Arbeidsplaner som alle forstår

Arbeidsplaner blir for tiden brukt i mange norske klasserom. I Elevundersøkelsen fra 2009 oppga over 60 prosent av elevene at de brukte slike planer. Man antar at en særlig viktig årsak til arbeidsplaners stigende popularitet er at de anses å være et godt pedagogisk verktøy for å fremme tilpasset opplæring i undervisningen.

Med utgangspunkt i data fra klasseromsstudier, har flere forskere de siste årene påpekt at arbeidsplaner i stor grad later til å styre lærerens undervisning og elevenes læringsarbeid (Klette, 2007a; Haug, 2007). Ikke minst er dette beskrevet som et betydningsfullt funn i videostudien PISA+ (Klette mfl., 2008). Et viktig aspekt ved arbeidsplaner som det har blitt satt relativt lite fokus på, er imidlertid hvilken rolle struktur og layout spiller i forhold til intensjonene med dette læringsverktøyet. Dette vil vi drøfte i denne artikkelen.

Vi stiller altså spørsmålet: Hvordan bør en arbeidsplan se ut? Argumentasjonen vår er i korthet at dersom arbeidsplanen skal fungere som et godt læringsverktøy, må den være forståelig for alle elever, ikke bare elever med høy lesekompetanse (Bergem & Dalland, 2010). Med utgangspunkt i konkrete arbeidsplaner fra PISA+­ prosjektet, vil vi diskutere noen viktige utfordringer knyttet til det å utforme arbeidsplaner som alle elever kan forstå.

Hva er en arbeidsplan?

Kort fortalt er en arbeidsplan et dokument som angir hvilke læringsaktiviteter elevene skal arbeide med i løpet av en bestemt periode. Planene gir ofte en beskrivelse av gjeldende læringsmål, hvilke arbeidsmetoder som skal brukes, samt hvilke vurderingsformer som skal benyttes for å konstatere om målene er nådd (Carlgren mfl., 2006; Moen, 2004). Mange arbeidsplaner er nivådelte, og elevene kan da velge hvilket nivå de skal arbeide med i de ulike fagene.

Dette valget kan tas i samråd med lærere eller foreldre. Ved noen skoler utarbeides planene i samarbeid med den enkelte elev, men det mest vanlige synes å være at det er lærerne som utfor­ mer disse, for eksempel innen teamet. Elevenes valgfrihet, og deres mulighet til å påvirke oppgaver, arbeidsmetoder og læringsmål, er følgelig svært varierende, ut fra hvilken modell som benyttes (Bø og Helle, 2002; Klette, 2007b; Moen, 2004). Alle arbeidsplaner benyttet i PISA+­klasserommene var for øvrig utarbeidet av lærere.

Det finnes ingen fast mal for arbeidsplaner og de varierer derfor med hensyn til struktur og layout. I vår artikkel er det altså særlig denne tematikken som diskuteres.

Utforming av arbeidsplaner

Når arbeidsplaner skal utformes, vil vi argumentere for at det er viktig å ta hensyn til følgende punkter:

• Informasjonsmengde
• Layout
• Antall læringsmål
• Antall oppgaver – differensiering
• Fagpresentasjon

Med utgangspunkt i arbeidsplaner fra PISA+­ studien vil vi nå drøfte disse fem punktene. Vi vil særlig relatere diskusjonen til én bestemt arbeids­ plan for en av de niendeklassene (9K) som deltok i denne studien. Underveis vil vi også komme med enkelte forslag til forbedringer med tanke på å gjøre arbeidsplaner mer lesevennlige for elevene.

Informasjonsmengde

I tillegg til å informere om læringsmål, arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og vurderingsformer, inneholder mange arbeidsplaner ulike beskjeder og påminnelser til elever og foreldre. Noen av de arbeidsplanene vi har gjennomgått, består derfor av opptil åtte tettskrevne sider! Elever må ha god lesekompetanse for å kunne orientere seg i slike omfattende planer.

Mange elever har dessverre ikke det, og arbeidsplanene vil da framstå som både uoversiktlige og vanskelig tilgjengelige. Spørsmål man bør stille seg er for eksempel: Bør man skille mellom arbeidsplan og informasjons­ brev for slik å redusere omfanget av planen? Er språket som benyttes unødvendig komplisert? Kan det forenkles uten at det går ut over det faglige presisjonsnivået?

