«Det er litt vanskelig å være kritisk til det når man er så vant til å se det» – om ungdomsskoleelevers kritiske refleksjoner over tekster i sosiale medier

Introduksjon

I vårt digitale tekstsamfunn omgis vi av en mengde tekster som påvirker oss mer eller mindre åpenlyst. Tekster i sosiale medier (so-me-tekster) er multimodale, digitale tekster som spiller en sentral rolle i hverdagen. Både unge og voksne har behov for kritisk tekstkompetanse, og skolen skal utdanne kritisk tenkende samfunnsborgere. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) beskrives det å tilnærme seg tekster kritisk som en sentral kompetanse elevene skal lære i norskfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019). Tradisjonelt har kritisk tekstarbeid i norskfaget vært avgrenset til tekster som «åpenlyst har til hensikt å påvirke leseren» (Bakken, 2020, s. 257). Men med teknologisk utvikling oppstår det stadig nye teksttyper hvor hensikten med kommunikasjonen ikke alltid er tydelig. Derfor er det ikke tilstrekkelig å tilnærme seg tekster fra tradisjonelle medier og sjangere kritisk. Elever trenger kritisk tekstkompetanse, eller kritisk literacy, i møte med alle de komplekse tekstene som omgir dem i hverdagen, også de som kanskje «tas for gitt» (Blikstad-Balas & Tønnesson, 2020, s. 28).

Kunnskap om unges fritidstekster kan gi verdifull innsikt i hva ungdom kan og hva de interesserer seg for (Michelsen, 2021). Likevel preges både nordisk og internasjonal literacy-forskning ofte av å være knyttet til en skolekontekst (Juuhl & Michelsen, 2020; Wusylko et al., 2022). Derfor er det behov for mer forskning på hverdagens tekster. I denne artikkelen gjør vi en multimodal næranalyse av fire so-me-tekster som 15 år gamle ungdommer har valgt som eksempler på teksttyper de mener at bør leses kritisk, samt av ungdommenes perspektiver på hvorfor disse tekstene påkaller en kritisk tilnærming. Gjennom forskningsspørsmålene Hva kjennetegner Instagram-tekster som ungdommer mener at man bør ha kritisk tilnærming til? og Hvordan reflekterer ungdommene over tekstene og kommunikasjonen på Instagram? søker studien å utvikle ny kunnskap om unges fritidstekster og kritiske tilnærming til disse. På bakgrunn av funnene diskuterer vi hvordan vi kan dra nytte av denne kunnskapen i undervisning i kritisk literacy.

Teori- og litteraturgjennomgang: kritisk literacy og so-me-tekster

Studien er teoretisk forankret i kritisk literacy (Janks, 2010) og sosialsemiotisk multimodalitetsforskning (Kress & van Leeuwen, 2021). I kritisk literacy betraktes tekster som konstruerte framstillinger av virkeligheten (Janks, 2010; Pandya et al., 2022). Tekster er alltid uttrykk for ideologier og interesser, og kritisk literacy handler om å kunne gjenkjenne og forholde seg kritisk til disse (Freebody & Luke, 2003). Ifølge literacy-forskeren Hilary Janks kan denne kompetansen oppøves blant annet ved trening i å vurdere tekster analytisk. Analyse, eller dekonstruksjon, av tekst kan hjelpe leseren til å forstå hvordan tekster er konstruert for å påvirke (Janks, 2010, s. 183). En multimodal sosialsemiotisk tilgang tilbyr analyseverktøy for å avdekke hvordan verbale og visuelle virkemidler brukes for å konstruere virkelighetsversjoner i tekster (Kress & van Leeuwen, 2021). I en studie av hvordan 228 elever på åttende trinn i Norge vurderer multimodale tekster (Veum et al., 2022), viste det seg at elevene i liten grad knyttet kritisk lesing til oppmerksomhet på selve teksten, de la liten vekt på visuell informasjon og de brukte få faglige metaspråklige begreper (s. 17).Dette indikerer et behov for mer konkret undervisning i kritisk analyse av tekst.

I vårt tekstsamfunn er det en sentral kompetanse å vurdere hvordan samspillet mellom ulike modaliteter skaper et meningspotensial i tekster (Kress & Jewitt, 2003; Mills & Unsworth, 2017). Samtidig er kunnskap om premissene for produksjon og spredning av tekster på digitale plattformer, sentralt (Bacalja et al., 2022). Sosiale medieplattformer som Instagram tilbyr brukerne en rekke teknologiske ressurser for tekstskaping og interaksjon. Disse er styrende for kommunikasjonen, og er ikke nøytrale (Leaver et al., 2020; Poulsen et al., 2018). Plattformene eies og finansieres av kommersielle aktører, og innholdet som presenteres for brukerne, bestemmes av algoritmer (Aalen & Iversen, 2021). Jo mer brukerne benytter seg av plattformene, jo enklere blir det for algoritmene å hjelpe annonsørene med å tilpasse reklame til hver unike bruker (Cotter, 2019). Bevissthet om hvordan teknologien og algoritmene fungerer, og å kunne forholde seg kritisk til dette, er derfor viktige kompetanser (Gran et al., 2020). På grunn av rask teknologisk utvikling, som dessuten gjør hjelpemidler for tekstskaping ved hjelp av kunstig intelligens stadig mer tilgjengelig, oppstår det kontinuerlig nye utfordringer når det gjelder å forholde seg kritisk til tekst. I skolen må elevene derfor få verktøy som setter dem i stand til å møte både vår tids, og framtidens, digitale utfordringer (Mills et al., 2023).

Med sosiale medier har det oppstått nye problemstillinger når det gjelder å reflektere kritisk over teksters påvirkningskraft og troverdighet, som LK20 holder fram at elever skal kunne (Kunnskapsdepartementet, 2019). En utfordring er knyttet til å være bevisst på markedsføring i sosiale medier. I en norsk undersøkelse av hvilken påvirkning markedsføring har på ungdom (Rosenberg et al., 2018), viste det seg at ungdommene i studien enkelt identifiserte tradisjonell markedsføring, men at den reklamen de var minst oppmerksomme på, var reklamen i sosiale medier, som også er den de er mest omgitt av i hverdagen (s. 129). So-me-reklame promoteres ofte av influensere. Influensere har stor påvirkningskraft fordi de har mange følgere som ofte ser opp til og anser dem som troverdige (Abidin, 2020). I Norge er det lovpålagt å markere sponsede innlegg som reklame (Forbrukertilsynet, 2023). Studier viser at det likevel kan være utfordrende for ungdommer å gjenkjenne og reflektere kritisk over den kommersielle hensikten med influenseres markedsføringstekster (Elvebakk et al., 2018; Undrum, 2022). Samtidig kan også so-me-innhold som ikke er merket som reklame fungere som markedsføring, da alt innhold en influenser publiserer, er ledd i dennes selvpromotering (Ringrow, 2020).

Andre utfordringer er knyttet til å avgjøre troverdigheten i visuelle framstillinger. Å forstå hvordan virkelighetsversjoner konstrueres visuelt, er en kompetanse som har blitt viktigere etter hvert som bruken av visuell kommunikasjon har økt (Albers et al., 2018; Kress, 2010). Verktøy for digital bildebehandling er i dag allment tilgjengelige, og det er allmenn praksis å redigere og legge filter på bilder (Boeriis, 2021). Dermed har sosiale medier gjort idealiserte visuelle framstillinger, og ofte urealistiske skjønnhetsidealer, allestedsnærværende, noe en rekke studier antyder at resulterer i negativ effekt på unges selvbilde, kroppsbilde og psykiske helse (Casares & Binkley, 2021; Monks et al., 2021; Paxton et al., 2021, s. 158). Dette illustrerer hvilken påvirkningskraft sosiale medier kan ha, og det viser viktigheten av at unge bevisstgjøres hvordan framstillinger i sosiale medier ikke nødvendigvis er realistiske. Det er imidlertid ikke enkelt å forholde seg kritisk til det man oppfatter som naturlig (Janks, 2010, s. 97). I en studie hvor bachelor- og masterstudenter i Danmark deltok, fant Boeriis (2021) ut at mange unge anser tydelig redigerte bilder og bilder med filtre som naturlige. Informantene i studien oppfattet slike bilder som nøytrale eller «sanne» (s. 4). Dette peker mot at det kan være vanskelig å vurdere visuelle framstillinger fordi redigerte bilder har blitt så normaliserte.

I studiene vist til i denne gjennomgangen, er tekstene som informantene blir bedt om å vurdere, valgt ut av forskere. I literacy-forskningen etterlyses det imidlertid flere studier som viser unges faktiske tilnærming til sosiale medier, framfor hvordan de tilnærmer seg dem i konstruerte undersøkelser (Turner et al., 2020, s. 307).

Metode og utvalg

Empirien for studien er svar fra intervjuer med fire ungdommer, samt fire multimodale Instagram-tekster valgt av ungdommene. Metodene som er benyttet er multimodal tekstanalyse, semistrukturerte intervjuer og en såkalt «skjermdump-metode» inspirert Rosenberg et al. (2018), som i en studie fra 2018 ga elever i oppgave å ta skjermbilder av markedsføringsinnlegg i sin feed på sosiale medier. Metoden ble utviklet for å få et autentisk innblikk i hvilken målrettet markedsføring unge blir presentert for og hva de oppfatter som reklame (Rosenberg et al., 2018). Forskerne erfarte at metoden hjalp ungdommene til å reflektere mer kritisk over markedsføringen (s. 134). For å få innsikt i hva slags tekster ungdommer faktisk omgis av, og deres perspektiver på kritisk tilnærming til disse, har vi benyttet en lignende metode i vår studie.

Det empiriske grunnlaget ble hentet inn høsten 2020 ved en ungdomsskole hvor den ene av oss hadde kontakter blant lærerne og ledelsen. Før datainnsamlingen gjennomførte forskeren en skoletime i to tiendeklasser. Temaet for skoletimen var kritisk tilnærming til tekst, og målet var å rekruttere informanter til å delta i intervjuer, samt å gi en innføring i temaet, som det var en forutsetning at informantene kjente til. Timen bestod av en klasseromssamtale om hva kritisk tekstkompetanse innebærer i vårt tekstsamfunn. Tekster fra både redaksjonelle og sosiale medier ble diskutert. Elevene ble deretter informert om at de som ønsket det, kunne melde seg til å delta i intervjuer. Intervjuene ble gjennomført digitalt ca. to måneder etter skoletimen. En gutt og tre jenter deltok, alle 15 år gamle.

Før intervjuene fikk informantene i oppdrag å ta skjermbilde av et so-me-innlegg som de mener at man trenger å ha kritisk tekstkompetanse i møte med. På denne måten ville vi få innblikk i hva slags tekster ungdommene faktisk møter og som de synes at det kan være noen utfordringer ved. Siden informantene selv valgte tekster, er undersøkelsen basert på deres overveielser. Tekstvalgene kan dog være påvirket av eksemplene fra skoletimen. Informantene fikk velge innlegg fra enten TikTok eller Instagram, ettersom innhold på disse plattformene er søkbart. Innleggene måtte være publisert på offentlige kontoer av voksne personer i eller fra Norge, slik at tekstskaperne kunne nås med informasjon om studien. Studien er meldt inn til og godkjent av NSD (nå Sikt). Alle informantene valgte Instagram-innlegg av norske influensere. De sendte oss skjermbilder av innleggene før intervjuene. Intervjuene var strukturert rundt noen få, åpne spørsmål som ble fulgt opp med oppfølgingsspørsmål (se vedlagt intervjuguide). Målet var å få tilgang på informantenes egne formuleringer og betraktinger. I etterkant ble intervjuene transkribert og utført en kvalitativ innholdsanalyse av (Krippendorff, 2019). I innholdsanalysen har vi manuelt kodet intervjuenes meningsinnhold (Gibbs, 2007), det vil si at vi har registrert hvilke temaer som hyppig vektlegges i informantenes uttalelser (som reklame, skjønnhetsidealer, påvirkningskraft) og skapt kategorier med utgangspunkt i disse (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 210). Funn fra analysen av intervjuene presenteres i «Resultater del 2», sortert i kategorier som er basert på temaene informantene vektla.

