Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt. Det er også barns undersøkelser av spor i snø, landskap i sandkassa og å dra på kvister og greiner.

Hvilken plass har materialer i barnehagens pedagogiske virksomhet, og hvordan blir materialer forstått i skapende sammenhenger? I denne artikkelen diskuteres materialforståelser med utgangspunkt i rammeplanen og nyere barnehageforskning om og med materialer i barnehagen. Men først: Hvor ble det av forminga i barnehagen?

ET FAG UTEN NAVN

Forming som fagbenevnelse og virksomhet har lange tradisjoner både i barnehagen og i barnehagelærerutdanninga, men er borte som benevnelse fra barnehagens rammeplanen (; ).

Forming er jo en del av kunnskapsområdet  tenker du kanskje, og i din barnehage har dere jo ofte forming – så hva er problemet? Et fag uten navn kan fort bli et usynlig fag, et fag med en historie som kan gå i glemmeboka. Jeg vil hevde at forming som fag (eller fenomen) i barnehagen er helt grunnleggende i barns hverdagsliv, lek og kunnskapsproduksjon. Jeg vil også hevde at forming inngår i ALLE barnehagens fagområder, og at forming er mye mer enn det mange tror.

Kunst, kultur og kreativitet

Det gamle fagbegreper forming, nå fag X i rammeplanen, har slik jeg forstår det, en iboende dobbelthet. Det handler om å forme noe og om å bli formet av noe. Barn som former i leire, blir også formet av leira. Å forme i materialer er transformative, forvandlende kunnskapsprosesser og kommer til uttrykk gjennom de fysiske materielle formene som skapes, men også som kroppslige og sanselige spor som legger seg til, lag på lag, i våre alltid pågående læringsprosesser. Ikke målbar, men elementær kunnskap for å leve i en verden omgitt av materie, materialer og ting.

OM MATERIALER I RAMMEPLANEN

I generell del av rammeplanen står det at barnehagen skal introdusere barn for nye materialer og legge til rette for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer. I beskrivelsen av kunst, kultur og kreativitet står det at barn skal ha tilgang på og bruke materialer, «… som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer» (). Innen antall, rom og form skal barn møte naturmaterialer (), og innen natur, miljø og teknolog skal barn lage konstruksjoner av ulike materialer (). Med unntak av naturmaterialer sier ikke rammeplanen noe om hvilke materialer barn bør møte i barnehagen. Så hvem bestemmer, og hvilke premisser legges til grunn for valg av materialer? Hvordan skal barnehagelæreren tenke om materialer knyttet til progresjon, lekende og estetiske uttrykksformer? Rammeplanen sier heller ikke noe om alle de materialene barna selv finner og utforsker.

Så hvordan blir materialer forstått i barnehagen?

MATERIALER IFØLGE GOOGLE

Når jeg søker på «forming i barnehagen», dukker det opp mange fargerike bilder fra ulik formingsvirksomhet med maling, fjær, paljetter, knapper, plastelina, blader og påskepynt. Det er få treff på tre, tekstiler, leire og ull. Når jeg søker på «materialer i barnehagen», kommer det opp bilder av diverse gjenbruksmateriale og noe naturmateriale. Gjenbruksmaterialer som i stor grad benyttes til dekorative uttrykk. Materialer som i seg selv ikke er transformerbare for barn, og som derfor har begrensninger fordi det er ting som knapper, korker, skruer, beger og konger. Av naturmaterialer finnes det eksempler på anvendelse av kongler, steiner og pinner. Når jeg søker på «leire i barnehagen», dukker det en del eksempler på at leire brukes i barnehagen, men også plastelina.

Søker jeg på «tekstil i barnehagen», er det stort sett bilder fra garderober og glemmekasser. Søker jeg på «tre i barnehagen», er det nesten ingen treff, men på «pinner i barnehagen» og «planker i barnehagen» dukker det opp bruk av pinner i skapende prosesser og planker i ulike konstruksjoner, som veier og snekkerverksted. Jeg finner til og med en naturbarnehage hvor barn og ansatte sammen lager kano.

BRUKER LITE TRE, LEIRE OG TEKSTILER

Det er manglende forskning på materialer i skapende prosesser i barnehagen. I 2005 gjennomførte jeg en mindre kartleggingsundersøkelse i samarbeid med 60 studenter i praksis om hvilke materialer de registrerte i bruk i barnehagen i løpet av en praksisperiode på åtte uker. Kartleggingen viste at tradisjonelle materialer innen formingsfaget, som tre, leire, metall og tekstiler, i liten eller ingen grad ble observert i bruk. Det studentene observerte, var tegnesaker og materialer for maling, glitter, fjær og plastelina (), ikke ulikt mine googlefunn. Dette samsvarer også med en intervjuundersøkelse gjort med en gruppe barnehagelærere noen år etter ().

Gjennom forskningsprosjektene GoBan og Blikk for barn kommer det frem at det er utfordringer med lekemateriell i barnehagen. Det er ofte nok materiell, men ikke tilgjengelig nok (Os & Winger, 2019). I disse prosjektene er lekmateriell en samlebetegnelse for , lekmateriell, instrumenter, leker, digitale verktøy og konstruksjonsmateriell. Når alt samles i en kategori, blir det vanskelig å lese ut hva studien faktisk viser om materialer i skapende formingsprosesser.