Layout

Arbeidsplaner inneholder som regel en form for nivådeling/differensiering (1), en beskrivelse av læringsmål (2) og en oversikt over arbeidsoppgaver (3). Hvis arbeidsplanene preges av en uoversiktlig struktur, samt upresise overskrifter
og benevnelser, kan det være vanskelig å skille disse tre elementene fra hverandre.

Figur 1 viser naturfagdelen fra arbeidsplanen til klasse 9K. I figur 1 ser vi at de ulike nivåene i planen blir kalt Mål. Under overskriftene Mål 1 og Mål 2 følger så de gjeldende læringsmålene. Problemet med denne planen er at Mål også brukes som overskrift for de oppgavene elevene skal utføre i løpet av perioden. Når nivåer, læringsmål og oppgaveoverskrifter får samme betegnelse, vil det for mange elever være vanskelig å skille mellom disse tre elementene.

Selv om mange av arbeidsplanene inndeler læringsmål og oppgaver i relasjon til en tredelt nivåløype, observerte vi ofte at fagene innenfor en plan hadde ulik inndeling. Mens noen av fagene benyttet tredelte, vertikale kolonner for både mål
og oppgaver, brukte andre fag denne kolonneinndelingen bare for målene. Flere arbeidsplaner er på denne måten preget av en uregelmessig indre struktur. Figur 2 viser matematikkdelen fra arbeidsplanen til klasse 9K.

 

Natur og miljøfag 
Tema: Lys og liv, fotosyntesen 

Mål 1

Vite litt om energi.

Vite hva som er bladenes oppgave.

Vite litt om hvor plantene henter energien fra.

kunne forklare fotosyntesen ved hjelp av bildet nederst på side 299.

Mål 2

Mål 1 +:

kunne fotosyntesens kjemi.

Vite hvordan sammenhengen er mellom lyset og organismene i et økosystem.

 Arbeidsoppgaver: 
Mål 1:

lese side 293–305 Forsøk og fakta. Innleveringsoppgave:

Fullfør tokolonnenotatarket som blir utlevert tirsdag 20. sept. bruk egne ord i forklaringene.

Tegn tegningen nederst på side 299 og lag en forklaring av bildet med egne ord.

 

oppgavene gjøres på eget ark og leveres før høstferien.
Mål 2:

lese side 293–305 Forsøk og fakta.

Innleveringsoppgave:

Fullfør tokolonnenotatarket som blir utlevert tirsdag 20. sept. bruk egne ord i forklaringene.

Gjør oppgave 26 side 307.

 

oppgavene gjøres på eget ark og leveres før høstferien.

Kilder: Forsøk og fakta, http://www.energiveven.no/fotosyntesen.html

Figure 1 Utdrag av en arbeidsplan fra PISA+, naturog miljøfag, klasse 9K. 

I figur 2 er mål og arbeidsoppgaver for matematikkfaget inndelt i tre nivåer. Først er læringsmålene delt i tre nivåer, deretter opplyses det om felles arbeidsoppgaver før det til slutt gis oppgaver relatert til de tre nivåene. Ser en nøye etter, er nivåløypene for læringsmålene inndelt på en annen måte enn nivåløypene for arbeidsoppgaver.

Dette gir en ure­ gelmessig og rotete layout. Det blir vanskelig å følge valgt løype fordi inndelingen er skjev. Et annet aspekt ved denne arbeidsplanen er at mens matematikk­ delen har en tredelt nivåinndeling for både mål og oppgaver, har naturfagdelen en todelt nivåløype hvor arbeidsoppgavene er mer identiske (se figur 1).

Matematikk
Tema: Ligninger

Mål 1

Vite hva likhetstegnet, =, betyr.

Vite hva vi mener med en «ukjent». Klare å løse ligninger med et xledd.

klare å sette prøve på svaret.

Mål 2

samme som mål 1 + løse ligninger med flere enn ett x-ledd. Løse ligninger der x er multiplisert med et tall. Kunne løse enkle tekstoppgaver med ligning som løsningsmetode.