Tekstanalytisk tilnærming

For å undersøke hva som kjennetegner tekstene informantene valgte ut, har vi analysert de fire Instagram-innleggene. Målet med analysene er å forstå hvordan tekstene er konstruert og å vise hvordan en analytisk tilnærming kan gjøre det enklere å gjenkjenne og forholde seg kritisk til hvordan virkemidler i tekst brukes for å konstruere virkelighetsversjoner og påvirke leserne. Utgangspunktet for analysene er Hallidays systemisk funksjonelle lingvistikk (Halliday & Matthiessen, 2004) og Kress og van Leeuwens visuelle sosialsemiotikk (2021) fundert i Hallidays grunnleggende semiotiske metafunksjoner som bygger på en grunntanke om at tekster uttrykker både betydning om verden (ideasjonell metafunksjon), om de sosiale relasjonene teksten inngår i (mellompersonlig metafunksjon) og om tekstens interne struktur (tekstuell metafunksjon). Metafunksjonene realiseres gjennom bestemte semiotiske valg i tekstene, og ved å analysere disse kan man få en forståelse av det samlede multimodale meningspotensialet. Ettersom blant annet tekstenes ideologi, troverdighet og påvirkningskraft vektlegges av informantene i studien (jf. «Resultater del 2»), legger vi i tekstanalysene vekt på ideasjonell og mellompersonlig metafunksjon (sortert i kategoriene vist i tabell 1). Hovedfunn fra analysene presenteres i «Resultater del 1», hvor vi inkluderer de funnene som er mest relevante for studien.

Tabell 1. Analysemodell

Metafunksjon	Semiotiske ressurser
	Visuelle ressurser	Verbale ressurser
Ideasjonell	– Visuell representasjon av deltagere og gjenstander – Visuell attribuering	– Språklig representasjon av deltagere og gjenstander – Språklig attribuering
Mellompersonlig	– Visuell validitet – Bildehandlinger – Utsnitt – Perspektiv	– Språkhandlinger – Språklig stil

Resultater del 1. Hva kjennetegner Instagram-tekster som ungdommer mener at man bør ha kritisk tilnærming til?

I det følgende presenteres de utvalgte tekstene og deres kontekst, deretter vises hovedfunn fra de multimodale analysene. Alle tekstene er Instagram-innlegg bestående av både bilde(r) og verbaltekst. De er publisert på offentlig tilgjengelige profiler av influensere med høye antall følgere. Felles for tekstene er derfor at de har potensial til å nå ut til mange og kan ha stor påvirkningskraft. To av tekstene er merket som reklameinnlegg. De tekstene som ikke er merket som reklame, er imidlertid med på å bygge opp influensernes merkevare, og har dermed også en viss kommersiell funksjon (jf. Ringrow, 2020).

Tekst 1

Tekst 1 er et innlegg publisert av en bruker med 51 800 følgere. På sin profil markedsfører brukeren produkter som treningstøy og skjønnhetsprodukter. Innlegget er merket som «Annonse» og har et tydelig reklamebudskap. Teksten består av et bilde og en verbaltekst. Bildet er en selfie av tekstskaperen. Det har halvnært utsnitt og er tatt innendørs i det som ser ut som en stue. Personen i bildet er kraftig sminket og smiler mot kameraet med hvite tenner, og med den ene hånden viser hun fram produktet det reklameres for, tannbleking fra ProWhitening. I verbalteksten anbefaler influenseren produktet. Hun holder fram at for henne «er det viktig å ha et hvitt og fint smil», og at hun er «så heldig» at hun kan gi følgerne sine 50% rabatt på tannblekingen gjennom «link i bio».

Tekst 2

Tekst 2 er publisert av en influenser med 98 900 følgere. Influenseren markedsfører blant annet friluftstøy. Innlegget er en giveaway, det vil si en konkurranse om et produkt som influenseren har «gleden av å gi vekk» til en følger. I bildet ser vi influenseren avbildet i halvnært utsnitt ute i skogen, kledd i en ullgenser av merket Devold of Norway. Personen kikker ned på og tar på genseren. I verbalteksten gis det instrukser om hvordan leserne kan delta i konkurransen om å vinne en genser fra merket: Man skal tagge venner i kommentarfeltet og følge brukerprofilen til både influenseren og til Devold of Norway, som det oppgis at hun har betalt partnerskap med. Teksten fungerer dermed som reklame for merkevaren, og samtidig bidrar mottagernes eventuelle deltagelse i konkurransen til å spre innlegget og promotere influenseren.

Tekst 3

Tekst 3 er publisert av en influenser med 601 000 følgere som markedsfører blant annet skjønnhetsprodukter og bøker. Innlegget består av en serie med tre bilder hvor influenseren poserer i undertøy blant en stabel med bøker, samt en video hvor hun kaster en av bøkene mot kameraet. I studien tar vi for oss kun det bildet i serien som informanten valgte ut. Bildet er tatt i et rom hvor deler av nakne vegger og gulv synes. Personen vises i helprofil og bøyer seg framover for å få plass i bilderammen. Verbalteksten består av én enkelt setning: «les bøker, det gjør deg hottere». Innlegget er ikke markert som reklame, men i kraft av at det er publisert av en populær influenser, er det med på å promotere denne som merkevare. Samtidig er flere brukerprofiler tagget i innlegget (blant annet profilen til kleskjeden Nelly).

Tekst 4

Tekst 4 er publisert av en bruker med 22 800 følgere. Brukeren deler innlegg om kroppsidealer og andre samfunnsaktuelle temaer. Innlegget består av et nærbilde av tekstskaperen og en lengre verbaltekst. Bildet er beskåret slik at personen vises fra brysthøyde og opp, og lite av bakgrunnen kommer til syne. Hun er ikledd en BH og holder den ene armen over hodet, slik at en armhule med hår vises. Verbalteksten består av 327 ord og er skrevet i en essayistisk stil. I form minner teksten om et debatt- eller leserinnlegg. Den forteller at tekstskaperen har sluttet å barbere seg fordi hun ikke ønsker å la skjønnhetsindustrien bestemme over hennes kropp, og hun oppfordrer leserne til å «bestemme selv». Teksten har ingen eksplisitt kommersiell funksjon, men fungerer som ledd i aktivismen influenseren driver, og er dermed med på å promotere dennes holdninger.

