Podkast: ChatGPT rulles ut i Osloskolen – klokt eller dumdristig?

– Du må kunne litt om et tema fra før for å vite om det ChatGPT gjør for deg er riktig eller galt, sier ungdomsskoleelev Abdul Hafiz til podkasten Læring.

Eleven

Abdul går på tiendetrinn ved Haugenstua skole i Oslo og bruker ChatGPT i skolearbeidet hver dag. Det har han gjort i over ett år. Lærerne hans vet at han bruker teknologien.

– Lærerne mine ser jo når jeg har brukt ChatGPT i en oppgave og ikke. Det er ikke vits å gjemme det bort, sier han.

Men Abduls lærere har ikke like lang erfaring med å bruke generativ kunstig intelligens som han selv.

– Ganske få lærere ved skolen min, av de jeg kjenner, bruker ChatGPT. De fleste er ganske skeptiske til teknologien, til informasjonen vi får derfra. De få som bruker den, henter ikke informasjon derfra, men bruker den til å utvikle ideer, for eksempel, sier han.

– Ganske få lærere ved skolen min bruker ChatGPT.

– Hva med klassekameratene dine?

– I klassen min er det over en tredel som bruker ChatGPT. Lærerne vet ikke om alle, de færreste tør å være åpne om det, for de vet ikke hvor grensene går, sier Abdul.

– Hvordan forsikrer du deg om at du ikke jukser?

– Det er jeg litt usikker på, vi snakker jo ikke om det i klasserommet, sier han.

Læreren

Noen som ønsker å snakke om både riktig og uriktig bruk av generativ KI, er eieren av Osloskolen. Oslo kommune åpnet i fjor høst for bruk av personvernsikker ChatGPT. Nylig innførte de egne retningslinjer for hvordan generativ KI bør brukes av ansatte og elever i Osloskolen.

Nina Eriksdatter, lektor ved Ris skole i Oslo og en av Osloskolens 16 IKT-veiledere, har vært med på å utvikle disse retningslinjene. Det mener hun trengs, for lærernes interesse for og kompetanse i KI varierer veldig.

– Noen har holdt på med dette siden ChatGPT ble lansert, andre har ikke tatt i boten enda, forteller Eriksdatter, som selv var en av de som kom sent i gang.

Hun forteller at Osloskolelærerne er spesielt opptatt av hvordan teknologien vil påvirke vurdering og standpunkt.

Hvordan skal de i vurderingsarbeidet ta høyde for at elevene har tilgang til teknologien og bruker den, om ikke på skolen, så i alle fall på hjemmebane?

– Og så lurer mange på hvordan de kan ta i bruk KI på en god måte som lærer, sammen med elevene, sier Nina.

– Hvordan kan de skille læringsfremmende KI-bruk fra den mer læringshemmende?

Mye av motstanden bunner, ifølge veilederen, i det samme det alltid gjør når vi har innført noe nytt i skolen, enten det har vært formskrift eller kalkulator.

– Teknologien er ukjent og derfor skummel, fordi vi er usikre på om vi har nok forskning enda. Vet vi hvordan KI påvirker elevene og læringen? spør hun retorisk.

I episoden kommer Nina med konkrete eksempler på hvordan boten kan brukes i de ulike skolefagene og hvordan lærere kan kvalitetssikre resultatene. Hun forteller også hva hun mener juks er.

Forskeren

– Å bruke KI i yrkesforberedende utdanninger er i alle fall ikke juks, sier professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, forfatter av fagboka Læreren møter ChatGPT, som kom ifjor.

– Teknologien er kommet for å bli og den er produktivitetsfremmende, så yrkeselever må lære seg å bruke KI for det den er verdt, slår han fast.

Studieforberedende utdanning mener professoren er en annen historie.

– I høyere utdanning allokerer vi elever fra videregående på hundredelen, og da må vurderingen være rettferdig. Studiesteder må derfor vite hva elevene vi tar inn er i stand til uten kunstig hjelp, sier Eyvind.

Både forskeren og læreren er enige i at vi bør få på plass nyanserte, nasjonale retningslinjer slik at elever i hele landet sikres en helhetlig digital kompetanse, uavhengig av hvilke lærere de har og hvilken skole de går på.

– I høyere utdanning allokerer vi elever fra videregående på hundredelen, og da må vurderingen være rettferdig.

Begge tror også at en så kraftig teknologi vil gjøre noe med lærerrollen, men hva?

– Jeg er redd teknologien kan bidra litt til å deprofesjonalisere lærerrollen noe, dytte lærerne i retning «teknologisk eksekutør». Jeg håper det ikke skjer. Skolen trenger fortsatt den profesjonelle læreren som kan sitt fag, sier professoren.

– Kanskje bør vi i større grad styre lærerrollen videre bort fra, i mangel av en god norsk oversettelse, «sage on the stage», en som sitter med alle svarene, og gjøre henne til en «guide on the side», en lærer som i større grad veileder. Elevene trenger først og fremst hjelp med å finne retning og navigere i mylderet av informasjon som bare øker, sier Nina Eriksdatter.