Mål 3

samme som mål 1 og 2 +

løse ligninger der x er dividert med et tall.
Arbeidsoppgaver: Dette skal alle gjøre: gå inn på skolens hjemmesider, på elever, på repetisjon og korte forklaringer, videre på vi på vindusrekka sine sider, gå på algebra, les hva som står om de 7 første emnene til venstre. Bruk disse sidene til å få en god måloppnåelse.

Mål 1

Gjør følgende oppgaver:

1.2 a, b – 1.3 a, c, e, – 1.5 a, c, f – 1.6 a,

c, e – 1.26 a, b, c, d, e, f – 1.31 a, c, e, g – 1.32 – 1.35 a

Mål 2

Gjør følgende oppgaver:

1.2 a, b – 1.5 b, d, f – 1.7 a, c ,e – 1.57 d, e –

1,58 – 1.59 – 1.60 a, c, e – 1. 63 a, c, 3.

Mål 3

Gjør følgende oppgaver:

1.2 a, b – 1.6 b, d, f – 1.8 a, d, e – 1.11 a,

b, c – 1.12 d, e, f – 1.77 a, b, c, d – 1.80

Figur 2. Utdrag av en arbeidsplan fra PISA+, matematikk, klasse 9K

Norskdelen av den samme arbeidsplanen er vist i figur 3. I likhet med matematikk benyttes det her en tredeling av målene, men i norsk er alle arbeidsoppgavene de samme, uansett nivå. Når det gjelder de andre fagene i denne arbeidsplanen, ble det i liten grad foretatt noen differensiering i form av nivåer.

Problemet med at de ulike fagene har så forskjellig struktur, er at planen blir uoversiktlig og dermed vanskeligere å tolke og forstå. Det vil derfor være en utfordring for lærerteamet/skolen å forsøke å komme til enighet om hvordan planen skal se ut, hvordan layouten skal være og hvordan eventuelle nivåløyper skal markeres.

Dersom man lykkes i å gi de ulike fagene det samme oppsettet i arbeidsplanen, det vil si en felles indre struktur, vil arbeidsplanen framstå som mer lesevennlig og forståelig for alle elever. Man bør også skille nivåløyper, læringsmål og arbeidsoppgaver fra hverandre begrepsmessig. Betegnelsen Mål bør kun brukes i tilknytning til aktuelle læringsmål, så får en heller finne andre benevnelser for oppgaver og løyper/nivåer.

Norsk  
Tema:  

Mål 1

kunne forklare hvordan en artikkel er bygd opp.

kunne skrive innledning til en artikkel.

Mål 2

I tillegg til mål 1:

kunne disponere en artikkel og forklare hvordan du tenker når du skal strukturere teksten. 

Mål 3

dette formulerer du selv! 
 Arbeidsoppgaver: lese s. 225-249 med hovedvekt på stoffet som omhandler «drøfting» og artikler oppgaver 7; (8) 9; 10; 11, 12-(jobbes mye med, skal leveres).  

Kilder: Pegasus, bruk aviser/blader og finn artikler du finner interessante.

Figur 3 Utdrag av en arbeidsplan fra PISA+, norsk, klasse 9K.

Antall læringsmål

Går vi tilbake til matematikkdelen av arbeidsplanen for klasse 9K (figur 2), ser vi at nivå 2 inne holder alle læringsmålene fra nivå 1, pluss tre nye mål. Videre inneholder nivå 3 alle læringsmålene fra nivå 1 og nivå 2, pluss et eget mål for nivå 3. Her er det altså formulert spesifikke læringsmål for de ulike nivåene, hvilket i utgangspunktet er bra. Det er imidlertid et spørsmål om ikke målene bør spesifiseres for hvert nivå. I denne planen må elevene forholde seg til læringsmål fra nivåer de selv ikke har valgt. Et annet viktig aspekt er antallet læringsmål.

Er det gunstig at noen elever, spesielt de som har valgt nivå 3, skal forholde seg til seks eller sju læringsmål i ett bestemt fag i løpet av to uker? Opereres det med et tilsvarende antall lærings­ mål i de andre fagene, kan elever ende opp med å skulle tilegne seg 30 til 40 læringsmål i løpet av en periode! To til tre læringsmål per fag er nok mer ideelt.