Hovedfunn fra multimodal analyse

Et hovedfunn i analysen er at de semiotiske valgene som er gjort, gir inntrykk av tekstene som uformelle og personlige. Dette framgår både i analysen av tekstenes framstilling av hva som er representert i tekstene og hvordan (ideasjonell metafunksjon, se van Leeuwen, 2008, om «social actors») og i analysen av hvordan språk og bilder brukes for å utføre sosiale handlinger (mellompersonlig metafunksjon).

Visuelt foregår representasjonen ved avbildning av deltagere og/eller gjenstander. Alle innleggene inneholder bilder av tekstskaperne (influenserne) som har publisert dem, og fungerer dermed som selvframstillinger. Bildene i tekst 1 og 4 er selfier. Selfieformatet kan bidra til at tekstene oppfattes som mindre formelle og konstruerte eller iscenesatte enn tradisjonelle reklametekster, fordi i motsetning til ved tradisjonell reklame, er de ikke rigget til og tatt av profesjonelle fotografer. Språklig foregår representasjonen ved pronomener, substantiver og/eller egennavn (proprier). I tekst 1, 2 og 4 brukes de personlige pronomenene ‘jeg’ og/eller ‘meg’, som får tekstene til å framstå som personlige. Det samme gjelder omgivelsene personene i bildene er plassert i (omstendighetsmessig attribuering) (Boeriis, 2009). I tre av bildene vises omgivelser i bakgrunnen, som tekst 1, hvor noe av innredningen i rommet personen befinner seg i, vises. En lysekrone hengende fra taket og en vegg dekorert med innrammede bilder indikerer at bildet er tatt i et privat hjem. Bakgrunnen kan virke noe tilfeldig, og får tekstskaperen til å framstå som en «vanlig» jente som tar en selfie hjemme hos seg selv.

Egenskapene til personene (attribueringen) (Boeriis, 2009) kommuniseres hovedsakelig visuelt, og den visuelle framstillingsformen kan i de fleste tekstene sies å være typisk innenfor en so-me-diskurs. Hvordan bildene er redigert, samt valg av lys, farger og detaljer, forteller noe om tekstenes ideologi og troverdighet (Kress & van Leeuwen, 2021). I bildene til tekst 1 og tekst 3 har personene en rekke visuelle trekk som får dem til å framstå som polerte og unaturlige. Personen i tekst 1 har possessive attributter (Boeriis, 2009) som langt, bleket hår, kraftig sminke, hvite tenner, tykke lepper og lange negler. Huden framstår som glatt og gyllen. Bildet gir tydelig inntrykk av å være redigert, estetisert og lite naturalistisk, og fremmer dermed en skjønnhetsideologi som kan gjenkjennes fra reklame. Samtidig er denne fotografisk-stilistiske framstillingen typisk innenfor en so-me-diskurs (jf. Paxton et al., 2021) og derfor antageligvis gjenkjennelig for so-me-brukere. I tekst 3 har personen possessive attributter som tykke lepper, langt hår, blank og gyllen hud, tatoveringer og det som framstår som en smal midje og stor rumpe. Farger, lys og detaljer er naturalistiske, men utseendet og kroppsfasongen til personen kan virke noe unaturlig. For seeren kan det være vanskelig å avgjøre om dette skyldes bildemanipulasjon eller personens posering (eller eventuelt kosmetiske/kirurgiske inngrep). Ellers indikerer de sirkulære refleksene i personens øyne og skyggene i bildet at det er belyst med ring light, som typisk brukes i so-me-fotograferinger. Dette gir inntrykk av personen som mer relaterbar og tilnærmelig enn hva en modell i for eksempel et motefotografi ville ha gitt.

I tekst 2 og 4 har den visuelle framstillingsformen høyere naturalistisk visuell validitet (Kress & van Leeuwen, 2021, s. 149). Dybdeskarpheten i bildet til tekst 2 gjør hovedmotivet i forgrunnen detaljert, mens bakgrunnen er mer uskarp. Fototeknisk ligner bildet et profesjonelt fotografi, og personens posering kan ligne en fotomodells. Samtidig vises ujevnheter og nyanseforskjeller i personens hud og hår, og i genseren detaljer som riller, tråder og nupper. Bildet har altså ikke fått den retusjeringen som er forventet i et profesjonelt fotografi av en fotomodell. De visuelle valgene får på denne måten personen til å framstå som naturlig, og bildet plasseres i en blanding av reklamediskurs og naturfotodiskurs. I tekst 4 framstår tekstens visuelle innhold som ikke-retusjert. Personen i bildet har intensive attributter (Boeriis, 2009) som armhulehår, føflekker og en fyldig overkropp. Hun er, i likhet med personen i tekst 3, sminket og kledd i undertøy, men framstår som mer upolert. Bildet framstiller ikke-retusjert «naturlig skjønnhet», og det finner sted en form for diskursbrudd som utfordrer hegemoniet i framstillingen av «den ideelle kropp» på sosiale medier. Personen poserer for kameraet som en modell, men samtidig har bildet en uttalt nøytral naturalistisk framstilling, på grensen til dokumentarisk. Dette gir inntrykk av teksten som autentisk.

Tekstene framstår som personlige også gjennom bildehandlinger, utsnitt og perspektiv. I tekst 1, 3 og 4 kikker de representerte personene inn i kameraet og utfører en krevende bildehandling (Kress & van Leeuwen, 2021), som er uttrykk for et ønske om å oppnå kontakt med mottageren. I tekst 1 og 2 er bildene halvnært beskåret. Dette utsnittet skaper en nær symbolsk relasjon mellom personene og mottagerne, og i tekst 4 er bildet nært beskåret, slik at en intim relasjon skapes (Kress & van Leeuwen, 2021). I tekst 2 er personen avbildet i øyehøyde, som uttrykker en likeverdig relasjon mellom denne og mottagerne, mens bildene i tekst 1, 3 og 4 er (lett) undervinklede, som uttrykker en symbolsk makt fra tekstskapernes side (Kress & van Leeuwen, 2021). Perspektiveringen skaper en asymmetrisk relasjon og kan leses som at tekstskaperne trekker på et kompositorisk etos. Komposisjonen i bildene kan ellers virke noe tilfeldige. For eksempel har bildet i tekst 3 en skrå vinkel og er beskåret slik at personen må bøye seg ned for å få plass i bilderammen, samtidig som noe av taket og dørkarmen synes. Dette kan gi inntrykk av bildet som mindre iscenesatt enn et profesjonelt fotografi, og teksten framstår som personlig.