Jeg bruker ikke begrepet formingsmateriell, men formingsmaterialer fordi begrepet materiell i for stor grad leder forståelsen mot definert materiell/halvfabrikatene som plastøyne, isoporkuler, paljetter og plastperler.

VI VET FOR LITE OM MATERIALER

I et annet forskningsprosjekt, EnCompetence, er det forsket på barns lek med materialer knyttet til frilek inne og ute i barnehagen. Forskerne har sett på hvordan barn leker med blant annet planker, plastkasser og dekk. Funn viser at der det er løse materialer og ting, der er det lek (). Funn fra disse prosjektene sier noe om materiell og ting i barnehagen, men lite om materialer i formingssammenheng.

Forskningen peker på noen tendenser i de barnehagene som er valgt ut for undersøkelser. Det kan være annerledes i din barnehage, men jeg konkluderer med at vi vet for lite om hvilke materialer det formes med i barnehagen. Og vi vet for lite om hva forming i barnehagen kan være. Forming i barnehagen er mer enn organisert bordaktivitet med maling og påskepynt. Forming i barnehagen er også barns undersøkelser av spor i snø, farger i blader, undersøkelser av lys/skygge-virkninger, steiner i lomma, landskap i sandkassa, vann og sand, løfte, bære, dra på kvister og greiner. Forming handler om å undersøke og eksperimentere med et mangfold av materialer for å se hva som skjer, lytte og finne ut hva noe kan bli.

FORMING ER Å UTFORSKE

Gjennom mitt pågående doktorgradsprosjekt Materialpoetiske øyeblikk. En  studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen forsker jeg på hva som oppstår i eksperimentelle materialprosesser, med de yngste barna i barnehagen. Jeg undersøker materialer i store mengder og formater inne på gulvet og ute i barnehagen. Dette er blant annet leire, tre i form av pinner, greiner og ved, ull og tekstiler. Store mengder og formater inviterer til andre formingsprosesser på gulvet, enn med små formater og mengder sittende på stoler rundt et bord. Og ute spiller omgivelsene inn på de eksperimentelle materialprosessene, vær, vind og landskap virker med. Utforskning av ullas letthet i vind, spor i snø etter sko og pinner og leiremaling på stein. Forming med de yngste i barnehagen handler om å utforske og eksperimentere med materiale, ikke lage formingsprodukter. Det handler om å bli kjent med materialer, å undersøke hva materialer gjør i verden, og om egne materielle spor.

A/r/tografi er en kunstbasert forskningsmetode hvor forskeren inntar tre sammenvevde perspektiver i sin forskerrolle. A/artist (kunstner), R/researcher (forsker) og T/teacher (lærer). Metoden er utviklet for å forske i pedagogiske kontekster med kunstneriske innganger.

MATERIALKUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Materialkunnskap er vesentlig kunnskap for framtida, slik det har vært gjennom hele menneskets historie. For en levelig fremtid må vi produsere mindre, kaste mindre, fordele bedre og forstå våre handlingers virkninger på naturen som et økosystem vi også er en del av. Bærekraftig utvikling er en del av barnehagens verdigrunnlag, og i formingssammenheng handler det om mer enn gjenbruksmaterialer. Det handler også om å tenke forming med fornybare materialer, jordmaterialer som vi alltid har brukt – leire, trevirke, planter, stein, skinn og ull. Gjennom skapende handlinger med materialer får barn kunnskaper og opplevelser om og med materialer, og de kan inngå i sympatiske relasjoner med sine materielle omgivelser (). Kunnskap om materialer er kunnskap om verden. Materialkunnskaper for framtida kan vi finne ved å nøste i formingsfagets historiske røtter, både i barnehagen og i håndverkstradisjoner i en felles kulturarv. Men da må vi holde fast ved formingsfaget i barnehagen og i utdanninga, og ikke miste det av syne – som et fag X.

Litteraturhenvisninger

BJØRNESTAD, E. & Os, E. (2018) Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R, European Early Childhood Education Research Journal, 26:1, 111-127, DOI: 10.1080/1350293X.2018.1412051

CARLSEN, K. (2015). Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur. Åbo: Åbo Akademis förlag

CARLSEN, K. (2019). Materialenes identiteter – om å skape forbindelser i økologiske utforskningsprosesser. I Carlsen, K. (red.) Bærekraftig pedagogikk – etikk, estetikk, økologi. Skien: Norsk Reggio Emilia Nettverk

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fra https://www.udir.no

OBEE, P., Ellen Beate Hansen SANDSETER, E.B.H., & HARPER, N. J. (2020) Children’s use of environmental features affording risky play in early childhood education and care, Early Child Development and Care, DOI: 10.1080/03004430.2020.1726904

WATERHOUSE, A-H. L., (2005). Hva er egnede formingsmaterialer i barnehagen? Barnehagefolk nr. 3 s. 6–11

WATERHOUSE, A-H. L., (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget