Ungdom som ikke drikker har et nærere forhold til foreldrene sine

Stadig færre unge folk drikker alkohol. Etter en topp på slutten av 90-tallet har norsk tenåringsdrikking falt jevnt og trutt. Den samme trenden kan sees over hele Europa.

Men hva betyr det for de unge selv?

– Vi ble egentlig veldig glade for å se at ungdom som ikke drikker, på eget initiativ, åpner opp og involverer foreldrene i hva de gjør og tenker, mer enn de som drikker. Det er en veldig positiv sak! sier førsteamanuensis i psykologi på Høgskolen i Innlandet, Karin Boson.

Hun har stått i spissen for et unikt forskningsprosjekt sammen med psykolog-kollegaene Kristina Berglund på Gøteborgs Universitet, og Sabina Vlasman på Stockholms Universitet.

Nylig ble funnene presentert i en artikkel i tidsskriftet «International Journal of Adolescence and Youth».

Klare forskjeller

De tre forskerne har fulgt 600 ungdommer i Sverige fra de fylte 12 til de ble 17 år.

Fire ganger i løpet av denne perioden har de samme ungdommene svart på spørsmål om blant annet holdninger til alkohol, om problematferd, deres psykiske helse, hva slags sosialt liv de har, om de har brukt andre rusmidler, og altså – hva slags forhold de har til foreldrene sine.

– Det som er spesielt med denne studien er at vi har sett på den samme gruppa ungdommer over tid. Det er også unikt at vi har fått tak i ungdommer som ikke har drukket alkohol overhodet, forteller Boson.

Konklusjonene er nå klare:

• Ikke-drikkerne har et noe mer åpent forhold og dialog med foreldrene sine enn de som drikker.
• Foreldrene til ikke-drikkerne har mer kontroll og kunnskap om hva barna driver med, hva de er og gjør.
• Ikke-drikkerne rapporterte om færre atferdsproblemer i den perioden de har blitt undersøkt.
• Det er mindre sannsynlig at ikke-drikkerne bruker andre rusmidler enn de som drikker.
• Ikke-drikkerne hadde gjennomgående mindre kontakt med venner enn de som drikker – de hadde færre sosiale interaksjoner, som forskerne skriver.
• De som ikke drikker har mindre positive holdninger til alkohol enn de som drikker, selv om ungdommene i studien generelt har lave positive holdninger til alkohol.

– Dette er jo en undersøkelse av svenske ungdommer – hva er overføringsverdien til norske forhold?

– Det er ingen grunn til å tro at det vi har funnet her ikke gjelder for norske ungdommer. Dette har overføringsverdi. Vi har sett de samme trendene når det gjelder alkoholbruk blant ungdommer i både Sverige og Norge, og vi er jo naboer og er veldig like i mye, sier Karin Boson.

– Har dere sett på årsaker til at ungdommer begynner å drikke? Kan det være at de som har strenge foreldre for eksempel «tvinges» til å ikke drikke?

– Det er vanskelig å kontrollere for i denne studien, men vi har sjekket opp mot religion. Det finnes litt forskjell på ungdommer som kommer fra religiøse familier og de som ikke gjør det når det kommer til drikking eller ikke, men forskjellene er såpass små at det ikke har noen stor effekt.

Litt mindre sosialt nettverk, men …

Et av hovedfunnene i denne studien er altså, i tillegg til det med foreldrekontakten, at de som drikker er mer sosialt aktive enn de som ikke drikker. Både i det «virkelige» livet, og gjennom skjerm.

Det kan jo høres ut som noe som ikke er helt bra for ikke-drikkerne, men forskerne «avdramatiserer» dette funnet.

– Vi ser for eksempel ingen forskjell på velvære eller helse mellom de ungdommene som drikker og de som ikke drikker. Det de rapporterer på såkalte psykosomatiske symptomer som hodepine, vondt i magen og slikt, finner vi ingen forskjell på. Det gjelder også generell trivsel i livet, forteller Karin Boson.

Det ville man kanskje antatt var konsekvensen av å ha mindre sosial kontakt med jevngamle, men det slår altså ikke ut negativt, ifølge studien.

Og det at de ikke-drikkende ungdommene rapporterer om et mer åpent forhold til, og dialog med foreldrene sine, er bra på veldig mange måter.

– Det har vist seg å være en viktig buffer for å hindre at du utvikler deg i negativ retning i livet. Det finnes flere studier som peker på at de ungdommene som selv involverer foreldrene i livene sine, ved for eksempel å fortelle hva de gjør og hvordan det går på skolen, er en positiv indikator for en god utvikling, sier psykologen på Høgskolen i Innlandet.

Det finnes en verdi i kontinuerlig, fra barnet er født og gjennom ungdomstiden, å jobbe, støtte og stimulere at barn og foreldre har en god relasjon, ifølge forskerne.

Bør tilby alkoholfrie arenaer

Det er stort fokus på alkoholvaner i Norge i dag. I et utkast til nye kostråd her til lands, diskuteres det nå om myndighetene skal gi oss rådet om å ikke drikke alkohol i det hele tatt.

De nye kostrådene skal være klare i løpet av året.

Det å drikke mindre alkohol kommer mer og mer, både for ungdom og for voksne. De ikke-drikkende ungdommene i studien til Karin Boson og kollegaene er rett og slett «in».

– Alkohol er ikke på samme måte som det var for eksempel på 90-tallet en voksenmarkør. Alkohol er sannsynligvis ikke lenger en del av ritualet tenåringer må igjennom for å bli voksen i samme grad som før, sier Karin Boson.

– Hva kan vi lære av, og bruke denne studien deres til?

– Generelt bidrar studien med mer kunnskap om sosiale og psykologiske faktorer som kan beskrive gruppen ungdommer som ikke drikker alkohol. For å stimulere trenden med redusert alkoholkonsum kan samfunnet for eksempel satse på flere rusfrie arenaer for ungdom. Det kan også være lurt å støtte foreldre i hvordan de håndterer rus-spørsmål med ungdommene sine, avslutter Boson.