Når det gjelder verbale ressurser, benyttes det gjennomgående en uformell og vennskapelig stil. Verbaltekstene henvender seg til leserne med direkte tiltale og personlige pronomener som «dere» (tekst 1), «deg» (tekst 3) og «du» (tekst 4), samt ytringer som «Lykke til!!!» og «Sorry guys» (tekst 2). Sammen med bruken av emojis uttrykker dette en vennskapsdiskurs og bidrar til at tekstene kan oppfattes som uhøytidelige. I de av tekstene som promoterer produkter, er oppfordringene om å kjøpe produktene i noen grad implisitte, som i tekst 1: «Jeg er så heldig at jeg kan gi følgerne mine 50% rabatt.» Dette gjør reklamen mindre påtrengende, ettersom det gis inntrykk av at tekstskaperen er oppriktig glad for å kunne gi følgerne en rabattkode. Ved hjelp av språklige tilbud (Kress & van Leeuwen, 2021) og formuleringer som «Dere finner link i bio» og «gi følgerne mine 50% rabatt» (tekst 1), samt «gi vekk en valgfri […] genser» (tekst 2), skapes det dessuten inntrykk av at det er lesernes, og ikke tekstskapernes eller produkt-produsentenes, interesser som tjenes. Slike formuleringer er med på å skjule hvem som står bak tekstene og disses intensjoner. I bildene gjøres det derimot ikke forsøk på å skjule reklamen. I bildene til tekst 1 og 2 vises produktene fram, noe som får tekstene til å framstå som ærlige og kan gjøre det vanskelig for leseren å avdekke nøyaktig hvordan de forsøker å påvirke.

Funnene viser at et felles kjennetegn ved tekstene ungdommene har valgt, er at samtidig som de er publisert offentlig av kjente influensere, framstår de som personlige. Både visuelt og verbalt kjennetegnes tekstene av en uformell og vennskapelig stil som kan sies å være typisk innenfor en so-me-diskurs. I tekstene benyttes det strategier som gir inntrykk av tekstskaperne som autentiske og tekstskapingen som lite iscenesatt. Dette kan gjøre det vanskelig for mottagerne å se tekstene som konstruerte framstillinger. I de av tekstene som har et kommersielt formål, kan markedsføringen framstå som mer oppriktig enn i annen type reklame. Markedsføringen skjules ikke, men den utføres mer implisitt som giveaways og anbefalinger. Ved hjelp av en vennskapsdiskurs konstrueres det inntrykk av en relasjon mellom mottagerne og tekstskaperne, som dermed kan oppnå troverdighet for å omgå mottagernes mistillit til reklame. Som analysen viser, vil imidlertid det å analysere bruken av virkemidler i tekstene, gjøre det enklere å gjenkjenne disse strategiene.

Resultater del 2. Hvordan reflekterer ungdommer over tekstene og kommunikasjonen på Instagram?

I det følgende vises det hvordan ungdommene i studien reflekterer over kommunikasjonen på Instagram, og hva ved de fire tekstene de vurderer at man bør være kritisk til.

Tekstvalg

Informantenes oppdrag var å velge eksempler på tekster fra sin hverdag som de anser som viktige å ha kritisk tekstkompetanse i møte med, og i intervjuene var vi interesserte i hva som motiverte tekstvalgene deres. Informant 1 (I1) sier at han valgte tekst 1 på grunn av holdningene og skjønnhetsidealet den fremmer. Om verbalteksten sier han:

[Tekstskaperen sier] at hun selv mener at hun ser mye bedre ut med et hvitt smil, og da åpner hun opp for [at] hun synes andre ser bedre ut med hvite smil også.

Han mener at man bør være kritisk til tekstens utseendefokuserte holdning:

De fleste unge har jo sosiale medier, og de blir jo utsatt for innlegg som dette daglig. Hvis de daglig får sånn beskjed at: «Du er ikke bra nok. Du må liksom få hvite tenner, du må kjøpe disse og disse tingene for å se bedre ut.» Da blir det litt vanskelig å leve til slutt.

Informanten gjenkjenner med andre ord tekstens ideologi, som vi typisk finner i reklamens diskurs hvor det skapes et behov for å se ut på en viss måte og for å kjøpe produkter som kan dekke dette behovet (Cook, 2001). Informant 2 (I2) sier om sin valgte tekst (tekst 2) at denne bør leses kritisk fordi den kalles en giveaway, men slik hun tolker det, er den egentlig en reklame, ettersom den promoterer et klesmerke. Hun synes denne formen for markedsføring er problematisk fordi hensikten ikke er helt åpenbar:

Det innlegget er ikke noe sånn «hashtag reklame», det er en «giveaway». Men likevel føler jeg det reklamerer for det merket hun velger å promotere gjennom den giveaway-en. Jeg føler at det er litt sånn … man vet at det er reklame, men det er litt skjult.

Informanten tror at de fleste leserne vil være mest opptatt av å vinne konkurransen og dermed overse reklamehensikten. Hun sier at mye av markedsføringen hun ser på Instagram, er framstilt på lignende måte:

Jeg tror det er litt vanskelig å være kritisk til det fordi det er så populært. Det er så mange influensere som reklamerer på den samme måten, det har blitt så vanlig. Det er litt vanskelig å være kritisk til det når man er så vant til å se det.

Hun peker altså på at naturaliseringen av markedsføringen i denne typer tekster gjør det vanskelig å være kritisk. Informant 3 (I3) legger vekt på at sin utvalgte tekst (tekst 3) kan ha stor påvirkningskraft på grunn av influenserens populære profil:

Det er jo et innlegg av en blogger som har en veldig stor plattform, i hvert fall i Norge […] og det er jo mange unge jenter som ser opp til henne.

Hun sier at lignende innlegg ofte dukker opp i hennes feed, selv om hun ikke følger de som publiserer dem. Innleggene når altså ut til et stort publikum. Informanten peker også på at hensikten med teksten ikke er tydelig:

Jeg vet ikke helt hva hun prøver å få frem med det innlegget. Hvis hun reklamerer for bøker er det helt feil måte å gjøre det på, fordi det å lese bøker skal ikke gjøre deg «hottere», det skal gjøre deg smartere.

