Effekten av folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring ble en del av det norske læreplanverket i 2020. Undersøkelser viser at lærere har hatt en positiv holdning til å undervise i dette tverrfaglige temaet, men at de opplever folkehelse og livsmestring som vagt fremstilt i læreplanen. Det fins ingen nasjonale retningslinjer for hvordan skolene skal praktisere folkehelse og livsmestring, og variasjonen er stor når det gjelder hvordan det blir undervist. Det fins heller ikke karakterer eller eksamener som kan si noe om elevenes utbytte og faglige utvikling, så dermed vet man svært lite om folkehelse og livsmestring har gjort en forskjell.

Mestrer elevene livene sine bedre og har de fått en bedre psykiske og fysisk helse? Og hvilke arbeidsmåter fungerer best? Disse to spørsmålene håper man nå å få svar på.

Henter inn data fra 750 000 elever

HeaLS er en svært omfattende undersøkelse, der man håper å kunne bruke data fra 1000 skoler, 10 000 lærere og 180 skoleeiere. I Ifølge lederen for prosjektet, Egil Nygaard ved Universitetet i Oslo, så vil informasjon fra disse dataene deretter bli koblet med data fra 750 000 elever fra eksisterende nasjonale registre og omfattende bakgrunnsinformasjon om elevers utdanning og helse.

Erfaring viser at det ofte er vanskelig å påvise effekt av tiltak i skolen, særlig når det dreier seg om reformer som omfatter alle elever og ikke retter seg mot spesifikke grupper. Men Nygaard tror likevel at denne undersøkelsen vil kunne lykkes i å påvise virkninger av at man har innført folkehelse og livsmestring.

− Grunnen til at det ofte er vanskelig å påvise effekt av tiltak, særlig når det gjelder universelle tiltak, er at effektstørrelsen per elev er mindre enn om man for eksempel innfører tiltak som retter seg mot spesielt sårbare elever. Derfor må man ha veldig store utvalg for å kunne måle slike størrelser. Men vi har sett at man selv i mindre undersøkelser som går over et kort tidsrom, er i stand til å påvise en viss effekt. Dermed regner vi med at et så omfattende prosjekt som dette, som påvirker undervisning i de fleste fag for alle elever på tvers av 13 klassetrinn, vil kunne påvise enda klarere effekter enn det man har fått til tidligere, sier han.

Samtidig legger han til at det også er forhold som kan gjøre det vanskelig å påvise effekt.

− Det vil alltid være et spørsmål om vi klarer å måle det vi ønsker å måle. Hvordan måler man for eksempel psykisk helse? Er det tilstrekkelig å gå til helseregistrene? De store variasjonene i hvordan faget praktiseres, vil også kunne gjøre det vanskeligere å påvise effekter. Hvordan summen av disse faktorene blir, vet vi ikke, men jeg er temmelig sikker på at vi kommer til å få ny kunnskap om hva vi har fått igjen ved å innføre folkehelse og livsmestring i skolen, sier han.

Vil måle hva god skoleledelsen betyr

Hva venter han så å finne gjennom denne undersøkelsen?

− Lærerens engasjement og personlige egenskaper, som er kanskje det viktigste bidraget til elevens læring, vil vi neppe klare å måle. Men jeg tror vi kan måle andre viktige faktorer, som for eksempel hva skoleledelsen gjør for å tilrettelegge og støtte sine lærere. Jeg regner med at dette vil støtte resultatene fra andre undersøkelser, nemlig at god ledelse er svært avgjørende, sier han.

Små effekter kan bli viktige

Dessuten minner han om at i et universelt tiltak som dette, som omfatter alle norske elever, så vil selv små effektstørrelser kunne bety viktige bidrag til elevenes læring og helse.

− Om vi skulle få som resultat at noen få elever på hver skole blir litt mindre deprimerte gjennom skolegangen, så vil det kunne bety at kanskje 30 000 elever på landsbasis har fått en litt bedre hverdag. Dette vil kunne være et viktig både for elevene selv og for samfunnet, sier han.

Ifølge Egil Nygaard vil de første resultatene bli publisert i 2025. Selve prosjektet vil vare helt til 2028, men det blir en stor jobb å analysere alle de dataene man vil kunne hente fram, så han regner med at det kommer til å bli publisert resultater i lang tid.

Måten å spørre på blir avgjørende

Variasjonen i hvordan folkehelse og livsmestring blir praktisert i skolen, er svært stor. Det kan gjøre det vanskelig å få en oversikt, men samtidig være en fordel når man skal utforske effekten av ulike arbeidsmåter.

Gjennom klasseromsobservasjoner vet vi en del om hvordan lærere praktiserer faget, forteller leder for EDUCATEprosjektet, Lisbeth M. Brevik. Her har man observert og videofilmet i 171 klasserom på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.

Det man har sett, er at undervisningen i livsmestring i fagene er svært variert. Mens man kanskje i ett klasserom lærer å føre personlig regnskap i Excel, så konfronterer man i et annet klasserom elevene med et følelsesmessige dilemma: «Hva er den riktige måten å slå opp med kjæresten sin på?». Også mer spontane diskusjoner rundt sosiale forhold på skolen og det å løse konflikter mellom elever vil kunne betraktes som en del av livsmestring.

Når de ulike måtene å trekke inn livsmestring på i fagene varierer i så stor grad, blir det ifølge Brevik utfordrende å stille spørsmål i en spørreundersøkelse som klarer å fange opp hva som faktisk skjer i klasserommene, og det er nettopp her EDUCATE-prosjektet vil kunne bidra til utformingen av spørreskjemaene som skal brukes i forskningsprosjektene LIFE og HeaLS.

− Vi sitter inne med viktig informasjon om hvordan lærere har tolket og praktisert livsmestring ut fra læreplanen, og mener derfor å kunne komme med viktige innspill når det gjelder hva det kan være relevant å spørre om og hvordan spørsmålene bør stilles. Noe av det viktigste er faktisk også når det skal spørres. I EDUCATE har vi erfart at lærere raskt kan loggføre informasjon om hvordan de planlegger og faktisk jobber med livsmestring rett før og etter en undervisningstime. Det fungerer derfor svært godt at læreren fyller ut en digital logg i forbindelse med en time, sier Brevik.

UNDERRAPPORTERING

EDUCATE har for øvrig registrert at mye av den undervisningen som skjer i klasserommene, kan falle inn under livsmestring, men uten at læreren nødvendigvis snakker med elevene om det. − Jeg tror vi vil kunne se en underrapportering når det gjelder i hvilken grad lærere trekker inn livsmestring i faget sitt. På den annen side vil det å delta i forskning rundt dette i seg selv kunne bidra til at lærerne blir mer bevisste på at mye av det de gjør i klasserommet, også kan sees som en del av undervisningen om livsmestring, sier hun.