Er læreryrket et omsorgsyrke?

Det kalles ofte likestillingsparadokset: Norge er blant verdens mest likestilte land, men har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Og mens kvinner har strømmet til flere av de tradisjonelt mannsdominerte yrkene, som juss, medisin og psykologi – og etter hvert IT – har vi ikke sett den samme bevegelsen motsatt vei, til omsorgsyrkene.

I 2024 fortsatte antallet søkere til lærerutdanning å synke. Og andelen menn blir ikke høyere. Faktisk kunne Utdanningsnytt stadfeste at den mannlige andelen hadde sunket med hele 57 prosent de siste fem årene.

Hvorfor er det slik? Har det noe med vår forståelse av omsorg å gjøre?

Og så må man jo spørre: passer i det hele tatt lærerne inn i kategorien «omsorgsyrke»?

Manglende menn

Runa Brandal Myklebust drar på det.

– Ja … noen vil definere det som det. Det er en sammensatt kunnskapsbase som ligger til grunn for læreryrket. Og en viktig faktor er det vi kan kalle en relasjonell kompetanse. Men om man skal kalle det omsorg? Det er jeg usikker på.

Myklebust er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og leder av forskningsprosjektet «Missing men» som skal undersøke hvorfor så få menn søker seg til kvinnedominerte yrker.

Hun foretrekker å bruke begrepet relasjonell kompetanse. Og den vil arte seg forskjellige på ulike alderstrinn. Det handler om å bygge trygge relasjoner til eleven. Og blir den viktigere, jo flere oppskrubbede knær og umodne følelser du finner per klasserom?

– På de laveste trinnene har læreren en annen og kanskje mer fysisk nærhet til elevene enn om man underviser på videregående.

I takt med at vi beveger oss ned i alderstrinn, synker også andelen menn. Og blant barnehagelærerne er kvinnene i enda større flertall. Hvorfor det?

– Når en ser på hva forskningen sier om hvorfor menn velger bort barnehage- og læreryrket, er det ulike årsaker. Det handler om forklaringer relatert til lønn og status. Men også om oppfatninger av noen yrker som feminine, som passer best for kvinner, eller som kvinner er best egnet til.

Det handler om at ferdigheter og typer av kompetanse er kjønnet.

– Altså hvilke oppfatninger som finnes av at noen yrker passer bedre for kvinner, og at kvinner er bedre på visse ferdigheter, som å utføre omsorg, enn menn.

Frykten for et «dullesamfunn»

I 2019 skrev lærer Thomas Løkka Andersen kronikk der han slo fast at jo, læreryrket er et omsorgsyrke. Slik lød i alle fall overskriften.

Det fikk han kritikk for.

– Ja, jeg fikk mye kritikk for at jeg skreiv om det. Særlig fra eldre menn. Man ser på omsorgsyrker som noe som enten handler om helse, eller forlengelse av en kvinnerolle. Som noe fjernt eller fremmed for dem.

De var opptatt av at undervisning skal handle om fag. Selv underviser han i norsk, engelsk og samfunnsfag.

– Men det å være lærer handler om mer enn å formidle fag, det handler om å veilede elever, og det handler også om relasjoner. Skal du lykkes, må du vite noe om dem. At de trives, og har det bra, fortsetter Andersen.

– Det jeg ville formidle er at du må vise omsorg i form av at du er interessert i dem som mennesker, og når du stiller faglige og sosiale krav og forventer at de kan få til ganske mye, så ligger det også en omsorg i det.

Med andre ord at omsorg handler om mer enn trøst. Også han er imidlertid mer komfortabel med fagbegrepet «relasjonell kompetanse», og viser blant annet til forskningen til Jan Spurkeland i kronikken sin. Det tror han gjelder andre menn også.

– Jeg tror noen menn skremmes vekk av merkelappen omsorgsyrke. Mange frykter at faget blir borte og at man får et «dullesamfunn» hvis det handler for mye om omsorg.