Informant 4 (I4) har valgt å ikke forholde seg til de gitte kriteriene i sitt valg av tekst. Hennes tekstvalg er basert på algoritmenes funksjon, da hun har vært opptatt av hvordan den typen innhold hun søker opp, vil påvirke innholdet i feed-en senere. Informanten har aktivt arbeidet med algoritmene for herfra å fjerne innlegg med det hun anser som negativ påvirkning:

Før fikk jeg veldig […] mange reklamer om sånne slankekurer [og] noen ganger fikk jeg til og med sånn «nose-job» greier […]. Derfor sluttet jeg å følge alle som jeg noen gang har fått sånne typer reklamer av. [Jeg] bare rapporterer [det], så blir det borte fra min feed. Og så etter å ha gjort det over en del tid, […] ser [jeg] det i hvert fall veldig mye mindre.

Derfor har I4 valgt et innlegg som hun mener at man ikke trenger å være kritisk til. Hun begrunner tekstvalget med at hun liker budskapet tekst 4 fremmer.

Av tekstvalgene ser vi altså at tekster som ikke har en åpenbar hensikt, og som ungdommene tror kan ha negativ påvirkning, er teksttyper de mener at man trenger å være kritisk til. I det følgende vises hvordan informantene reflekterer nærmere over tekstenes hensikt og påvirkningskraft, samt hvordan de vurderer troverdigheten til tekstene og tekstskaperne.

Tekstenes hensikt

Som vist både i vår tekstanalyse og i tidligere studier (jf. tidligere referanser), kan det være utfordrende å avdekke hensikten bak so-me-tekster. Basert på begrunnelsene av tekstvalg, ser vi at dette er noe informantene opplever som problematisk ved tekstene de har valgt. I2 reflekterer over hvordan so-me-tekster kan ha funksjon som reklame selv om reklamehensikten ikke nødvendigvis er åpenbar:

Jeg får opp veldig mange innlegg hvor det bare er sånn bilde, men personen som poster det tagger flere merker uten å si direkte at det er reklame. [Og] det er kanskje ikke direkte reklame, men det promoterer merket.

Tekst 3 er et eksempel på et innlegg som ikke er markert som reklame, men hvor flere brukerprofiler, blant annet en kleskjede, er tagget. I3 sier hun tror at dette kan ha vært gjort strategisk fordi influenseren kanskje ønsker å bli oppdaget av nye sponsorer, for eksempel den taggede kleskjeden. Informanten har altså kjennskap til hvordan teknologiske ressurser og tekstskaping i sosial medier fungerer som selvpromotering for influensere, selv når reklamehensikten ikke er tydelig. Informantene trekker derfor fram det å stille spørsmål ved avsendernes hensikter som sentralt når man skal vurdere so-me-tekster kritisk:

Jeg tenker at å lese kritisk er [å] kanskje spørre seg selv hvorfor denne influenseren […] promoterer dette merket (I2).

Påvirkningskraft

Av informantenes uttalelser framgår det at de er bevisste på hvilken rolle teknologien og algoritmene har når det gjelder tekstenes påvirkningskraft. I tekst 2 forteller verbalteksten at jo flere venner man tagger, jo større sjanse har man til å vinne produktet. I2 sier at dette hjelper innlegget med å spres: «Da tagger man vennene sine, og det gjør jo at innlegget spres og skaper mer engasjement rundt det.» Hun sier at det dessuten var på denne måten hun selv ble eksponert for innlegget. I4 viser også at hun er bevisst på algoritmene, ettersom hun har forsøkt å påvirke dem for å fjerne uønsket innhold fra sin feed.

Informantene virker ellers å være opptatt av hvilken negativ påvirkning so-me-tekster kan ha. I3 sier om den visuelle framstillingen i tekst 3: «Det kan påvirke […] forventningene man har til sin egen kropp.» I1 uttrykker, som vist, at tekst 1 har en forbruks- og utseendefokusert ideologi som kan ha negativ påvirkning på unge. Når det gjelder ham selv, mener han imidlertid at han ikke er spesielt utsatt for påvirkning, ettersom reklamen han ser i sosiale medier, stort sett ikke interesserer ham. Han sier at han har «ikke hatt behov for noe de viser på sosiale medier». Om vennene sine, som bruker mer tid på Instagram enn ham selv, sier han derimot: «Jeg tenker nok at de er mer utsatt enn det jeg er.» På lignende måte ytrer I4 at mange innlegg i sosiale medier kan få mottagerne til ikke å føle seg «bra nok». Hun virker å ha en klar oppfatning av hva slags tekster som kan påvirke negativt. Teksten hun har valgt, mener hun imidlertid at er av positiv påvirkning:

Jeg [merker] at jeg blir veldig påvirket av det og får lyst til å endre hele tankesettet […]. Jeg blir glad når jeg ser disse bildene [og] jeg merker at jeg får lyst til å være som henne.

Hun framhever hvordan sosiale medier dessuten kan bli brukt til gode formål:

Jeg er ikke enig når folk sier at sosiale medier bare er feil og dumt. Jeg fikk vite om hele Black Lives Matter-bevegelsen gjennom TikTok, jeg har fulgt med på hele valgkampen gjennom TikTok. Altså det er så mye referanser […] jeg har lært gjennom TikTok.

Informantene er altså bevisste på tekstenes påvirkningskraft, men det ser ut til å være en tendens at de mener at de selv ikke er videre utsatt for negativ påvirkning.

Troverdighet

Som vist i tekstanalysen, kan semiotiske valg som får tekstene til å framstå som personlige, bidra til at tekstskaperne oppnår troverdighet. Informantene trekker fram det at tekstskaperne kan oppfattes som troverdige som en av grunnene til at man bør være kritisk til tekstene. De begrunner dette hovedsakelig med tanke på konteksten, at influenserne har følgere som ser opp til og har tillit til dem: «Folk engasjerer seg mer når det er noen som de stoler på» (I2). I1 sier at han tror at influensermarkedsføring er mer effektiv enn annen reklame fordi «vi får mer tilknytning til [influenseren] enn for eksempel en pop up-ad. Fordi en pop-up-ad bare kommer, [mens] man kjenner kanskje [influenseren] litt bedre».

