Digital vold i intime ungdomsrelasjoner er et alvorlig problem

Forskerne publiserte nylig en artikkel som samlet kunnskap om hvilke ubehagelige digitale opplevelser ungdommer har opplevd i intime forhold, og hvilke konsekvenser dette kan gi for den enkelte.

Teksten under er basert på en kronikk av forskerne. Den har først stått på trykk i F-B.no.

Fysisk og psykisk vold i nære relasjoner blant ungdom er internasjonalt anerkjent som en betydelig bekymring for folkehelsen. Verdens helseorganisasjon definerer vold i intime partnerrelasjoner som «atferd fra en intim partner, eller tidligere partner som forårsaker fysisk, seksuell, eller psykologisk skade, inkludert fysisk aggresjon, seksuell tvang, psykologisk misbruk og kontrollerende atferd.»

I de siste årene har den digitale samhandlingen gitt nye måter å utøve og oppleve psykisk vold og negative opplevelser i intime forhold. Ungdommer er i en utviklingsprosess og mer sårbare, i tillegg til at de ofte har begrenset erfaring med å være i intime relasjoner. Vi må derfor snakke med ungdom om hvordan de kan bruke digitale medier på måter som ikke krenker og skader andre.

Tall fra Medietilsynet tilsier at 90 % av norske barn i alderen 9 til 18 år bruker ett, eller flere sosiale medier, hvor YouTube, Snapchat, TikTok og Instagram er de mest populære, og over 97 % i denne aldersgruppen har egen mobiltelefon. De nye digitale plattformene gir mange muligheter som er positive, men de har også en mer problematiske side.

Tall fra Ung Vold studien 2023 som er gjennomført blant videregående elever i Norge, viser at 36 % av jentene og 10 % av guttene oppga at de hadde opplevd minst én digital seksuell krenkelse i løpet av oppveksten.

Rapporten antyder at det å oppleve digitale seksuelle krenkelser er langt mer vanlig blant jenter enn gutter. Over 22 % av ungdommene hadde erfaringer med billedbaserte seksuelle krenkelser, for eksempel å ha blitt presset eller truet til å sende seksuelle bilder eller film, eller at seksuelle bilder eller film er blitt delt mot deres vilje.

Selv om det foregår i en digital virkelighet, så er ikke digital vold en egen form for vold da det innbefatter blant annet psykisk vold, fysisk vold, seksuell vold, negativ sosial kontroll, økonomisk vold og materiell vold. I de senere årene har vi sett at ulike digitale plattformer blir arenaer for vold og overgrep ved at tekst, filmer og bilder spres raskt via internett og mobiltjenester.

Mulighetene for enklere å spore og overvåke andre gjør at flere kan oppleve sosial kontroll og utpressing. Dette betyr at internett, mobil og annen digital teknologi kan brukes til å trakassere, overvåke, kontrollere, forfølge, true, utpresse, isolere, skade, spre privat informasjon, skremme andre, og til å vise eller direkteoverføre overgrep.

Slike opplevelser er det mange ungdommer som må bære konsekvensene av etter erfaringer i intime ungdomsrelasjoner.

I avisene de senere år har vi fått historier om ungdommer som har opplevd digital vold på det groveste. En ungdom på 13 år opplevde å bli truet av sin tre år eldre kjæreste til å måtte sende bilder og videoer av seg selv naken, uansett hvor hun var til alle døgnets tider. Listen over straff hun kunne få av voldsutøver ble lengre og lengre, mens hennes eget selvbilde ble mindre og mindre.

En annen ungdom opplevde at kjæresten installerte en applikasjon på mobiltelefonen, som hele tiden varslet hvor vedkommende var til enhver tid, slik at bevegelsesfriheten ble begrenset og krenket.

I barnekonvensjonen som ble ratifisert i 1991 og dermed ble en del av Norsk lov, forplikter vi oss til at alle barn under 18 år har rett til å leve et liv fritt for vold, og at vi som samfunn gjør det vi kan for å forhindre at de utsettes for dette. Her har vi fortsatt en lang vei å gå.

Vi publiserte nylig en artikkel som samlet kunnskap om hvilke ubehagelige digitale opplevelser ungdommer har opplevd i intime forhold, og hvilke konsekvenser dette kan gi for den enkelte. Vi fant at ubehagelige opplevelser knyttet til digitale intime partnerforhold varierte i alvorlighetsgrad. Noen opplevelser var mindre alvorlige, som å motta fornærmelser, bli gjenstand for rykter, eller få ubehagelige meldinger.

Men mange opplevelser var mer alvorlige, som kontrollerende atferd fra partner med overvåking av telefon og sosiale medier, utpressing, følelsesmessig vold og deling av nakenbilder.

Videre fant vi at slike erfaringer kunne få konsekvenser for ungdommene i form av uheldig forholdsdynamikk ved at den digitale kommunikasjonen kunne føre til konflikter, irritasjon, sjalusi, mistillit og misforståelser. Mer alvorlige konsekvenser av en kontrollerende og aggressiv atferd fra partner kunne føre til selvrestriktiv atferd, som at man unngikk å være på sosiale medier eller begrenset hvordan man uttrykte seg.

Det kunne også føre til isolasjon eller begrensninger i å ha sosial kontakt med andre. De alvorligste konsekvensene var selvskading og risikoatferd, selvmordsforsøk og misbruk av rusmidler. Flere rapporterte også psykiske og helsemessige konsekvenser som redusert selvfølelse, angst, redusert livskvalitet og søvnvansker.

Det å bli utsatt for digital vold i intime ungdomsrelasjoner kan være svært alvorlig og få store konsekvenser for de som opplever det. Krenkelser man erfarer tidlig i livet kan gi følelsesmessige og helsemessige utfordringer i voksenlivet. For å forebygge at ungdommer får slike uønskede erfaringer tidlig i livet, må vi snakke åpent om dette og hva som er gode og positive intime relasjoner generelt, og for digitale relasjoner og kommunikasjon spesielt.

Vi må også anerkjenne at ungdommers erfaringer kan være like alvorlige og skadelig som det man kan erfare i intime voksenrelasjoner.