– Elevene trenger mer lærerstøtte med de tverrfaglige temaene
Ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål med ulike perspektiver og løsninger.
En sentral intensjon med gjeldende læreplanverk (LK20) er å ruste norske tenåringer til å møte nåtidas og framtidas samfunnsutfordringer.
Med de tre tverrfaglige temaene som ble innført i 2020 – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling – skulle elevene få kunnskap om ulike utfordringer i dagens samfunn, og danne egne holdninger om dem.
En ny studie ved Universitetet i Oslo ville finne svar på hvordan elever opplever tverrfaglig undervisning om nettopp tema som identitet, psykisk helse, krig, klimaendringer og trusler mot demokratiet.
– Vi ser at elevene trenger enda mer hjelp til å forstå at disse temaene rommer ulike perspektiver, handlingsmuligheter og politiske løsninger. Dette trenger de for å kunne delta i et uenighetsfelleskap – både i klasserommet og i samfunnet, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien.
Studien er en del av EVA2020-prosjektet, som evaluerer fagfornyelsen fra A til Å.
Klasseromsstudiene viser at tverrfaglige undervisningsopplegg gir stort rom for elevmedvirkning, samarbeidslæring og at elevenes hverdagserfaringer og førkunnskap blir en viktig del av det elevene jobber med på skolen. Dette er noe elevene setter stor pris på.
Valgfrihet og variasjon av elevprodukter bidrar til elevmedvirkning, noe elevene opplever som positivt og engasjerende. Videre bidrar arbeidet med elevproduktene med en mulighet for inkludering og differensiering ved at elevenes interesser, kompetanse og faglige styrker trekkes veksler på i samarbeid med hverandre.
Elevene utviser kompetanser i å oppsummere og trekke ut hovedpoenger fra nettbaserte tekster som belyser det tverrfaglige temaet de jobber med. Likevel finner forskerne at elevene i mindre grad bearbeider, kritisk vurderer og sammenligner informasjonen i læringsarbeidet.
Elevene trenger mer lærerstøtte i det å lære å samarbeide, håndtere faglig uenighet og det å problematisere nettbasert informasjon som ofte er preget av motstridende og polariserte meningsytringer – altså utvikling av digital dømmekraft. På flere av skolene er kunnskapsinnholdet godt integrert i oppgavene elevene arbeider med. Samtidig framstår det som utfordrende å trekke inn fagkunnskap som legger til rette for en sammensatt og kritisk forståelse av samfunnsutfordringene.
En viktig utfordring er at undervisningen i liten grad ser ut til å synliggjøre konfliktperspektiver – altså at samfunnsutfordringene knytter seg til både etiske og politiske perspektiver, noe som innebærer uenighet både på individ og samfunnsnivå.
– I tillegg ser vi at det fremdeles er strekk i laget. Noen skoler og lærere har fått mye erfaring med tverrfaglig undervisning om samfunnsutfordringer, mens andre fortsatt er i startgropa, forteller professor Kenneth Silseth, en av de andre forskerne i studien.
Men forskerne fant også at tverrfaglig undervisning om samfunnsaktuelle tema skaper en læringsarena der elevene får delta aktivt, lære gjennom samarbeid og bruke sine egne erfaringer.
– Det liker elevene! sier Silseth.
Legger til rette for et mangfold av ytringer
Lærere ved Oslo Katedralskole, en skole som beviselig ikke skyr vanskelige tema i klasserommet, bruker skjønnlitteratur for å engasjere elever i samtaler om komplekse tema som terrorisme og psykisk helse.
Samfunnsfagslektor Håvard Helstad ved Oslo Katedralskole forteller at de tverrfaglige temaene er noe profesjonsfelleskapet har en kontinuerlig samtale om.
– Enkelte lærere og fag har samarbeidsprosjekter om de tverrfaglige temaene, og så har vi en årlig tverrfaglig prosjektuke for hele skolen. I høst gjennomførte vi den for tredje gang, da med temaet «Nord». Eksterne foredragsholdere foreleste om sikkerhetspolitikk, klima, medborgerskap og diskriminering og 25 lærere holdt egne kurs elevene kunne velge blant, forteller han.
– Hvilke personlige strategier har du for å håndtere såre eller komplekse tema med få klare svar?