Samtidig tror han mange menn ikke lar seg skremme av dét, og at flere forstår at det å bygge relasjoner er nødvendig for å fungere i rollen – spesielt som kontaktlærer.

Relasjonskompetanse er noe de har jobbet målrettet med på Nordre Modum Ungdomsskole i Vikersund, der han jobber.

– Det handler både om prestasjon og omsorg, det gav meg et fagspråk på det jeg driver med.

Lærerens mange roller

Andersen er kontaktlærer på tiende trinn. Han har vært lærer i ti år. Og mens de mannlige søkertallene til lærerstudiene har sunket på samme tid, har faktisk de mannlige kollegene blitt litt flere.

– Kjønnsbalansen her er blitt bedre, ledelsen har blitt god på å rekruttere flere menn, sier han.

Likevel: Han er eneste mann i sitt team. På spørsmål om han ønsker seg flere mannlige kolleger er svaret ja.

Det handler mer om mennesketyper enn om kjønn, legger han til – men likevel.

I en sak i Klassekampen våren 2024, sier Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim: «– Vår opplevelse er at de fleste som søker seg til yrket, brenner for fagformidlingen. Nå ser og hører vi at mange oppfatter at læreryrket har blitt et «omsorgsyrke». Da faller kanskje flere menn fra. Læreren skal være alt fra sosialarbeider, miljøterapeut og psykolog. Det er viktig at læreren får være lærer», uttalte hun i saken som også handlet om menn i læreryrket.

Andersens replikk til det, er at det ikke er noe motsetningsforhold mellom omsorg og fag. Likevel mener han Tingstad har et poeng.

– Jeg er til dels enig. For eksempel har vi utfordringer med vold i norsk skole, det har jeg også sett. Jeg er helt enig i at læringa er det viktigste er vi driver med. Men man må ha kontroll, du må vite noe om eleven din, hvordan eleven din har det.

– Hvis du ser på de overordna målene i skolen, så må vi være relasjonelle og håndtere disse tingene. Hvis ikke utvikler vi ikke hele mennesker som fungerer i samfunnet. Blir problemene for mange og kompliserte, så forsvinner det faglige: Man ender opp med å bruke for mye tid på det emosjonelle, og da går det på bekostning av det faglige.

Han kunne gjerne ønsket seg flere yrkesgrupper inn i skolen.

–Jeg skulle ønske at vi hadde flere folk som kunne være støttepersoner inne i klasserommet ved atferdsutfordringer og sosiale problemer. Vi burde hatt mer spissa kompetanse inne for å takle de største problemene.

Er skolen feminisert?

I 1997 ble seksårsreformen innført, og etter det har en påstand om feminisering av skolen fått fotfeste i det offentlige ordskiftet.

På den ene siden stiller man spørsmål om skolen er mer tilpasset jenter enn gutter. Men også om hvem som står for undervisningen.

– Numerisk sett er det ingen tvil, sier Runa Brandal Myklebust, – Skolen er feminisert i kraft av at det er mest kvinner som jobber der.

Men måten feminisert brukes på, handler også om at det er en type væremåte eller verdi som påvirker undervisningen og organiseringen av skolen – i kraft av den styres av mange kvinner. Det er noe litt annet, sier Myklebust, og vanskeligere å slå fast. Det er imidlertid lite som tilsier at det er faglig negativt for guttene å ha en kvinnelig lærer, forteller hun.

Også innen sykepleierfaget har flere forskere tatt til orde for at faget er feminisert. At det snakkes for mye om omsorg, og mange av eksemplene i lærebøkene er med kvinnelige fagutøvere.

Myklebust forteller imidlertid at en norsk studie viser at det er det motsatte i lærerutdanningene; her blir det relasjonelle i stedet tonet ned.

– Den viste at det faglige som kreves og som ligger til grunn i profesjonsutøvelsen blir løftet opp. Men det relasjonelle og formidlingen er også en veldig viktig del av læreryrket.

