Norsklærere etter fagfornyelsen: Usikre på innholdet i faget

Norsklærere over hele landet er nå i gang med å planlegge det kommende skoleåret. De bestemmer seg for hvilke tema elevene skal jobbe med når, og kanskje også hvilke tekster de skal møte. Lærerne står ganske fritt – på godt og vondt, ifølge en fersk doktorgrad.

– Hvis det blir helt opp til den enkelte lærer hva som er sentral kunnskap, så vil en få mye bra, og så vil en mest sannsynlig få en del som ikke er så bra.

Det sa en av norsklærere Anniken Hotvedt Sundby intervjuet i sitt doktorgradsprosjekt.

Sundby forteller at den aktuelle læreren ikke var alene om å oppfatte læreplanen som vag.

– Mange av norsklærerne jeg intervjuet, synes det var vanskelig å svare på hva som er det sentrale innholdet i læreplanen, sier Sundby før hun legger til:

– Men hvis ikke norsklærerne kan sette ord på innholdet i faget, hvem kan gjøre det da?

Sundby forsvarte før sommeren sin doktorgrad om læreplanen i norsk ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Tidligere har hun jobbet som både norsklærer og læreplanbyråkrat.

– En krevende læreplan å jobbe etter

Hun omtaler norsklæreplanen fra 2020 som en læreplan som krever mye av lærerne.

– Den etterlater et betydelig tomrom og krever at lærerne får tid og rom til å samarbeide om et godt og relevant innhold, samtidig som den forutsetter høy grad av faglig tyngde hos norsklæreren.

Sundby har intervjuet 28 norsklærere i videregående skole og analysert politiske dokumenter som ledet fram til læreplanene som ble innført i 2020.

Analysen viser at reformen hadde et mål om å gi en tydeligere retning for lærernes valg av innhold, men at dette i liten grad har skjedd i norskfaget.

Hvem får makt til å fylle faget med innhold?

Står det i læreplanen at elevene skal jobbe med Hamsun og Hagerup, er læreren pålagt å følge opp dette. Dette skyldes at læreplanen er en forskrift som utfyller lovverket.

En åpnere læreplan, som ikke fastsetter forfattere eller spesifikke verk, flytter med andre ord makt fra politisk hold.

Men til hvem?

– Hvis lærerne har tid, rom og norskfaglig tyngde til å gjøre den krevende jobben med å velge ut relevante tekster og et godt tilpasset innhold, kan en åpen læreplan oppleves positivt, sier Sundby.

Hun utdyper:

– En åpen læreplan kan gi nye perspektiver, eller børste støv av norskfaget, som en av dem jeg intervjuet, viste til.

Den gir læreren og lærerkollegiet større handlingsrom.

– Men vi vet at lærerne er presset på tid, og at de i praksis ofte må lene seg på valg tatt av andre, sier læreplanforskeren.

For eksempel på valgene som er tatt i læringsressurser fra forlagene eller andre kommersielle aktører, på mer eller mindre gode nettsider, eller innhold i tidligere eksamensoppgaver og nasjonale prøver. Sundby utdyper:

– Det er et mangfold av innhold der ute, kanskje har det aldri vært større, og dette må lærerne navigere i.

Hvor nyttig er en åpen læreplan?

Det kan være krevende for den enkelte lærer å definere innholdet i faget uten tydelige føringer, og resultatet kan ifølge forskningen til Sundby bli veldig forskjellig fra lærer til lærer.

– Det kan i praksis føre til at vi får mange ulike norskfag og at elevene går ut av skolen med ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, sier hun.

For mens alle norsklærerne hun intervjuet, gikk til kompetansemålene i læreplanen først, var det stor variasjon i hvilke andre deler av læreplanen de deretter gikk til for å fylle faget med innhold.

Læreplanforskeren spør seg derfor om læreplanen har blitt for åpen og vag til å fungere som et nyttig arbeidsverktøy for læreren.

Andre interessenter banker på døra

Dokumentanalysen og intervjuene viser at læreplanen sier mer om hvilke ferdigheter elevene skal utvikle enn hvilket innhold de skal møte.

Aktuelle ferdigheter i norsklæreplanen er for eksempel å kunne skrive, lese analysere, tolke, sammenlikne og vurdere kritisk.

Men er det det samme hvilket innhold elevene møter når de jobber med å utvikle disse ferdighetene?