Selv oppfatter han imidlertid ikke den positive produktomtalen i tekst 1 som pålitelig:

Siden innlegget er sponset, kan vi ikke nødvendigvis stole på innholdet. […] Når man skjønner at hun har fått masse penger for å legge ut dette, så må hun selvfølgelig skrive noe sånt.

Han mener altså at tekstens reklamehensikt svekker troverdigheten, men føyer til at han tror at de som er interessert i produktet og har tillit til influenseren, vil oppfatte produktanbefalingen som oppriktig. Informantene forteller at de legger vekt på å sammenligne med tekster fra andre kilder når de skal vurdere tekstenes troverdighet. Denne strategien har de lært på skolen: «Vi har snakket om det mer sånn kildekritisk, om bruk av kilder og sånt» (I3). I4 mener samtidig at vurdering av språkføringen er sentralt:

En seriøs bruker […] snakker med en type språk som virker veldig utdannet. [Men] hvis jeg hører at noen [gir] en dårlig forklaring med et litt dårlig ordforråd […], tviler jeg […]. Jeg er kritisk på den måten.

Hun bruker altså det å vurdere hvor godt tekster er skrevet som strategi for å gjøre kritiske vurderinger av teksters troverdighet. I3 påpeker at bilderedigering også har innvirkning på troverdigheten:

På sosiale medier er det veldig lett å «fake» bildene sine og kroppen sin. Det er filtre, det er redigeringsapper som kan gjøre deg tynnere, kan gjøre rumpen din større.

Hun sier at det kan være lett å tenke: «Oi, det var veldig perfekt. Sånn ser hun ut på ekte», men at det er viktig å være bevisst på at ikke alle visuelle framstillinger viser virkeligheten: «Man skal ikke tro at alle bilder er ekte.» Informanten er altså kritisk overfor bildemanipulasjon. Samtidig viser uttalelsene hennes at dette kan være utfordrende, da hun sier at bildet i innlegget hun har valgt, «kan være redigert», men at hun ikke vet hva som er gjort av redigering.

Informantenes uttalelser viser at de reflekterer kritisk over tekstenes ideologi og påvirkningskraft, og har forståelse for hvordan teknologi og algoritmer påvirker kommunikasjonen på Instagram. De er bevisste på nødvendigheten av å vurdere tekstenes hensikter og troverdighet, men framhever at dette kan være vanskelig fordi tekstene er normaliserte og tekstskaperne framstår som oppriktige. Informantene tematiserer selv det de opplever som utfordringer ved kommunikasjonen. Dette gir en indikasjon på hva vi bør legge vekt på når vi arbeider med so-me-tekster i undervisningen, noe som blir drøftet i det følgende.

Diskusjon og konklusjon. Hvordan kan vi dra nytte av kunnskap om unges fritidstekster og perspektiver i undervisning i kritisk literacy?

Så hvilken nytte kan vi dra av funnene fra denne studien i undervisning i kritisk literacy? Funnene fra analysen av de fire Instagram-tekstene viser at de semiotiske valgene i tekstene får dem til å framstå som personlige og uformelle, selv om de er publisert av offentlige personer innen en offentlig og kommersiell kontekst. Når ungdommene i intervjuene reflekterer over hvorfor det er viktig å være kritisk i møte med disse tekstene, legger de blant annet vekt på at tekstene har utydelige hensikter og at det kan være vanskelig å forholde seg kritisk til framstillingene fordi de har blitt så naturaliserte. I2 ytrer for eksempel at det er vanskelig å være kritisk til so-me-reklame både fordi reklamen kan være vanskelig å gjenkjenne, og fordi man har blitt så vant til den. Ungdommene forteller dessuten at det kan være vanskelig å være kritisk visuelle framstillinger i so-me-tekster fordi de er så vant til å se redigerte bilder. I3 sier at man ikke kan vite hva som er «sant» fordi bilderedigering er så utbredt. Elevenes perspektiver samsvarer med andre ord med kritisk literacy-teori som forteller at det er vanskelig å være kritisk til naturaliserte diskurser og at det derfor er ekstra viktig å bevisstgjøres og utfordre disse (Janks, 2010; Lewison et al., 2002).

Ungdommene tematiserer også utfordringer knyttet til tekstenes påvirkningskraft. De er opptatt av hvordan produktpromotering og skjønnhetsidealer kan ha negativ påvirkning på tekstenes mottagere. Samtidig virker noen å være av oppfatningen at de selv ikke er utsatt for påvirkning. I1s uttalelser tyder på at han mener at det er nødvendig å være kritisk først og fremst i møte med tekster som markedsfører produkter man interesserer seg for. I4 erkjenner at hun blir påvirket av so-me-tekster, men hun omtaler påvirkningskraften i sin valgte tekst som positiv. Hun legger vekt på at sosiale medier ikke utelukkende har negativ påvirkning og kan bli brukt til gode formål. Hun framhever dermed et perspektiv det er viktig at vi tar med oss når vi snakker om sosiale medier i undervisningen. Mange so-me-brukere benytter plattformene til å rette søkelys mot sosiale problemer, oppfordre til holdningsendringer og fremme aktivisme (Abidin, 2020, s. 85; Goodyear, 2020). I klasserommet er det viktig at vi anerkjenner de erfaringene elevene gjør seg på fritiden (Gee, 2015, s. 107). Kunnskap om elevers fritidstekster kan motvirke fordomsfulle holdninger og gjøre lærere bedre rustet til å hjelpe elevene med å utvikle kritisk bevissthet (Michelsen, 2021, s. 19). Samtidig er det vesentlig at elevene bevisstgjøres at kritisk tilnærming er viktig i møte med alle typer tekster, også tekster de anser som positive.

