Mange elever kan ikke bruke verktøy

– For 20 år siden kunne du nemlig be en elev om å hente en høvel, og jeg vil tro at 99 prosent ville komme tilbake med en høvel.

– Men i dag kan du ikke si det, for de vet ofte ikke hva en høvel er for noe, sier Eva Lutnæs som jobber som sløydlærer i ungdomsskolen i tillegg til å være professor på OsloMet.

Resultatet er manglende ferdigheter i å lage ting og løse praktiske oppgaver med verktøy.

Dette vil Lutnæs gjøre noe med i prosjektet «Ferdighetstrapp for tresløyd», der hun sammen med en rekke samarbeidspartnere vil produsere videoer for å lette opplæringen, med støtte fra satsningen Håndverksløftet i Sparebankstiftelsen DnB (sparebankstiftelsen.no).

Hun har latt seg inspirere av de gamle sløydlærerne Salomon og Kjennerud fra slutten av 1800-tallet, som beskrev oppgaver elevene kunne løse for å utvikle sine håndverksferdigheter trinn for trinn.

– I dag kan vi bare misunne ambisjonene i den gamle sløydlæren når det gjelder antall verktøy elevene får øve seg på, og antall produkter de skulle få lage.

Lærerne mangler ofte kompetanse

De kunst- og håndverkslærerne som nå utdannes til skolen har bare noen få uker med trearbeid i studiet, og mange lærere som får ansvar for undervisningen i kunst og håndverk har ingen utdanning i faget.

– Vi vet at mange lærere strever. De har ofte ikke kompetanse i å undervise i tresløyd. De mangler opplæring gjennom utdanningen sin.

– Hvis du selv ikke er trygg på bruk av verktøy, bør du ikke gå inn i sløydsalen med elevene heller.

– Og det får den konsekvensen at veldig mange elever går gjennom hele barneskolen, og kanskje ungdomsskolen også, uten å ha jobbet med tre i det hele tatt.

For store elevgrupper

En annen grunn til at tresløyd ofte blir valgt bort i skolene, er at elevgruppene blir for store. Dette kan skyldes dårlig skoleøkonomi, der blyant, papir og saks ofte blir løsningen når skolen kanskje heller ikke har råd til å kjøpe inn særlig mye materialer.

– Jeg underviser selv i tresløyd i åttende trinn på en av skolene som faktisk har det. Og den gruppen jeg hadde med meg i sløydsalen nylig var på oppunder 20 elever. Og det er veldig vanskelig å få tid til å hjelpe alle.

– Jeg får kanskje bare noen sekunder per elev, der jeg får vist hvordan de kan bruke verktøyet. Da må jeg gå videre til neste elev. Og så får jeg ikke sett eleven bruke verktøyet.

– Når gruppestørrelsen blir for stor, klarer jeg ikke å få oversikt over hva alle elevene holder på med.

Korte videoer kan støtte opplæringen

For å avhjelpe manglende kompetanse, for store elevgrupper og for lite tid, vil Lutnæs utvikle en digital ressurs for lærere, lærerstudenter, foreldre og frivillige, slik at de med større trygghet kan sette i gang med tresløyd.

Løsningen blir å lage korte filmer som viser nybegynnere i møte verktøy, og hva som må gjøres for at de skal mestre å bruke det. Det blir laget egne filmer for elevene som skal lære, og for lærerne som skal lære bort.

I filmene skal unge tradisjonshåndverkere og sløydlærere forklare og demonstrere teknikker.

Rekken av filmer bygges opp slik at de viser hvordan at barn og unge gradvis kan anvende et større og større repertoar av teknikker og verktøy.

– Det finnes jo alt YouTube-filmer som viser bruk av de aktuelle verktøyene. Men disse filmene viser ofte de som alt kan det godt, og det ser så lett ut, og de egner seg derfor ikke i like stor grad.

Tips og triks

– I læringsvideoene vi skal lage, samler vi mange tips og triks til lærerne: Lær meg å lære bort å sage. Lær meg å lære bort å høvle.

– Og så skal det lages tilsvarende læringsvideoer til elevene. Og disse videoene kan faktisk kompensere litt for gruppestørrelsen. At det er så mange elever.

En masterstudent fra Institutt for estetiske fag, Kristin Heimsnes Torgersen, som Lutnæs har vært veileder for, har alt gitt et eksempel på bruk av video.

Hun var deltidsstudent, og jobbet på en ungdomsskole her i Oslo. Og så skulle elevene lage salatbestikk.

Da laget hun en støttevideo hvor elevene kan gå tilbake og se hvordan man kan holde verktøyet, og hvordan man kan bruke det.

Hun jobbet med å få tilbakemelding fra elevene. Så klarte hun etter hvert å lage læringsvideoen mer og mer treffsikker ut ifra hva elevene trengte (youtube.com).

Da kunne elevene gå til denne videoen, og få en repetisjon i sitt eget tempo når de trengte det. Og da kommer de seg kanskje videre i arbeidet uten å be læreren om hjelp.

Studenten fant også ut gjennom sin masteroppgave at det er en fordel om elevene kan se prosessen trinn for trinn fra du starter med en planke, til det blir et ferdig salatbestikk.

Kan ikke erstatte læreren, men gi repetisjon

Lutnæs understreker at videoer som er beregnet på elevene ikke helt kan erstatte at læreren viser dem hvordan det skal gjøres, men at de kan være en god ressurs for repetisjon.

– Det er selvsagt en fordel om læreren kommer bort, tar verktøyet fra deg og viser litt:

– Hvis du bare gjør litt mer her, legger litt mer kraft på der, så vil du få det til!

– Det var akkurat det de gamle sløydlærerne kunne.

I tillegg til filmene, vil det også følge med arbeidstegninger, og råd for gjennomføring. Tradisjonshåndverk og kulturhistoriske gjenstander vil bli synliggjort, og det vil være oppgaver fra første til tiende trinn med ideer til hva elever kan lage i ferskt tre og tørt trevirke.

Prøves ut i Oslo-skolene

– Vi har hatt en nasjonal konkurranse for å få inn oppgaveideer, og i juni samlet vi en stor gjeng på treverkstedet på Institutt for estetiske fag for å juryere bidragene.

– Og nå skal vi ta med noen oppgaveideer ut i fem skoler i Oslo-området. Og der skal elever og lærere prøve ut oppgavene.

Lærerstudenter fra Institutt for estetiske fag, unge designere, og tradisjonshåndverkere er med ut som ressurser for skolene. Blant de unge designerne er Herman Ødegaard som nylig har vunnet en designpris gjennom sitt Studio Sløyd.

– Gjennom utprøvningen lærer vi mer om hva elevene strever med når de skal begynne å bruke et nytt verktøy, og hva læreren kan gjøre for å hjelpe eleven. Slik kan vi finne ut om oppgavene er på et passe vanskelig nivå.

– Og til sommeren skal vi ha en sommerleir på en uke. Istedenfor at elevene melder seg på fotball-leir eller en uke med dansing, kan åtte barn og unge få lov til å være med på en sommerleir med sløyd.

– Og der skal vi jobbe intensivt med å produsere filmene, avslutter Eva Lutnæs.

Må begynne enkelt

Grunnen til at prosjektet blir kalt ferdighetstrapp, er at du begynner svært enkelt, så blir det gradvis mer og mer avansert, og du tar med deg det du gjorde i den første oppgaven videre i den neste.

Det er selvsagt viktig at trappen ikke blir for bratt, og at det første trinnet ikke blir for høyt.