning som ser på krenkelser fra voksne mot barn i skolesammenheng verden over.

Her konkluderes det med at dette er et globalt problem, som rammer elever fra mange ulike land og i ulike sammenhenger.

Mobbingen kan foregå på flere måter. Noen av elevene opplever psykisk mobbing som å bli gjort narr av, foran resten av klassen eller å bli kalt stygge ting.

Andre opplever mer fysisk mobbing i form av å bli holdt hardt i armen, holdt nede eller å bli dyttet av læreren sin.

– Det er de eldre elevene, og flest gutter, som ser ut til å være mest utsatt for dette, sier Gusfre.

En annen studie, basert på tall fra Elevundersøkelsen 2018, viser at mange av de som blir krenket av voksne på skolen, er mer utsatt for å bli mobbet av medelever.

– Dette kan være et resultat av en vond spiral der elevene ser hva læreren gjør og kopierer atferden, legger hun til.

Kan skyldes dårlige relasjoner

Gusfre forklarer at elever med atferdsproblemer og anti-sosial atferd kan være særlig utsatt for krenkelser fra voksne på skolen. Det vil si elever som gjerne har problem med å følge med på undervisningen, bråker eller som skaper uro i klasserommet på andre måter.

Det finnes imidlertid lite forskning på lærere som utsetter elever for krenkelser. Men det ser ut til å være en sammensatt gruppe hvor det ikke er forskjell på kjønn.

Motivet for mobbing varierer også, men en følelse av tilkortkommenhet i krevende situasjoner ser ut til å utgjøre en risiko, og det at lærere selv har opplevd mobbing tidligere i livet.

– Vi så også at en dårlig relasjon mellom elev og lærer øker sannsynligheten for at læreren krenker elevene sine, sier Gusfre.

Forskningsgjennomgangen viser også at enkelte lærere utsetter elever for mobbing fordi de kjenner et behov for å opprettholde makt og dominans i klasserommet.

Ikke overrasket

Tidligere forskning viser at det er den autoritative voksenrollen som fungerer best – også for lærere i klasserommet. Studien som går gjennom tidligere forskning, viser at ikke alle lærere har dette som sitt ideal, eller at de ikke klarer å realisere det.

– Lærere som utsetter elever for krenkelser, kan kanskje ha en mer autoritær eller forsømmende lederstil, forklarer Gusfre, som ikke er så overrasket over disse nye funnene.

– Nei, jeg er ikke det, dessverre. Elevundersøkelsen har i flere år stilt elever spørsmål om mobbing fra voksne. De siste årene har tallene gått noe ned. Det er positivt, men likevel vet vi at dette er veldig alvorlig for de elevene dette gjelder. Vi må dessuten ta høyde for at det kan være mørketall her, sier hun.

Preger hele klassemiljøet

Elever som blir utsatt for krenkelser og/eller mobbing, kan oppleve angst og depresjon som forringer livskvaliteten og som kan gå utover læringsutbyttet.

De kan også få større problemer med å fungere senere i livet og få det vanskelig med å skaffe seg – og holde på – en jobb.

– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre
Kari Gusfre , Læringsmiljøsenteret

En mobbesituasjon preger dessuten hele klassemiljøet. Ikke bare for de som blir utsatt for mobbing, men også for de som er medelever og mer eller mindre er tilskuere til mobbingen som foregår.

For å unngå at elever opplever å bli krenket av voksne på skolen, kreves det oppmerksomme voksne og en velfungerende skoleledelse som tør å sette dette sensitive tema på dagsordenen.

Det innebærer voksne som følger med og griper inn dersom de oppdager mobbing, også om det er en kollega som gjør det.

Å gripe inn dreier seg både om å gi støtte til den/de elevene som blir utsatt, og melde fra til skoleledelsen om det som har skjedd, slik at den aktuelle læreren følges opp på best mulig måte.

Tiltakene som settes inn, er avhengig av den aktuelle situasjonen og at skolen gjør grundige undersøkelser.

De erfarne lærerne grep inn

I studien som ser på tidligere forskning, fant forskerne at det skjedde lite dersom andre voksne på skolen oppdaget at en elev ble utsatt for lærermobbing. Det var lite oppfølging av eleven og heller ingen som varslet eller satte inn tiltak.

De sjeldne gangene noen faktisk grep inn og gjorde noe med situasjonen, så var det de mest erfarne lærerne som gjorde det.

– Det kunne skje ved at de snakket direkte med læreren som krenket eleven eller snakket med eleven som ble utsatt og i tillegg rapporterte om dette til ledelsen, sier Gusfre.

Hun understreker viktigheten av at alle voksne følger med på det som skjer på skolen. Det er de også forpliktet til ifølge aktivitetsplikten i opplæringsloven, som krever at de voksne følger med, griper inn, varsler, undersøker og setter inn tiltak.

Men for mobbing fra voksne så kan det både være vanskelig å oppdage og utfordrende for en ansatt å vite hva en skal gjøre. Det kreves derfor at de voksne får mer kunnskap om at denne typen mobbing kan skje, hva de skal være oppmerksomme på og hvordan de skal håndtere det når det skjer.

Denne artikkelen ble først omtalt på forskning.no