Slik påvirket koronapandemien de unges treningsvaner

Koronapandemien har hatt mindre konsekvenser for ungdoms treningsvaner enn hva man skulle forvente, viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– Det overrasker, sier forsker Anders Bakken, som sammen med Åse Strandbu, forsker ved Norges idrettshøgskole, har undersøkt ungdommers idrettsdeltakelse før, under og etter koronapandemien.

Ved hjelp av Ungdata-undersøkelsene fra 2014 til 2022 har de funnet få indikasjoner på at pandemiens sosiale begrensinger og stengte idrettsaktiviteter har gjort dagens unge mindre interessert i å trene og drive med idrett.

– Tvert imot. Etter to år med pandemi virker det heller som om ungdommenes treningsinteresse er blitt forsterket, sier han og viser til at 2022 er det året hvor det er målt det høyeste gjennomsnittstallet for hvor mye ungdommen har trent. Åtte av ti trente jevnlig, og i snitt hadde de over 16 treningsøkter i løpet av en måned.

Mer treningsstudio, mindre jogging på egenhånd

Bakken tror mye av forklaringen til den økte treningsgleden er at stadig flere unge mennesker ønsker å trene på treningsstudio. Trenden startet allerede noen år før pandemien, forklarer han.

– Men etter pandemien har det vært en markant økning i andelen som bruker treningssentrene – og aller størst blant gutter og elever på ungdomsskolen, sier han og viser til tallene: I 2014 trente 28 prosent av de unge på treningssenter minst en dag i uken, i 2022, derimot, var antallet økt til 37 prosent. Det utgjør en økning på over 30 prosent.

Det har vært en markant økning i andelen unge som bruker treningssentre.
– Anders Bakken

– Men økningen må også sees i sammenheng med at egentrening har blitt mindre attraktivt blant ungdom flest.

For mange er altså joggeturen, sykkelturen eller annen selvdreven aktivitet byttet ut med økter på treningsstudio.

– Det at treningssentrene har fått større betydning som arena for ungdoms trening kan handle om flere forhold. Det finnes i dag langt flere treningssentre enn før og tilbudet har blitt mer mangfoldig, også for yngre aldersgrupper, sier Bakken.

– En forklaring kan også være at flere har mulighet til å trene på denne måten rent økonomisk. Vi kan heller ikke se bort fra at ungdom har blitt mer opptatt av utseende og kroppsforming og at dette påvirker hvordan ungdom ønsker å trene.

Overrasket over at pandemieffekten ikke er tydeligere

Forskerne ser samtidig få tegn til at ungdom flest er i ferd med å bytte ut trening i idrettslag med egentrening på helsestudio. Men det er vanlig å både være med i organisert idrett og trene på helsestudio.

– Den organiserte idretten står fortsatt sterkt blant norsk ungdom, sier Strandbu og viser til tall fra Ungdata som sier at 74 prosent av ungdommen har vært med i et idrettslag etter at de begynte på ungdomsskolen. 92 prosent har på et eller annet tidspunkt siden de var barn, deltatt i organisert idrett.

NOVA-rapporten peker likevel på at deltakelsen i den organiserte idretten gikk noe ned under selve pandemien. Før pandemien svarte 51 prosent av ungdommene at de var med i et idrettslag, mot 48 prosent i 2021 mens pandemien pågikk. Etter at restriksjonene for idretten opphørte tidlig i 2022, var andelen fortsatt på 48 prosent.

– Men siden 2022-tallene ble hentet inn like etter gjenåpningen, kan de være litt preget av det, sier Bakken og forklarer at det derfor kan bli feil å tilskrive hele nedgangen til pandemien. – Det kan like fullt skyldes en trend som allerede var startet i årene før koronapandemien. Det svaret vil fremtidige Ungdata-undersøkelser kunne gi, mener han.

– Sett i lys av de mange debattene som har vært rundt pandemiens mulige negative virkninger på idretten og frivilligheten, er det kanskje mer overraskende at pandemieffektene ikke er tydeligere. En mulig forklaring på at nedgangen ikke ble enda større, kan være at mange idrettslag la ned stor innsats for å finne alternative måter å tilby trening under pandemien på – og slik sett opprettholdt mye aktivitet.

Har ikke blitt større sosiale ulikheter

Til tross for økt treningsaktivitet etter pandemien, er det fortsatt en svært skjev sosial rekruttering til idrettslagene. Ungdom fra høyere sosioøkonomiske lag er langt oftere med i idrettslag enn ungdom fra lavere sosiale lag – akkurat slik det var før covid-19-pandemien startet.

Analysene våre viser samtidig at pandemien ikke har påvirket disse sosiale ulikhetene noe særlig.

– Analysene våre viser samtidig at pandemien ikke har påvirket disse sosiale ulikhetene noe særlig, sier han og viser igjen til tallene, som har svinget frem og tilbake siden 2014.

I årene 2014 til 2017, økte de sosioøkonomiske forskjellene i idrettslagsdeltakelse noe, men fra 2017 holdt ulikheten seg nokså stabilt fram til 2020. Under selve pandemien økte de sosiale forskjellene; idrettsdeltakelsen gikk ned blant unge fra lavere sosiale lag, mens den var mer stabil blant ungdom fra høyere sosiale lag.

Etter gjenåpningen i 2022, begynte unge med lavere sosioøkonomisk bakgrunn å komme tilbake til idretten igjen. Dermed er ulikhetene etter pandemien nokså lik forskjellene som var før pandemien.

– Dette er et viktig funn fordi det er mange som har vært bekymret for at forskjellene skal bli større – at de stengte fritidsaktivitetene og begrensningene i sosialt samvær har rammet de sårbare barna og ungdommene hardest, sier Bakken og fortsetter:

– Men det ser altså ikke ut til at pandemien har bidratt til at det har blitt enda større sosiale ulikheter når det kommer til idrettsdeltakelse blant unge. Og det vil nok overraske mange som var bekymret for dette under pandemien.