Foreldresamarbeid gir bedre språkutvikling

– Før denne studien visste vi ganske lite om hvordan pedagogiske ledere opplever samarbeidet med foreldrene i de fem bydelene disse barnehagene ligger i, sier stipendiat Tone Sofie Røsholt Ovati ved Institutt for pedagogikk ved UiO.

Hun har forsket på data fra 56 barnehager i flerspråklige områder i Oslo. Høsten 2021 sendte nemlig kollegene i forskningsprosjektet ved Universitetet i Oslo (UiO) ut et spørreskjema til 266 pedagogiske ledere. Studien er en del av grunnlaget for profesjonsutviklingsmodellen Språksterk 1–6, som handler om hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling.

Spørreskjemaet dreide seg om barnehagenes samarbeid med foreldre. Dette samarbeidet er nemlig en nøkkel til å utvikle barnas språk.

– Foreldresamarbeid er viktig for barns språkutvikling. I barnehager som har mange språk representert, blir foreldrene en svært viktig ressurs. Hvis barna i en avdeling har flere ulike morsmål, blir det vanskelig for de pedagogiske lederne å støtte alle språkene på lik linje, forklarer Ovati.

Hun utdyper:

– Foreldrene er eksperter på barnas førstespråk, men selv om de har den språklige kompetansen, er det ikke sikkert de vet hvordan de støtter barnas språklige utvikling.

Ovati peker på at det derfor er viktig at de pedagogiske lederne støtter foreldrene.

– Så dette er en relasjon som går begge veier, sier hun.

Opplevde stort sett samarbeidet som positivt

Tidligere internasjonale studier har vist at både pedagogiske ledere og flerspråklige foreldre kan oppleve kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet som utfordrende, og at de i for liten grad snakker sammen om den flerspråklige utviklingen til barna.

– Svarene i undersøkelsen vår viser at pedagogiske ledere opplever foreldresamarbeidet som positivt og med relativt få utfordringer. Det var fint å se, siden dette ofte fremstilles i et negativt lys i media, i hvert fall når det gjelder samarbeidet mellom skole og foreldre, sier Ovati.

Graden av utfordringer øker imidlertid med andelen flerspråklige barn i barnehagene.

– Det er naturlig at språkbarrierer og kulturelle forskjeller dukker opp i større grad da. De kunne ha ulik forståelse av for eksempel sunn mat eller passende vinterklær. Flere trekker dessuten frem eksempler på utfordrende situasjoner hvor det er vanskelig å kommunisere verbalt med foreldrene. De barnehageansatte forteller at de gjerne bruker gestikulering, bilder eller tolk som måter å møte slike utfordringer på, forteller hun.

Pedagogiske ledere oppfordrer også foreldrene til å kommunisere med barna på morsmålet hjemme.

– I undersøkelsen var det flere som trakk frem at de er positive til dette, sier Ovati.

Anbefaler selvsnakk og parallellsnakk

Parween Ibrisevic er pedagogisk leder i Munkenga barnehage i Bydel Gamle Oslo. Hun er overbevist om at trygge relasjoner med foreldrene gjør det lettere å ta opp utfordringer, også knyttet til barns språkutvikling.

– Det er viktig å starte tidlig og kommunisere åpent og ærlig om situasjonen, og ikke legge skjul på eventuelle utfordringer barnet har. Det er lettere når vi har etablert gode relasjoner basert på tillit, sier hun.

Tidlig innsats er dessuten avgjørende, mener Ibrisevic.

– Hva slags tips vi kommer med, avhenger av barnets alder og hvor lenge familien har vært i Norge, forklarer hun.

Ibrisevic legger til:

– Jeg anbefaler uansett foreldrene å praktisere selvsnakk og parallellsnakk, altså at de hele tiden kommenterer det de gjør på morsmålet.

Jo bedre barnet behersker morsmålet når det begynner i barnehagen, jo lettere er det å lære norsk.

– Derfor anbefaler jeg alltid foreldrene å snakke morsmålet hjemme, og så møter barnet norsk i barnehagen, påpeker hun.

Rom for mer språksnakk i foreldresamarbeidet

Undersøkelsen viste også at det er stor variasjon i hvor mye ansatte i barnehagene snakker med foreldrene om barnas språkutvikling.

Doktorgradsstipendiat Tone Røsholt Ovati kommenterer dette:

– Her er det kanskje noe rom for forbedring. Det er viktig å kommunisere om språkutvikling på tvers av barnehagen og hjemmet, fordi barn trenger språkstøtte på alle språkene de behersker.

– I en barnehage med flere språk er det naturlig at det snakkes mest norsk, men i rammeplanen står det at barna skal få støtte også på morsmålet, legger hun til.

Hvis ansatte i barnehagen selv ikke snakker barnas morsmål, blir samarbeidet med foreldrene en avgjørende mekanisme.

– De pedagogiske lederne løftet selv frem at de foreslår aktiviteter foreldrene kan gjøre sammen med barna, som å lese bøker, være aktive i lek og stille spørsmål, sier hun.

Ansatte med stor mestringstro snakket mer om språk

Både pedagogiske lederes arbeidserfaring og opplevelse av mestring var viktig for foreldresamarbeidet.

– Vi ser at de som føler seg trygge på egen kompetanse, har større mestringstro og kommuniserer mer med foreldrene om barnas språkutvikling. Dette er veldig interessant, og kan gå begge veier: Ansatte som kommuniserer mye med foreldrene, kan oppleve større mestringstro, og omvendt kan høy mestringstro føre til at man i større grad kontakter foreldrene om barnas språkutvikling, sier Ovati.

– Uansett tyder dette på at det kan være nyttig å jobbe med mestring knyttet til å støtte barns utvikling for å styrke foreldresamarbeidet, konkluderer hun.

En annen interessant tendens er at jo lenger arbeidserfaring de pedagogiske lederne hadde, jo flere utfordringer rapporterte de om.

– Det kan ha sammenheng med at de som har jobbet lenge i barnehage, har bedre forståelse av hvor komplekst det kan være å ha et godt samarbeid med foreldrene. Det er viktig å anerkjenne disse utfordringene, og dra nytte av de pedagogiske ledernes forslag for å løse dem, poengterer Tone Røsholt Ovati.

Denne artikkelen ble først publisert på Oslo kommunes nettsider som har engasjert frilansjournalist Sissel Fantoft til å skrive den. Den er tekstlig bearbeidet av kommunikasjonsrådgiver Marit Eline Lervik Christensen ved Institutt for pedagogikk, før publisering på Universitetet i Oslos nettsider.