– Jeg passer på å gå inn i tematikk på en respektfull måte, og forsøker å tilrettelegge for at alle elever skal kunne våge å ytre seg. Fremgangsmåten må tilpasses situasjonen i klasserommet. Iblant kan stemningen tilsi at det er rom for å provosere litt for å sette gang samtaler og diskusjon, forteller Helstad, men innrømmer at dette er en krevende balanseøvelse.
– Litteratur skaper god samtalekultur
En annen måte å jobbe med vidløftige tema i klasserommet, kan være med utgangspunkt i skjønnlitteratur, slik norsklektor Erlend F. Bruaset gjør, også han ved Oslo katedralskole.
– Det å jobbe med fortellinger gir elevene erfaring med å innta en analytisk distanse til krevende spørsmål. Samtidig har skjønnlitteraturen ofte et personlig element som gjør den egnet til å vekke følelser og empati, sier han.
– Kombinasjonen gjør at samtalene i klassen ofte blir gode og mer nyanserte enn dersom man bare introduserer et dilemma det er polariserte meninger om i klasserommet, uten at vi kan lene oss på en tekst som reiser samme spørsmål. Litteraturen skaper takhøyde og god samtalekultur, rett og slett, mener han.
For eksempel har Bruaset lest romanen Kinderwhore av Maria Kjos Fonn med flere norsklasser, en fortelling om rusmisbruk, omsorgssvikt og overgrep.
– Boka har hver gang utløst gode samtaler, og jeg har opplevd at den har gjort inntrykk på mange elever med ulik grad av leseerfaringer. Den favner rett og slett svært bredt. Jeg tror det hadde vært vanskelig å snakke om slike temaer, og erfaringer som er så ekstreme, uten en skjønnlitterær tekst som tematiserer dem, sier Bruaset.
– Skolen trenger lærere som tør
– Hvordan håndterer du faglig uenighet i klasserommet om slike vanskelige tema?
– Jeg prøver å snakke mest mulig om god samtalekultur på starten av året, særlig i fag der jeg vet at diskusjonene blir mange og av og til krevende. Håpet er at slike metasamtaler kan forebygge dårlig samtaleklima senere når debattene oppstår, sier han.
Om og når kontroversielle synspunkter oppstår, har norsklektoren erfart at et effektivt virkemiddel er å bruke elevene selv.
– Man kan stille spørsmål som «hvilke motforestillinger kan man ha mot et slikt syn?», «er dette ukontroversielt for alle?» etc. I de fleste situasjoner er elevene flinke til å plukke opp tråden, men hvis ikke det skjer, må læreren presentere motstemmene selv, sier han.
Her har Bruaset støtte i forskningen.
– Skolen trenger lærere som tør å gi elevene muligheten til å utforske komplekse tema, og som gir dem tro på at deres kompetanse og handlekraft er viktig, sier Anniken Furberg.
– Studien vår viser at elever må få friheten til å utvikle en dypere forståelse, holdninger og kapasitet til handling. Det vil ruste dem til å møte samfunnets utfordringer i og utenfor skolen, sier forskeren.
Kollega Silseth legger til at det å bringe inn elevenes erfaringer og livsverden er særlig viktig i undervisning om de tverrfaglige temaene.
– Et viktig funn i studien vår er at lærere i stor grad trekker inn elevenes forkunnskap og erfaringer, men vi ser også betydningen av at lærerne hjelper elevene med å knytte fagkunnskap til egne erfaringer, sier han.
Fakta om studien
Studien Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Elevers læring i møte med de tverrfaglige temaene, en del av forskningsprosjektet EVA2020 (2019-2025), har undersøkt elevers læring i undervisning om de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.
Forskerne spør: Hvordan er det for unge, ikke-ferdigstøpte mennesker å lære om noen av de store samfunnsutfordringene i vår tid, som for eksempel trusler mot demokratiet, psykisk helse, klimaendringer og krig?
Forskerne er opptatt av å forstå hvilke muligheter og utfordringer undervisningssituasjoner om disse vidløftige temaene bringer med seg.
Målet med studien er å utvikle kunnskap som kan hjelpe lærere å legge til rette for gode læringsopplevelser for elevene.
62 elever, 13 lærere og 3 rektorer ved to ungdomsskoler og en videregående skole deltok i studien.