– Jeg er redd for at den vage læreplanen gjør norskfaget sårbart for andre aktører som banker på døra. Grensene i faget blir utydelige. Det kan bli veldig mange som vil ha innhold inn i norskfaget, sier Sundby.

Norskfaglig innhold kan også bli nedprioritert i tverrfaglig arbeid. Flere av de intervjuede norsklærerne var positive til samarbeid med lærere i andre fag, men de understreket at norskfaget burde være en innholdsleverandør på linje med andre fag:

– Lærerne var opptatt av at norskfaget ikke bare måtte bli et støttefag med noen nyttige ferdigheter og strategier.

Er det så ille å lære seg byer i Belgia?

Sundby ønsker seg ikke tilbake til en læreplan som den grunnskolen fikk i 1997, eller til læreplanene som videregående skole fikk i 1994. Disse læreplanene var veldig detaljerte, og styrte derfor undervisningen i langt større grad enn læreplanen fra 2006 – og senere fra 2020.

– Jeg tror likevel en mellomting hadde vært lurt, og at vi ennå ikke har funnet den beste balansen, sier hun.

Hun peker på at skolen skal videreføre sentral felles kunnskap, tradisjoner og verdier til neste generasjon, og legger til:

– I et samfunn der såkalte alternative fakta brer om seg, er det kanskje viktigere enn noen gang å slå fast at noe kunnskap er testet over tid, og er mer robust enn annen kunnskap.

Men de færreste ønsker seg tilbake til puggeskolen, og det er altså heller ikke det Sundby gjør. Læreplanen fra 2020 skulle dessuten tilrettelegge for dybdelæring – nærmest det motsatte av den tradisjonelle puggingen av «byer i Belgia». Læreplanforskeren er imidlertid ikke fremmed for et ørlite innslag av byer i Belgia.

– Overflatelæring har blitt veldig negativt ladet, men flere av lærerne jeg snakket med, var opptatt av at elevene trengte noen forkunnskaper før de kan sammenlikne, tenke kritisk og utforske, sier Sundby.

Hvordan vil tiktok-lærerne lese læreplanen?

Læreplanforskeren undersøkte også hvordan norsklærerne navigerte i læreplanen. Hun så at lærerne hoppet mellom de ulike delene i den digitale læreplanvisningen og at ikke alle forholdt seg aktivt til hele teksten.

– Det kan virke som om læreplanen er utformet for å bli lest som en sammenhengende tekst, fra start til slutt. Noen tekster er innledende eller gir en bakgrunn for resten. Men lærerne jeg intervjuet, leste ikke læreplanen slik. Kun et fåtall forholdt seg til word-versjonen, forteller hun.

Læreplanforskeren forteller at lærerne klikket seg fram til de delene de oppfattet som mest konkrete, og som de var vant til fra forrige læreplan. Da vant gjerne kompetansemålene over de såkalte kjerneelementene, verdiene i faget og andre mer overordnede eller innledende tekster.

Sundby er nysgjerrig på utviklingen framover når det gjelder dette. Neste gang læreplanene fornyes vil det kanskje være dagens 10-15-åringer som er nyutdannede lærere.

– Disse er oppvokst i et annet tekst-univers og vil kanskje i enda mindre grad lese læreplanen som en sammenhengende tekst. Hvordan bør læreplanen innrettes da, spør Anniken Hotvedt Sundby som planlegger å forske videre – på både form og innhold i læreplaner.

Les mer

• Sundby, Anniken Hotvedt & Karseth, Berit (2021). `The knowledge question’ in the Norwegian curriculum. Artikkel i tidsskriftet Curriculum Journal.
• Sundby, Anniken Hotvedt & Rødnes, Kari Anne (2023). Knowledge of What? Teachers’ perspectives of an L1 Language and Literature subject curriculum document. Artikkel i tidsskriftet L1-Educational Studies in Language and Literature.
• Sundby, Anniken Hotvedt & Ottesen, Eli (2024). Digitale læreplaner og læreres handlingsrom. Artikkel i tidsskriftet Bedre Skole.
• Sundby, Anniken Hotvedt (2023). Kunnskap om hva, egentlig? Norsklæreres perspektiver på den nye læreplanen i norsk. Artikkel i Norsklæreren.
• Sundby, Anniken Hotvedt & Lackner, Elisabeth Josefine (2022). Kompetanse er svaret i utdanningspolitikken – hva var spørsmålet? Artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift