Hva står på spill når barn og unge risikerer sosial ekskludering? USN har ledet et prosjekt som nå legger fram politikkanbefalinger og en forskningsbasert utdanningsmodell som fremmer sosial inkludering.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er stolt over å ha ledet et omfattende, europeisk innovasjons- og politikkutviklingsprosjekt som gir stemme til sårbare unge mennesker.

Siden 2021 har forskere og undervisere i Norge, Danmark, Polen, Spania og Portugal jobbet side om side med unge mennesker i en samskapende prosess gjennom prosjektet Co-created Education through Social Inclusion (COSI.ed).

– Alt arbeidet i prosjektet vårt er basert på forståelsen og troen på et praksisfellesskap, der unge mennesker samhandler med ekspertene. Altså at de jobber side om side med forskere, undervisere, og beslutningstakerne, og at vi sammen lærer og utvikler kunnskap og kompetanse, sier dosent Mette Bunting, som leder COSI.ed.

I PORTUGAL Her er USNs COSI.ed-gruppe i Porto i forbindelse med et felles arbeidsseminar for alle partnerne. Fra venstre: førsteamanuensis Vibeke Krane, professor Finn Rudolf Hjardemaal, dosent Inger Kjersti Lindvig, dosent Mette Bunting (prosjektkooridnator) og førsteamanuensis Alessandra Dieudè. (Foto: Privat)

Politikkanbefalinger

Prosjektet har mottatt 500.000 euro gjennom Erasmus+ sitt program KA3 (Support for Policy Reform - Social Inclusion). Dette programmet støtter prosjekter som har som mål å bidra til politikkutforming og reform. Søkelyset er på sosial inkludering, spesielt for grupper som er i risiko for marginalisering og utestenging.

Ved siden av å ha laget en omfattende, europeisk modell for sosial inkludering av barn og unge mennesker i risiko for sosial ekskludering, har prosjektet også levert politikkanbefalinger for hele Europa om sosial inkludering av barn og unge.

– Dette er et opprop til beslutningstakere, undervisere, skoleledere og andre interessenter om å prioritere samskapende prosesser og investere i initiativer som bidrar til inkludering av alle lærende unge mennesker, i barnehager, skoler og i høyere utdanning, sier COSI.ed-leder Mette Bunting.

Du finner de sentrale politikkanfalingene og utdanningsmodellen på prosjektets nettsider (cosied.eu/documents) eller laster dem ned herfra som pdf-filer:

Fire prinsipper

Alle partnere i de fem ulike landene har prøvd ut utdanningsmodellen, som består av fire prinsipper:

  1. Verdien av kontekst. Når vi jobber med barn og unge, må vi kjenne og forstå konteksten i barn og unges liv. Hvor befinner de seg i dag? Hvilke tidligere erfaringer har de, og hvordan spiller disse seg ut i den konteksten du møter dem i?
  2. Samskapende læring handler om at elevene lærer, og at lærerne lærer av hverandre – og har kompetanse og erfaringer de tar med seg inn i læringsprosessen. Fokuset er på hvordan man kan lage mer symmetriske samarbeidsformer.
  3. Indirekte tilnærming handler om hvordan man forholder seg til og kommuniserer med barn og unge. Idealet er være konverserende, ikke stille spørsmål og heller la barnet/ungdommen lede samtalen og fokusere på sin historie.
  4. Likeverdskompetanse (engelsk: Equality Literacy) er et rammeverk/verktøy som bidrar til at man finner ut hva som kan hjelpe eller hindre en person å lære.

Disse prinsippene etablerer en kommunikasjonsplattform mellom utdanningsinteressenter og ungdom, ved å effektivt identifisere og håndtere sårbarheter.

Hva betyr COSI.ed-prosjektet for unge mennesker? (panopto.eu)

Tatt i bruk på skoler

I Norge ble COSI.ed-modellen implementert av Universitetet i Sørøst-Norge og Rådgivningstjenesten for utdanning og psykologi ved Kragerø videregående skole, med fokus på profesjonell veiledning for skolebarn i fare for å ikke fullføre videregående skole.

Blant resultatene forskerne fant var:

  • positive oppfatninger blant studenter og lærere
  • økt selvtillit
  • støttende relasjoner
  • forbedret læringsmiljø
  • bredere bevissthet og engasjement innen utdanningssamfunnet

I BRÜSSEL: Dosent Mette Bunting (til venstre) og førsteamanuensis Vibeke Krane, er begge en del av COSI.ed-prosjektet, samtidig som de er henholdsvis leder og nestleder for USNs strategiske forskningsområde Oppvekst, tilhørighet og livsmestring. Foto: Thor-Egil Eide / USN

Samskaping

I COSI.ed-prosjektet har partnerne jobbet sammen med unge mennesker som er i sårbare situasjoner. Gjennom prosjektet lærer de unge menneskene om seg selv og hvordan de kan utmerke seg, mens forskere og ansatte i skolen utvikler ferdigheter og forståelse for å sosialt inkludere unge mennesker.

– Vi lytter til deres livshistorier og utdanningserfaringer, og gjennom en samarbeidsprosess prøver vi å finne ut hva som kan være til hinder for, eller støtte videre læring for dem. Vårt utgangspunkt er at samskapt utdanning og opplæring, der unge mennesker, forskere, skoleansatte, interessenter og beslutningstakere deltar, vil bidra til sosial og utdanningsmessig inkludering av grupper som tradisjonelt har vært marginalisert, sier Bunting.

Mette Bunting er også leder for ett av USNs strategiske forskningsområder: Oppvekst, tilhørighet og livsmestring (usn.no)

SAMLET: COSI.ed-laget. (Foto: COSI.ed)

Hele Europa

COSI.ed-prosjektets holdt sin avsluttende konferanse 15. mai i nettverket Young European Research Universities (YERUN) (yerun.eu) sine kontorer i Brüssel 15. mai.

Her la prosjektet fram sine funn, erfaringer og utdanningsmodellen som er utviklet. Samtidig leverte prosjektet sine anbefalinger til undervisere, skoleledere, politikere og beslutningstakere i hele Europa.

Langsiktig arbeid

COSI.ed-prosjektet er en videreføring av et langvarig arbeid som også tidligere har fått EU-støtte. COSI.ed er en oppskalering og en videreføring av den gode praksisen og utdanningsmodellen som ble levert gjennom Erasmuspluss-prosjektet Marginalisation and Co-created Education (MaCE) (usn.no), som også ble ledet av Mette Bunting ved USN.

MaCE-modellen bygger igjen videre på en langtidsstudie Bunting gjorde sammen med førsteamanuensis Geir Moshuus om frafall på videregående skole (usn.no).