Dette er noe Andersen kjenner seg igjen i:

– Min kritikk er at utdanningen er lang, men antall praksisdager er få. Du får ikke prøvd deg i de mellommenneskelige møtene.

I kronikken skriver han at det var lite vurdering av de relasjonelle ferdighetene du trenger for å utøve yrket

– Læreryrket er helt passelig betalt, og karriereveiene etter en lang utdanning er også helt sånn passelige. I tillegg møter du et yrke som du ikke er helt forberedt på. Vi mister folk, mange slutter etter kort tid i yrket. Det er gått litt politisk sport i å gjøre ting med lærerutdanningen, uten å evaluere hva oms faktisk trengs, mener Andersen.

Menn ønsket i kraft av deres mannlige egenskaper

Læreryrket har en helt annen historie enn sykepleierfaget som har vært kvinnedominert fra starten av, med Florence Nightingale som et forbilde. På motsatt side var det tidligere kun menn som var lærere – det var ikke en gang lov for kvinner. I 1869 fikk kvinner lovfestet rett til å bli lærere, men måtte betale utdanningen sin selv.

– Læreryrket har gått fra å være tungt mannsdominert for 100–150 år siden til å bli sterkt kvinnedominert, forteller Myklebust.

Det har skjedd i løpet av et århundre. I 1988 var det 77 prosent kvinnelige lærere.

Og argumentene for å få kvinner inn i læreryrket var kjønnet også før, forteller Myklebust. Man mente det var noe særegent ved kvinners essens som ville passe godt inn i skolen:

«Det er ikke for at få billigere Arbeidskraft, at man har aabnet Kvinderne Adgang til Lærergjerningen, det er for at de særegne kvindelige Evner kan komme Børnene til gode», ble det hevdet alt på 1800-tallet, og siteres i en rapport om rekruttering av mannlige grunnskolelærere som Myklebust er medforfatter på.

Slik argumenterer man også nå, fortsetter hun.

– At det er noen egenskaper i kraft av å være mann som man tenker kan være fint og nyttig og vil komme barna, kanskje spesielt guttebarna til gode.

Man argumenterer også på den måten overfor barnehagebarn, sier hun. Her viser noen studier at menn opplever forventninger til hvordan de skal utføre yrket som handler om at de nettopp er menn. Det kan være at menn er mer aktive enn kvinner, at de skal ta med barna på tur og at de er flinkere til å tøyse og tulle med barna enn kvinner.

– Så er det jo noen studier som har vist at noen menn opplever det som positivt, at det er kjønnede forventninger, men også noen som ikke kjenner seg igjen i det.

Rollemodellens betydning

Selv om det ikke har en faglig effekt om læreren er mann eller kvinne, er det er noen studier som tyder på at det kan være en sosial effekt i at lærerne blir mannlige rollemodeller, og at det kan påvirke elevenes holdninger til kjønnsroller.

Er flertallet av kvinner stort nok, blir det en barriere i seg selv for menn å søke seg til det yrket. Det gjør noe med oppfatningen av hele yrket, og hva slags ferdigheter og egenskaper det handler om, ifølge Myklebust.

– Oppfatningen av hva kvinner passer til har ekspandert veldig, i takt med at kvinner har gått inn i mange ulike yrker og utført mange ulike arbeidsoppgaver.

Det har blitt lettere for jenter og kvinner å velge seg utradisjonelle yrker. Det samme har ikke skjedd med menn. Oppfatningene om hva menn er gode til har ikke endret seg på samme måte, forteller Myklebust.

– Men på hjemmefronten har jo menn forandret seg veldig mye? De tar pappaperm, ved skilsmisse blir det vanligere og vanligere med delt bosted…?

– Absolutt! Og det blir interessant å se om dette også kan påvirker hva menn kan tenke seg å jobbe med. Hittil har ikke forskingen kunnet dokumentere en slik effekt, verken i oppfatninger eller i faktiske utdanningsvalg. Men det blir det interessant å prøve å finne ut av framover.