I tillegg bør man vurdere om elever som arbeider på nivå 2 og 3 trenger å tilegne seg absolutt alle læringsmålene som gjelder for nivå 1. Kanskje bør de heller bli utfordret med færre og mer avanserte læringsmål? Ettersom det skal være enkelt for elevene å holde oversikten over hvilke læringsmål som gjelder i hvert fag, er det, som tidligere nevnt, også viktig å reflektere over plasseringen av disse i selve planen.

Antall oppgaver – differensiering

Mange arbeidsplaner er inndelt i tre nivåer, men ofte er forskjellen mellom disse nivåene kun knyttet til mengde oppgaver og ikke type oppgaver.

Med dette mener vi at elever som jobber på nivå 2 eller 3, bare tilbys flere oppgaver av samme type og samme vanskegrad som elevene på nivå 1. Selv om mengdetrening innenfor noen fag kan være viktig, bør ikke forskjellen mellom de ulike nivåene bare bestå i antall oppgaver. Som nevnt i avsnittet over er det viktig at elever som har valgt nivå 2 eller nivå 3, også blir utfordret med mer avanserte oppgavetyper og problemstillinger.

Faginformasjon

Punkt 5, oversiktlig faginformasjon, er i likhet med punkt 1 og 2 knyttet til arbeidsplanens lesbarhet. Mange arbeidsplaner har informasjon tilhørende ett bestemt fag spredt over to sider. Det betyr for eksempel at fagoverskrifter står på en side, mens nivåinndeling, læringsmål, oppgaver og eventuelt annen informasjon følger på neste. En slik oppdeling blir for mange elever både rotete og uoversiktlig og kan gjøre det vanskelig å finne frem til relevant informasjon, samt følge egen nivåløype.

Vi mener derfor det er viktig at all informasjon om et bestemt fag presenteres på samme side. For å oppsummere vår argumentasjon: En arbeidsplan preget av mye tekst, en uregelmessig indre struktur og rotete layout kan framstå som vanskelig tilgjengelig for mange elever.

Spesielt kan elever med svak lesekompetanse få problemer med å forstå hva de skal gjøre. Et høyt antall læringsmål og endeløse kolonner med oppgaver kan også svekke elevenes læringsmotivasjon. Med forholdsvis enkle grep kan dette forbedres. Vi håper at de fem punktene vi her har drøftet, kan inspirere til debatt om arbeidsplanens innhold og struktur, slik at den kan fungere bedre som læringsverktøy for alle elever.

Forfatteravatar

Cecilie Dalland

Cecilie Dalland er for tiden stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Hennes Phd-arbeid er knyttet til elevers strategier ved bruk av arbeidsplaner. Hun har tidligere skrevet en masteroppgave om utforming av arbeidsplaner, formulering av læringsmål og læreres målfokus i undervisningen. Hun har ti års undervisningserfaring fra grunnskolen i Oslo.

Forfatteravatar

Ole Kristian Bergem

Ole Kristian Bergem, Ph.d, er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (Ils) ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i flere av de store forskningsprosjektene som har ligget under dette instituttet, som PISA+, TIMSS og PISA. Bergem har flere års undervisningserfaring fra grunnskolen.

Litteraturhenvisninger

Bergem, O. K., og Dalland, C. (2010). Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva g jør vi? Oslo: Universitetsforlaget.

Bø, I. og Helle, L. (2002). Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Carlgren, I., Klette, K., Myrdal, S., Schnack, K. og Simola, H. (2006). Changes in Nordic Teaching Practices: From individualised teaching to the teaching of individuals. Scandinavian Journal of Educational Research. Vol. 50, No. 3, 301–326.

Elevundersøkelsen (2009). Elevene svarer. Analyse av Elevundersøkelsen 2009. Utdanningsdirektoratet.

Klette, K. (2007a). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 91, 344­358. 

Klette, K. (2007b). Arbeidsplaner som læringsverktøy – utfordringer og dilemmaer. Bedre skole, 4, 41­43.

Klette, K., Lie, S., Ødegaard, M., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K. & Roe, A. (2008). PISA+:Lærings- og undervisningsstrategier i skolen. Oslo: Norges forskningsråd.

Moen, K. G. (2004). Nye arbeidsplaner for den aktive elev. Otta: KGM­Produktions.

Haug, P. (2007). Begynnaropplæring og tilpassa undervisning – kva skjer i klasserommet? Bergen: Caspar     Forlag AS.