Ungdommene framstår som spesielt reflekterte når det gjelder bevissthet om teknologiens rolle i kommunikasjonen, som er en sentral kompetanse i det digitale tekstsamfunnet. Samtidig ser de ut til å legge mer vekt på kontekstuelle forhold ved tekstene enn på hvordan semiotiske valg bidrar i meningsskapingen og hvilke strategiske valg som er gjort i konstruksjonen av tekstene. Eksempelvis er de bevisste på at visuelle framstillinger i sosiale medier ikke alltid er realistiske, men de setter ikke ord på hvordan man kan vurdere tekstenes visuelle validitet. Dette samsvarer med tidligere funn av hvordan ungdommer vurderer multimodale tekster (Veum et al., 2022), og indikerer at selv om ungdommene viser forståelse for hva tekstene kommuniserer, trenger de verktøy for å forstå, eller et begrepsapparat for å sette ord på, hvordan tekstene kommuniserer.

Ungdommene forteller at når de vurderer teksters troverdighet, legger de blant annet vekt på å sammenligne tekster fra flere kilder og å vurdere hvor godt tekstene er skrevet. I et digitalt tekstsamfunn har vi imidlertid lite kontroll over hvilke perspektiver som velges ut og presenteres for oss, som kan gjøre det å sammenligne tekster fra flere kilder, problematisk (Sundin, 2018). Med utviklingen av kunstig intelligens og ny tilgang til blant annet samtaleroboter som er i stand til å skrive velformulerte tekster, har det dessuten dukket opp nye utfordringer knyttet til å gjøre kritiske vurderinger basert på hvor «god» en tekst er. Dette illustrerer hvordan tekstsamfunnet blir stadig mer komplisert. For å kunne gjøre relevante kritiske vurderinger, er man derfor avhengig av å kunne gjenkjenne og forholde seg kritisk til semiotiske valg som er gjort i tekster og hvilken rolle disse spiller i virkelighetsframstillingen. Denne kompetansen oppøves ved kritisk multimodal analyse, som illustrert i denne studien.

En innarbeidet praksis i norskfaget har vært å avgrense kritiske analyser til tekster som har tydelige intensjoner, som tradisjonelle reklametekster og debattartikler (Bakken, 2020). Dette gjenspeiles i det ungdommene i vår studie forteller: «[Vi har hatt] om kritisk blikk på reklame, men det var mer sånn ‘reklame-reklame’, ikke sånn skjult reklame» (I1). Og: «[Vi har hatt] veldig lite om sosiale medier» (I3). Da ungdommene ble bedt om vise eksempler på tekster som de synes at det er viktig i være kritisk i møte med, valgte de tekster som ikke nødvendigvis har en åpenbar hensikt og påvirkning på leseren. Kritisk literacy handler om å se hverdagen gjennom «nye briller» og å kunne utfordre det vi oppfatter som vanlig (Lewison et al., 2002, s. 382–383; vår oversettelse). For å hjelpe elever til å tilegne seg kritisk literacy, er vi derfor nødt til å inkludere tekster fra deres hverdag – tekster de er vant til å se – i undervisningen. For å kunne tilby relevante didaktiske tilnærminger, kreves det at lærerne har forståelse for multimodal, digital kommunikasjon, samt en viss kunnskap om elevenes fritidstekster. Den raske teknologiske utviklingen kan gjøre dette utfordrende, men samtidig er det ikke et mål å undervise i kritisk literacy på spesifikke plattformer. Hensikten er å ruste elevene til å navigere trygt på ulike plattformer og i møte med ulike typer tekster. Vi ønsker at elevene skal bli kritisk tenkende samfunnsborgere og benytte seg av den kritiske tekstkompetansen de tilegner seg på skolen, i alle områder i livet.

I denne studien har vi benyttet flere tilnærminger for å få et nyansert bilde av ungdommers kritiske tekstkompetanse i tilknytning til tekster i sosiale medier. Studien har en begrenset empiri, og resultatene gjenspeiler ikke nødvendigvis hvordan informantene reflekterer utenfor intervjusituasjonen, men vi erfarte at ungdommene i studien framstod som reflekterte. Selv om dette kan være en feilkilde, kan det også være tegn på at metodene i studien (undervisningstimen, oppdraget ungdommene fikk og intervjusamtalen) kan ha hjulpet ungdommene til å reflektere kritisk, hvilket indikerer at tilnærmingen kan være en mulig tilgang til undervisning i kritisk literacy. Videre er det derfor relevant å undersøke om det å bruke tilsvarende metoder i en undervisningssituasjon kan øke elevers bevissthet om fritidens tekstpraksiser, for eksempel ved å la elevene selv velge tekster til analyse og samtale i klasserommet.

Vedlegg 1

Intervjuguide

Elevene har valgt ut et Instagram-innlegg hver som de mener at det er viktig å lese kritisk. Vi ser på innlegget sammen, og jeg stiller spørsmål hvor jeg forsøker å få fram hvordan elevene reflekterer. I forkant av intervjuet forteller jeg elevene at det ikke finnes gale og riktige svar, men at jeg er interessert i å høre hvordan de tenker.

Spørsmål	Oppfølgingsspørsmål
Kan du fortelle om innlegget du har valgt?
Hvordan kom du over dette innlegget?
Ser du ofte slike innlegg?	Oppsøker du slike innlegg, eller kommer de opp i feeden din når du scroller?
Hvem oppfatter du at er avsender av innlegget?	Hvem tror du får noe ut av at det blir lagt ut? / Hvem tror du har interesse av at det blir lagt ut?
Hva oppfatter du at er hovedmålet med innlegget?	– Kan det være flere hensikter? – Tror du målet med innlegget kan misforstås?
Kan du prøve å sette ord på hvordan språk og bilde blir brukt for å oppnå målet?	Forteller teksten og bildet forskjellige ting, eller formidler de (omtrent) samme innhold?
Hva legger du i det å lese/være kritisk?	– Har du lært om det å lese kritisk på skolen? – I hvilke(t) fag?
Hva er det med dette innlegget som du tenker at gjør det viktig å være kritisk når du ser det?	– Hvordan da? – Kan du forklare hva du mener med det?
Hvis du skulle lære en elev som er yngre enn deg å lese kritisk, hvordan ville du gjort det?	Hvordan ville du snakket med eleven om dette innlegget?
Hvis du skulle ha laget dette innlegget selv, er det noe du ville ha forandret på?
Har dere arbeidet med denne typen tekster på skolen?	Ønsker du at dere skal gjøre det?
Hva synes du lærerne burde gjøre for å hjelpe elever til å lese/tenke kritisk?	Hva slags tekster synes du man burde arbeide med å lese kritisk på skolen?