Tenåringer i det digitale klasserommet: Sitter ikke mye foran skjerm
Mens kulturkjendiser og statsråder kjemper mot unges skjermbruk i og utenfor skolen, driver skoleforskere ved Universitetet i Oslo sitt nitide arbeid med å finne ut hvor godt rustet tenåringene våre er til å manøvrere det digitale – og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli bedre.
– Mange er bekymret for skjermbruken på skolen, men vi ser faktisk at elevene ikke sitter så mye foran skjermer, forteller professor Lisbeth M. Brevik.
Hun leder EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo som studerer hvor godt læreplanen fungerer i praksis. Sammen med kolleger har hun nylig vært inne i over 50 klasserom og sett på hvordan det jobbes digitalt i sju ulike skolefag.
Konklusjonen vil kanskje berolige urolige tenåringsforeldre:
– Vi ser at lærerne og elevene hyppig bruker muligheten de har til å velge bort skjermene, sier Brevik.
Les hele rapporten: Å gi rom for variasjon og valgfrihet, mens vi venter på digital dømmekraft. Digital kompetanse i fagene i det heldigitale klasserommet på 10. trinn og vg3.
– Det digitale gir rom for variasjon og utforsking, men dette er dessverre ikke i alle sider ved digital kompetanse. Veiledningen i digital dømmekraft er ensidig, og det uroer oss, sier professor Greta Björk Gudmundsdottir, som har ledet den siste analysen fra prosjektet sammen med Brevik.
Variasjon, mangfold og valgfrihet
Før vi graver i mer i rapporten, skal vi svinge innom klasserommet til Kenneth Bareksten.
Norsklektoren på Engebråten skole i Oslo er, i likhet med skoleforskerne, mer opptatt av å utstyre elevene sine med gode, digitale ferdigheter enn å rette en moralsk pekefinger mot dem.
Da vi besøker klassen hans i midten av juni, er det mangfoldsfeiringen PRIDE som står på timeplanen.
Læreren og elevene beveger seg sømløst mellom felles samtaler og gruppesamtaler, notering i skrivebøker og notering på en whiteboard. Summing i grupper resulterer kanskje i en rask digital research – da ofte med to eller tre par øyne på den samme PC-en eller mobilen.
I tillegg får elevene se en dokumentarfilm om Stonewall-opprøret New York i 1969, opprinnelsen til PRIDE, før de svarer på en quiz om temaet. Senere diskuterer de gruppevis med samtalekort som starthjelp.
Variasjon er med andre ord stikkordet i disse nitti minuttene, noe også den ferske rapporten til Gudmundsdottir, Brevik og kolleger konkluderer med at kjennetegner undervisningen i 10. klasser og på vg3.
Variasjon og valgfrihet. Der er norske lærere gode. Det vet vi også fra arbeidet til forskningssenteret QUINT - Kvalitet i nordisk undervisning.
Hvordan vurderer Bareksten de digitale evnene til elevene sine?
– Mange er flinke med sosiale medier, men kan ha ulike tekniske utfordringer og problemer med å kritisk evaluere informasjon. Noen viser kreativ bruk av digitale verktøy, mens andre trenger mer støtte, sier han.
Videoproduksjon: Shane Colvin og Monica Bjermeland / UiO
Tar samfunnet inn i klasserommet
Bareksten gjør mer på feltet enn å undervise i ungdomsskolen. Han skriver også fagbøker, blogger og holder foredrag om teknologibruk i klasserommet. Slik er han med på å sikre at den høye profesjonsfaglige digitale kompetansen til norske lærere holder seg på det nivået.
Måten han innlemmer digital dømmekraft i undervisningen på, er ved å ta samfunnet inn i klasserommet, som den junidagen vi er på besøk.
– Vi diskuterer også kildekritikk og vurdering av informasjonskilder, og vi reflekterer over etiske spørsmål knyttet til digital teknologi. Og så lærer jeg elevene mine sikkerhetspraksis og god digital oppførsel, forteller han.
– Hva er god digital dømmekraft, slik du ser det?
– Det handler om evnen til å ta informerte og etiske beslutninger når man bruker digitale medier og verktøy. Kritisk vurdering av informasjon, forståelse av personvern og sikkerhet, respekt for opphavsrett og bevissthet om digital identitet er blant ingrediensene, sier Bareksten.
En krevende oppgave både for tenåringer og lærere, noe studien til Gudmundsdottir og Brevik bekrefter.
Hvordan øke digital livsmestring?
– Vi savner for eksempel et større søkelys på digital livsmestring. Lærerne har god profesjonsfaglig digital kompetanse, men vi ser begrenset undervisning om hvordan elevene kan håndtere livet sitt på nett, snakke med andre på nett og ta vare på sin digitale identitet, sier Gudmundsdottir.
– Målet vårt er å øke digital livsmestring, sier hun.
Samtidig har lærere og elever kastet seg over kunstig intelligens.
– Her ligger det et stort potensial for god undervisning! Men den nye teknologien stiller oss også overfor mange dilemmaer og kommer til å bidra til store samfunnsendringer, inkludert i klasserommet. Da er det helt vesentlig å kunne utøve god digital dømmekraft, sier Gudmundsdottir.
Forskerne finner derimot lite digital dømmekraft i undervisningen utover kildekritikk, dette til tross for at digital dømmekraft har vært en del av de grunnleggende digitale ferdighetene siden 2006.
– Elevene jobber med kildekritikk, og utforsker kunstig intelligens sammen med lærerne, men vi savner at det jobbes med en bredere forståelse av dømmekraft. Som at lærerne gir veiledning i trygg og etisk bruk og samhandling på nettet og ikke minst hvordan elevene selv fremstår og kommuniserer på nettet, sier Gudmundsdottir.
Kenneth Bareksten deler synet hennes.
– Jeg merker at elevene kan være slepphendte. For eksempel hender det at de deler passord med hverandre. Der har vi en vei å gå, sier han.
Gode på kildekritikk
Etter PRIDE-økten får vi snakke med et par elever inne på biblioteket. I samtalen bekrefter de enkelte av forskernes funn.
– Om jeg får i oppgave av læreren å svare på noe, og jeg ikke finner svaret på Google, da går jeg inn på ChatGPT og spør den. Så stiller jeg noen ekstra spørsmål og så søker jeg opp det chatboten svarer. Jeg sjekker også om en nettside har et annet svar, forteller Sondre Skeie.
– Hvis chatboten ikke vet svaret, så finner den nemlig på noe. Man må alltid dobbeltsjekke og være kildekritisk, sier han.
– Brukere kan også ta betalt for å lage ting som ikke er sant. Derfor er det viktig å være kildekritisk, legger Nora Blaaflat Grønmyr til.
Men ingen av dem vil gi slipp på den nye teknologien. De liker variasjonen i å kunne veksle mellom digitale og analoge arbeidsoppgaver.
Anbefaler digitalt velkomstkurs
Samtidig viser rapporten til forskerne ved Universitetet i Oslo at elevers helt grunnleggende digitale ferdigheter varierer sterkt.
– Lærerne bruker mye tid på å lære elevene så enkle ting som å gi navn på filer, finne filer, lagre filer og søke etter informasjon på nettet, sier Gudmundsdottir.
– Vi foreslår at skolene hver høst, i oppstarten av skoleåret, holder felles velkomstkurs om hvordan skolens læringsplattform skal brukes, inkludert navngiving, lagring og gjenfinning av dokumenter. Slik vil skolene unngå at elever må forholde seg til ulike arbeidsmåter hos de enkelte lærerne, sier Gudmundsdottir.
- Digitale praksiser finnes i alle fag og i de fleste timer, men forskerne ser tydelige forskjeller i elevenes grunnleggende digitale ferdigheter, som handler om hvor gode de er på digitale søk og navigering, digital produksjon, digital kommunikasjon og digital dømmekraft.
- Digital dømmekraft knyttes i all hovedsak til kildekritikk og mindre til trygg og etisk samhandling på nett og det forskerne kaller digital livsmestring som henviser til elevenes mestring av eget liv på digitale flater.
- Lærerne bruker sin profesjonsfaglige digitale kompetanse når de tar i bruk digital teknologi og bidrar til både variasjon og valgfrihet for elevene. Det utforsker også ny teknologi inkludert kunstig intelligens sammen med elevene.
Førstehjelp til lærere og skoleledere
I 2017 reviderte Utdanningsdirektoratet rammeverk for grunnleggende ferdigheter i skolen, det vil si hva alle elever må lære seg: digitale og muntlige ferdigheter og å kunne lese, regne og skrive. Forskerne i EDUCATE har videreutviklet dette i sin egen protokoll som gjelder både lærerens undervisning og elevenes digitale kompetanse og ser dette i sammenheng.
– Vi håper den vil være til nytte for lærere i det videre arbeidet med digital kompetanse i fagene, sier Gudmundsdottir.
– For å støtte lærere, skoleledere, myndigheter og skoleeiere, har vi også utviklet det vi kaller en digital agenda, der vi har tolv konkrete forslag til hva de kan gjøre for å utvide den digitale kompetansen til elevene, sier Brevik.
EDUCATE-prosjektet har et komplekst forskningsdesign som tar i bruk mange datakilder og metoder.
Til denne rapporten har forskerne hentet data fra 33 faglærere i 53 klasserom ved sju skoler og med 434 elever. Sju fag på 10. trinn og to fag på vg3 har vært under lupen. Elevene har til sammen bidratt med 1099 svar på spørreskjemaer i de ulike fagene.